![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/standard_Sami_flag.svg_.png?resize=366%2C272&ssl=1\")
<\/p>\n<\/p>\n
6. februar feires samenes nasjonaldag<\/a> i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har ogs\u00e5 navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet som fant sted i Trondheim 6. februar 1917. For f\u00f8rste gang m\u00f8ttes samer fra svensk og norsk side for \u00e5 arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt p\u00e5 Samekonferansen i 1992, og ble feiret for f\u00f8rste gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.<\/p>\n Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark\u00a0<\/strong><\/p>\n Foredrag av Ingjerd Tjelle<\/p>\n Torsdag 9. februar kl. 18.00 p\u00e5 S\u00f8r-Varanger bibliotek – arrangementet str\u00f8mmes direkte \u00e5pent for alle. Vi oppfordrer bibliotekene i Troms og Finnmark til \u00e5 str\u00f8mme arrangementet direkte. For de som ikke har mulighet da er det anledning \u00e5 vise opptaket i sitt bibliotek inntil en uke etter.<\/p>\n Str\u00f8mmes fra S\u00f8r-Varanger biblioteks facebook-side: (Sendingen begynner ca. 8 min p\u00e5 videoen) https:\/\/www.facebook.com\/events\/490959306555454?ref=newsfeed<\/a><\/p>\n <\/p>\n Ingjerd Tjelle holder foredraget p\u00e5 Balsfjord folkebibliotek<\/strong><\/a> 2. februar kl. 18.00 og Troms\u00f8 bibliotek- og byarkiv<\/strong> <\/a>3. februar kl. 13.00.<\/p>\n Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet \u00e5 snakke spr\u00e5ket sitt. Det handler om tap og skam, men ogs\u00e5 om et skoletilbud i rask forbedring.<\/p>\n Ingen andre steder i Europa ble det over en s\u00e5 kort periode bygget s\u00e5 mange skoleinternater som i Finnmark. Noe av \u00e5rsaken var \u00f8nsket om \u00e5 fornorske de samiske, kvenske og finske barna i Finnmark, \u00e5 bygge nasjonen Norge, og \u00e5 markere norsk suverenitet i grenseomr\u00e5dene mot Finland og Russland.<\/p>\n Journalist, forfatter og formidler Ingjerd Tjelle har gjort et grundig og omfattende arbeid med \u00e5 dokumentere ulike sider ved denne viktige delen av Finnmark historie. Boka gir et bredt bilde av livet p\u00e5 internatskolene og om bakgrunnen for hvorfor internatene ble bygd.<\/p>\n B\u00f8ker om livet p\u00e5 internatene:\u00a0<\/strong><\/p>\n Laestadius, A.: Straff<\/a> (2023)<\/p>\n Tjelle, I.: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark<\/a> (2022)<\/p>\n Nedrejord, K.: Lappj\u00e6vel!<\/a> (2020) (finnes i Bookbites)<\/p>\n Solstad, R.: I for internatunge<\/a> (2019) (finnes i Bookbites)<\/p>\n Nedrejord, K.: Internert<\/a> (i Samtidsdramatikk 2017)<\/p>\n Nordlund, H.: \u00c5rdd\u00e5 – vid tr\u00e4dgr\u00e4nsen<\/a> (2016)<\/p>\n Eira, J. E.: Jeaggejogas mearariikii<\/a> (2011)<\/p>\n Tjelle, I.: Bortsendt og internert – m\u00f8ter med internatbarn<\/a> (2000) (tilgjengelig i NB Nettbiblioteket)<\/p>\n Vars, E. M.: K\u00e1tj\u00e1 – roman fra samisk milj\u00f8 -for ungdom i alle aldre<\/a> (1988) (tilgjengelig i NB nettbiblioteket)<\/p>\n Vars, E. M. : K\u00e1tj\u00e1<\/a> (1986) nordsamisk tekst \/K\u00e1tj\u00e1 – rom\u00e1na<\/a> (2020) nyutgivelse (tilgjengelig i NB – nettbiblioteket)<\/p>\n <\/p>\n H\u00f8r foredraget av historiker K\u00e5re Rau\u00f8<\/a><\/p>\n Cand. philol. K\u00e5re Rau\u00f8 foredrar om samiske utflyttere fra Torne lappmark som p\u00e5 1700-tallet slo seg ned i Midt-Troms og ryddet g\u00e5rder i marka. Det er spesielt flyttinga i tidsrommet 1760 til 1800 Rau\u00f8 setter s\u00f8kelys p\u00e5.