{"id":18515,"date":"2023-05-31T13:42:46","date_gmt":"2023-05-31T11:42:46","guid":{"rendered":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/?p=18515"},"modified":"2023-05-31T14:16:38","modified_gmt":"2023-05-31T12:16:38","slug":"andreas-klein-early-modern-knowledge-about-the-sami-a-history-of-johannes-schefferus-lapponia-1673","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/2023\/05\/31\/andreas-klein-early-modern-knowledge-about-the-sami-a-history-of-johannes-schefferus-lapponia-1673\/","title":{"rendered":"Andreas Klein: Early Modern Knowledge about the S\u00e1mi &#8211; A History of Johannes Schefferus&#8217; Lapponia (1673)"},"content":{"rendered":"<p><img data-recalc-dims=\"1\" loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-18516 alignleft\" src=\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/early-modern-knowledge-about-the-sami.jpg?resize=200%2C300&#038;ssl=1\" alt=\"\" width=\"200\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/early-modern-knowledge-about-the-sami.jpg?resize=200%2C300&amp;ssl=1 200w, https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/early-modern-knowledge-about-the-sami.jpg?w=400&amp;ssl=1 400w\" sizes=\"auto, (max-width: 200px) 100vw, 200px\" \/>\u00a0<a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Johannes_Schefferus\">Johannes Schefferu<\/a>s\u2019 <a href=\"https:\/\/snl.no\/Lapponia\">Lapponia<\/a> ble gitt ut p\u00e5 <a href=\"https:\/\/litteraturbanken.se\/f%C3%B6rfattare\/SchefferusJ\/titlar\/Lapponia\/sida\/vii\/faksimil\">latin<\/a> i 1673 og var det f\u00f8rste vitenskapelige verket som helt var viet S\u00e1pmi og det samiske folket. Den ble raskt gitt ut <a href=\"https:\/\/www.nb.no\/items\/efa65ac951a69b3a075b80593e09f66f?page=0&amp;searchText=schefferus,%20johannes\">engelske<\/a>, tyske, <a href=\"https:\/\/www.nb.no\/items\/b6aa10e981d973896c68b8253686cee2?page=0&amp;searchText=schefferus,%20johannes\">franske<\/a> og nederlandske versjoner. F\u00f8rst i 1956 ble den gitt ut i svensk oversettelse av <a href=\"https:\/\/sv.wikipedia.org\/wiki\/Ernst_Manker\">Ernst Manker<\/a> i Nordiska museets skriftserie Acta Lapponica:\u00a0 <a href=\"https:\/\/libris.kb.se\/bib\/1178624\">Lappland<\/a> (1956).<\/p>\n<p>Selv om den hyppig ble brukt som kilde i historiske studier om samer i Fennoskandia, har bokens historie og den rike mottakelsen den tidlig vakte aldri blitt studert i detalj. Lapponia ble skrevet i Uppsala og ble utgitt p\u00e5 latin for en internasjonal l\u00e6rd leserskare. En av hovedintensjonene bak arbeidet var \u00e5 motarbeide rykter om tilstedev\u00e6relsen av samiske trollmenn i det svenske milit\u00e6ret. Til tross for dette aspektet av kommisjonen, ble resultatet en overraskende saklig beretning.<\/p>\n<p>Schefferus\u2019 realistiske beskrivelse av lappmarkene, regionene der samene bodde, inneholdt avsnitt om topografi, naturressurser, planter og dyr. Boken beskrev det samiske folks egenskaper, skikker, gjenstander og handel i detalj. P\u00e5 denne m\u00e5ten skulle det gjenopprette Sveriges rykte og demonstrere at lappmerkene var underlagt kongeriket. Schefferus hadde aldri v\u00e6rt i Lappland selv. Likevel hindret ikke dette bokens suksess; allerede under hans arbeid p\u00e5 Lapponia spredte nyheter om prosjektet seg.<\/p>\n<p>I denne studien fokuserer <a href=\"https:\/\/uit.no\/ansatte\/andreas.klein\">Andreas Klein<\/a> p\u00e5 tilblivelsen og utviklingen av Lapponia som en bok og et stykke kunnskapslitteratur. Med utgangspunkt i den originale latinske versjonen analyserer han kunnskapsstrukturene og det kommunikative nettverket rundt denne tidligmoderne beskrivelsen av det samiske folket. Ved hjelp av arkivkilder og hovedsakelig upubliserte brev rekonstruerer han Lapponias historie og dens ulike bearbeidelser.<\/p>\n<p>Boka er basert p\u00e5 Kleins doktoravhandling fra 2021: <a href=\"https:\/\/app.cristin.no\/results\/show.jsf?id=1889119\">Early Modern Knowledge about the S\u00e1mi A History of Johannes Schefferus&#8217; Lapponia (1673) and its Adaptations<\/a>.