<\/p>\n Drivkrafta bak utflytting og nyetablering synes f\u00f8rst og fremst \u00e5 kunne knyttes til vanskelige \u00e5r i reindrifta, b\u00e5de p\u00e5 grunn av v\u00e6rmessige vanskelige forhold, sykdom p\u00e5 reinsdyrene og flere grasserende koppeepidemier i lappmarkene.<\/p>\n K\u00e5re Rau\u00f8 forteller om strabasi\u00f8se \u00e5r, men ogs\u00e5 om livskraft og vilje til overlevelse.<\/p>\n Rau\u00f8 har hovedfag i historie, med samisk flytting fra Torne lappmark til kysten av Troms som spesialfelt. Hans hovedfagsoppgave Fra Torne\u00e5 Lappmark til W\u00e4stersi\u00f6n. Samiske flytninger 1590 \u2013 1800<\/em> kan fjernl\u00e5nes fra UiT Norges arktiske universitet. Rau\u00f8 har bakgrunn som l\u00e6rer og museumsbestyrer.<\/p>\n Foredraget er skrevet p\u00e5 bestilling av Senja bibliotek og st\u00f8ttet av Troms og Finnmark fylkesbibliotek og Regionalt biblioteksamarbeid i Midt-Troms.<\/p>\n Foredraget er ogs\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 Senja biblioteks nettside<\/a>.<\/p>\n <\/p>\n Valkeap\u00e4\u00e4s debutbok, \u00a0Helsing fr\u00e5 Sameland \u2013 politisk pamflet<\/a> ble gitt ut p\u00e5 nytt av Pax forlag i 2022. Den ble f\u00f8rst gitt ut p\u00e5 finsk i 1971.<\/p>\n Sigbj\u00f8rn Sk\u00e5den oppfordret i sitt k\u00e5seri Helsing fr\u00e5 Sameland (2022) at boka burde bli gitt ut p\u00e5 nytt. Det blir ny anledning til \u00e5 med seg Sk\u00e5dens k\u00e5seri i uke 6. Den blir lagt ut digitalt og er tilgjengelig for alle hele uke 6.<\/p>\n K\u00e5seri om \u00a0Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4<\/a> hvor Sigbj\u00f8rn Sk\u00e5den<\/a> bruker hans f\u00f8rste bokutgivelse Helsing fr\u00e5 Sameland<\/i>, opprinnelig utgitt p\u00e5 finsk i 1971. Boka beskriver hvordan samenes rettigheter til land og vann er truet. I tillegg beskrives endringer i naturen under p\u00e5virkning av storsamfunnets vekst. Sk\u00e5den ser Valkeap\u00e4\u00e4s tanker fra 1970-tallet i lys av dagens oppmerksomhet rundt forvaltning av naturressurser, b\u00e6rekraft og samefolkets kamp for bevaring av egen kultur og livsvilk\u00e5r. Opprinnelig holdt som innledning til en panelsamtale om Valkeap\u00e4\u00e4 p\u00e5 Ordkalotten 2021. (ca. 10 min.)<\/p>\n H\u00f8r Sigbj\u00f8rn Sk\u00e5dens k\u00e5seri om Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4 <\/a>(22 min.)<\/p>\n For de som er i Troms\u00f8 9. februar er det mulig \u00e5 f\u00e5 med seg:<\/p>\n Torjer A. Olsen presenterer \u00abHelsing fr\u00e5 Sameland\u00bb av Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4<\/a><\/p>\n Torsdag 9\/2-kl. 20.00, Framsentret, Troms\u00f8<\/p>\n Lisa Monica Aslaksen<\/a> turnerer i Midt-Troms med foredrag om samiske stedsnavn.\u00a0<\/span><\/p>\n Har du noen gang tenkt p\u00e5 hva det samiske navnet Geatkej\u00e1vri betyr? P\u00e5\u00a0kartet st\u00e5r det p\u00e5 norsk Fjellfroskvatnet. \u00a0Eller hva med Devddesj\u00e1vri eller D\u00f8desvatnet p\u00e5 norsk. Betyr navnene det samme p\u00e5 samisk og norsk? Aslaksen gir en innf\u00f8ring til samiske stedsnavn i det flerspr\u00e5klige Troms og Finnmark. Vi skal se p\u00e5 samiske stedsnavn i ett historisk blikk og frem til i dag. Hun formidler historiene som ligger bak de samiske stedsnavnene og hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 ta vare p\u00e5 samiske stedsnavn. <\/span><\/p>\n Lisa har jobbet med samiske stedsnavn i 11 \u00e5r p\u00e5 Sametinget og jobber i dag som Universitetslektor og underviser i samisk litteratur og kulturhistorie, deriblant samiske stedsnavn.<\/span><\/p>\n Turneplan<\/strong>:\u00a0 6\/2 kl. 1800 – Kulturklynga H\u00f8gtun, M\u00e5lselv. 7\/2 kl. 1800 – Bardu bibliotek. 8\/2 kl. 1900 – S\u00f8rreisa bibliotek. 9\/2 kl. 1900 – Senja bibliotek. 10\/2 kl. 1800 – Dyr\u00f8y bibliotek<\/span><\/p>\n Turneansvarlig er Regionalt biblioteksamarbeid i Midt-Troms.<\/p>\n Samenes nasjonaldag 6. februar markeres i bibliotekene i Troms og Finnmark:<\/strong><\/p>\n Ibestad<\/a>, Harstad<\/a>, M\u00e5lselv<\/a>, Balsfjord<\/a>, Storfjord,<\/a>\u00a0Kj\u00f8llefjord<\/a>,<\/p>\n Program samisk kulturuke i Bod\u00f8 2023:<\/a><\/p>\n I samarbeid med Sametingets bibliotek, Stormen bibliotek og Stormen Samiske Senter arrangeres presentasjon av nye b\u00f8ker om lulesamisk duodje med forfatterne Lilian Urheim og Berit Kristine Guvs\u00e1m sammen med forlaget Davvi Girji 9.2.kl 18.<\/a><\/p>\n Samenes nasjonaldag 2023 – Program for feiringen p\u00e5 \u00c1rran julevs\u00e1me guovd\u00e1sj\/lulesamisk senter<\/a><\/p>\n Arrangement med Sametingets bibliotek i Hamar\u00f8y i samisk uke 2023:<\/a><\/p>\n Lesestund for barn p\u00e5 Drag bibliotekfilial\u00a0 med forfatteren Samuel G\u00e6lok som leser fra sin nyeste bok «Virok ja B\u00e1jska» 8.2. kl 11.30.<\/p>\n Presentasjon av nye b\u00f8ker om lulesamisk duodje med forfatteren Lilian Urheim og forlaget Davvi Girji. 8. 2. p\u00e5 \u00c1rran kl 18.<\/p>\n Strikk og lytt -kaf\u00e9 med forfatteren Harrieth Aira som leser fra sin nye bok «Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse» 9.2. p\u00e5 Hamar\u00f8y bibliotek kl 19.<\/p>\n Ellos eatnu \/ La elva leve – spillefilm om Alta-saken<\/strong><\/p>\n Litteratur om Altakampen<\/strong><\/p>\n Somby, N. A.: I ulvens time <\/a>(2022)<\/p>\n Somby, N. A.: Gumppe diimmus<\/a> (2016)<\/p>\n Nilsen, A.: Altakampen – milj\u00f8kampens st\u00f8rste folkereisning<\/a> (2019)<\/p>\n John T. Solbakk: \u00c1ltt\u00e1-Guovdageainnu stuimmi birra\/Kampen om Alta-Kautokeino elva<\/a> (2010)<\/p>\n Hjorthol, L. M. : Alta – kraftkampen som utfordret statens makt<\/a> (2006)<\/p>\n Dalland, \u00d8. Altakr\u00f8nike<\/a> (1994) tilgjengelig i nettbiblioteket<\/p>\n Dalland, \u00d8.: Demningen – en Altasaga<\/a> (1989) tilgjengelig i nettbiblioteket<\/p>\n Hansen, J. D.: Stormen om Stilla<\/a> (1981) tilgjengelig i nettbiblioteket<\/p>\n Samisk mot – norsk hovmod<\/a> (1981) tilgjengelig i nettbiblioteket<\/p>\n Alta-bilder – 12 \u00e5rs kamp for Alta-Kautokeinovassdrage<\/a>t (1981)<\/p>\n Alta-aksjonen<\/strong> <\/a>(Hele historien, Podkast – 3 episoder, NRK Radio)<\/p>\n Historien om det samiske flagget:\u00a0Sameflagget<\/a><\/strong>\u00a0(SNL)<\/p>\n Ressurssider om samenes nasjonaldag<\/strong>: <\/p>\n I denne portalen kan du s\u00f8ke og bla i digitalt arkivmateriale fra hele Europa knyttet til samer og det samiske.