<\/p>\n<p>Engelsk tekst.<\/p>\n<p>I \u00e5r er det 350 \u00e5r siden Lapponia ble gitt ut. I den anledning inviterte UiT Norges arktiske universitet forskere til en tverrfaglig konferanse om opprinnelsen, mottakelsen og etterspillet av Schefferus&#8217; banebrytende bok : <a href=\"https:\/\/uit.no\/tavla\/artikkel\/785181\/2023_schefferus_conference\">2023 Schefferus Conference<\/a>.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Even though Johannes Schefferus\u2019 Lapponia (1673) is a frequently employed source in historical studies on the S\u00e1mi people of Fennoscandia, the book\u2019s history and the rich reception it aroused early on has never been studied in detail. Written in Uppsala, it was published in Latin for an international learned readership. One of the main intentions behind the work was to counter rumours about the presence of S\u00e1mi sorcerers in the Swedish military. In spite of this aspect of the commission, the result was a surprisingly factual account.<\/p>\n<p>Schefferus\u2019 realistic description of the lappmarks, the regions where the S\u00e1mi lived, featured sections on topography, natural resources, plants, and animals. The book described the characteristics, customs, objects and commerce of the S\u00e1mi people in detail. This way, it should restore Sweden\u2019s reputation and demonstrate that the lappmarks were subject to the Kingdom. Schefferus had never been to the lappmarks. Yet this did not hinder the book\u2019s success; already during his works on Lapponia, news about the project spread. Adaptations in English, German, French and Dutch followed quickly.<\/p>\n<p>This study centres on the coming into existence and development of Lapponia as a book and a piece of literature of knowledge. Based on the original Latin version, Klein analyse the structures of knowledge and the communicative network surrounding this early modern description of the S\u00e1mi people. With the help of archival sources and mainly unpublished letters, he reconstruct the history of Lapponia and its various adaptations.<\/p>\n<p>ISBN: 978-3-86525-938-7. <a href=\"https:\/\/www.wehrhahn-verlag.de\/public\/index.php?ID_Section=2&amp;ID_Product=1487\">Wehrhahn Verlag<\/a>, 2023. 398 s. Innb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00a0Johannes Schefferus\u2019 Lapponia ble gitt ut p\u00e5 latin i 1673 og var det f\u00f8rste vitenskapelige verket som helt var viet S\u00e1pmi og det samiske folket. Den ble raskt gitt ut engelske, tyske, franske og nederlandske versjoner. F\u00f8rst i 1956 ble den gitt ut i svensk oversettelse av Ernst Manker i Nordiska museets skriftserie Acta Lapponica:\u00a0 &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/2023\/05\/31\/andreas-klein-early-modern-knowledge-about-the-sami-a-history-of-johannes-schefferus-lapponia-1673\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abAndreas Klein: Early Modern Knowledge about the S\u00e1mi &#8211; A History of Johannes Schefferus&#8217; Lapponia (1673)\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[26,7,17],"tags":[1079,130,139,246,318,1080],"class_list":["post-18515","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-avhandlinger-fagbokerfagagirjjit","category-fagbkerfagagirjjit","category-sakprosa","tag-bokhistorie","tag-engelsk","tag-etnografi","tag-historie","tag-kulturhistorie","tag-topografi"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/paButM-4OD","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/18515","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=18515"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/18515\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":18526,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/18515\/revisions\/18526"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=18515"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=18515"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=18515"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}