<\/p>\n Podkaster:<\/strong><\/p>\n S\u00e1pmi<\/a><\/strong> (podkaster og annet innhold om samer eller p\u00e5 samiske spr\u00e5k p\u00e5 NRK Radio) Inneholder blant annet podcastserien Samenes historie<\/a><\/strong> (Norgeshistorien fra et samisk perspektiv. Hvordan ble samisk kultur til? Hvordan overlevde den press fra staten og storsamfunnet? Hvordan ble samer et urfolk? )og Gozuid alde<\/a>\u00a0<\/strong>( hvor Ella Marie Isaksen H\u00e6tta og Sajja Solbakk samtaler med unge samer om aktuelle og gjerne tabubelagte temaer. De \u00f8nsker \u00e5 medvirke til mer \u00e5penhet i S\u00e1pmi. Den kan ogs\u00e5 ses i tekstet versjon i NRK TV<\/a>).<\/p>\n Samesystrar<\/strong><\/a> (Podkast av Anne-Marja Persson<\/a> som hedrer og l\u00f8ftrer frem sterke samisk kvinner. Persson i samtale med blant andre forfatterne Stina Inga<\/a>, Elin Anna Labba<\/a> og Anne Wuolab<\/a>)<\/p>\n RiddoDuottarMuseat<\/a> <\/strong>(Museumspodkast)<\/p>\n Filmer:<\/strong><\/p>\n Sapmifilm<\/a><\/strong>\u00a0(streamingtjeneste laget av ISFI for samiske filmer. 59 NOK i m\u00e5neden)<\/p>\n Filmbib<\/a>\u00a0<\/strong>(filmer p\u00e5 samisk spr\u00e5k eller relatert til samer i Filmbib. Gratis for alle med Nasjonalt l\u00e5nekort)<\/p>\n Filmrommet<\/strong> <\/a>(Samiske filmer i Filmrommet – str\u00f8mmetjeneste for skoler og bibliotek)<\/p>\n NRK<\/a> Samisk<\/strong> (TV-programmer og filmer p\u00e5 samisk eller relatert til samer i NRK sitt arkiv – inneholder blant annet dokumentarfilmene:<\/p>\n Oldemors lue<\/a> – <\/strong>Pasviksamenes land og folk er splittet mellom tre stater. N\u00e5 vil Venke sy konelua oldemora bar. Da er ringen sluttet. Verden skal vite at vi finnes. Historja Marakatt \u2013 Stygn for Sapmi<\/a> <\/strong>(Sm\u00e5 sting maner fram samisk historie og mytologi. Britta Marakatt-Labba har kunst som v\u00e5pen, og hennes st\u00f8rste kamp st\u00e5r n\u00e5 \u2013 mot klimaendringene. 59 min.)<\/p>\n Kautokeinooppr\u00f8ret<\/strong><\/a> (I flere hundre \u00e5r har samer bodd p\u00e5 vidda sammen med sine reinsdyr. N\u00e5 er moderne tider i ferd med \u00e5 innta den avsidesliggende landsbyen Kautokeino. Spillefilm. 1 t, 31 min.)<\/p>\n Vi lover et helvete<\/strong> <\/a>(Ny serie i NRK – filmet i Troms\u00f8 og Alta i 2021. \u00a0Klimaskeptikeren Daniel og\u00a0 milj\u00f8aktivisten Elin forelsker seg dypt p\u00e5 tross av forskjellig politisk st\u00e5sted og ulik kulturell bakgrunn. Etter hvert er de villige til \u00e5 ofre alt for \u00e5 kunne v\u00e6re sammen.)<\/p>\n SVT Play<\/a><\/strong> (Samisk innhold i SVT Play. Inneholder blant andre dokumentaren Gravplundrarna<\/a> <\/strong>(2021))<\/p>\n Videogalleri Nordlige folk<\/a><\/strong> (Inneholder blant annet filmer om hvordan man lager rognbollesuppe, bl\u00f8dp\u00f8lser og blodpannekaker. )<\/p>\n <\/p>\n Sametingets lesekampanje<\/strong><\/p>\n Loga munnje! L\u00e5g\u00e5 munji! Lohk munnjien! Les for meg!<\/a> <\/strong>(Sametingets biblioteks lesekampanje i samarbeid med foreningen !les ). Kommuner i Troms og Finnmark som har bestilt\u00a0 lesekampanjen er Alta, Porsanger, Karasjok, Nordkapp, S\u00f8rreisa og Tjelsund.<\/p>\nArrangement i folkebibliotekene<\/strong><\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Internatliv-Ingjerd-Tjelle.png?resize=364%2C193&ssl=1\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/thumbnail_20230131_211637.jpg?resize=169%2C300&ssl=1\")
Om samisk tilflytting til Senja og Midt-Troms p\u00e5 1700-tallet <\/strong>– og om korss\u2019n gryllefj\u00e6ringen K\u00e5re blei interessert i samisk historie (43 min.)<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/Helsingfrasameland.jpg?resize=119%2C163&ssl=1\")
Nils-Aslak V\u00e4lkeap\u00e4\u00e4: Helsing fr\u00e5 Sameland<\/strong><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/helsing-fra-sameland-174x300.jpg?resize=91%2C157\")
Sigbj\u00f8rn Sk\u00e5den \u2013 Helsing fr\u00e5 Sameland <\/b><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/326122976_580504903522435_4979874279941633695_n.jpg?resize=158%2C198&ssl=1\")
Samiske stedsnavn<\/strong><\/p>\n
\n<\/span><\/p>\nArrangement i lulesamisk omr\u00e5de<\/strong><\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/MER20210066_64662.jpg?resize=200%2C300&ssl=1\")
3. februar har Ola Gi\u00e6vers kritikerroste spillefilm Ellos eatnu\/La elva leve<\/a> norgespremiere. Alta-saken<\/a> er tema i filmen.\u00a0 Ella Marie H\u00e6tta Isaksen<\/a> spiller hovedrollen som Ester. Hun flytter til Alta h\u00f8sten 1979 og begynner i sin f\u00f8rste jobb som l\u00e6rervikar. For \u00e5 passe inn i kollegiet holder hun sin samiske bakgrunn skjult. Esters fetter er sameaktivist og deltar i demonstrasjonene mot det planlagte vannkraftverket i Altaelva. N\u00e5r Ester blir med ham til protestleiren starter hennes oppv\u00e5kning og reise ut av skammen. Hun kaster seg inn i en konfliktfylt kamp for bevaring av elva og for retten til \u00e5 v\u00e6re seg selv.<\/p>\nDigitale ressurser<\/strong><\/h2>\n
\nSamenes nasjonaldag\u00a0<\/a>\u2013 Sj\u00f8sameportalen, Nordlige folk
\nNasjonaldag og nasjonale symboler<\/a> \u2013 Sametinget
\nSamenes nasjonaldag<\/a>\u00a0(fn.no)
\nTips til 6. februar i skole og barnehage<\/a> (Gaavnoes – s\u00f8rsamisk digitalt)
\nSamenes nasjonaldag – liste over ressurser som omhandler samenes nasjonaldag 6. februar<\/a> (Ovttas.no)<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/Nuohtti_logo_WEB_RGB.png?resize=91%2C88&ssl=1\"){kind=logo}
Nuohtti<\/strong><\/a> – s\u00f8keportal for samisk arkivmateriale<\/p>\n
\nV\u00e5rt land – v\u00e5r kamp<\/strong><\/a> – S\u00e5 lenge det finnes samisk land vil det finnes et samisk folk. Men som mange urfolk m\u00e5 samer i Finland kjempe for sitt land og sin eksistens.
\nRah\u010dan – Ellas oppr\u00f8r<\/strong><\/a> – Den samiske artisten Ella Marie rives mellom bylivet i Oslo og r\u00f8ttene i Finnmark. Hun bestemmer seg for \u00e5 forlate byen for \u00e5 redde Repparfjord.<\/p>\n