{"id":3656,"date":"2012-03-27T15:40:22","date_gmt":"2012-03-27T13:40:22","guid":{"rendered":"http:\/\/samiskbibliotektjeneste.wordpress.com\/?p=3656"},"modified":"2023-01-20T13:51:16","modified_gmt":"2023-01-20T12:51:16","slug":"henry-minde-fornorskninga-av-samene-hvorfor-hvordan-og-hvilke-folger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/2012\/03\/27\/henry-minde-fornorskninga-av-samene-hvorfor-hvordan-og-hvilke-folger\/","title":{"rendered":"Henry Minde: Fornorskninga av samene &#8211; hvorfor, hvordan og hvilke f\u00f8lger?"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2012\/03\/galducaladaruiduhttin.jpg\"><img data-recalc-dims=\"1\" loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft size-full wp-image-3657\" title=\"galducaladaruiduhttin\" src=\"https:\/\/i0.wp.com\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-content\/uploads\/2012\/03\/galducaladaruiduhttin.jpg?resize=120%2C109\" alt=\"\" width=\"120\" height=\"109\" \/><\/a>Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgj\u00f8r en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av<em> Finnefondet<\/em> i 1851 som ble opprettet av Stortinget for \u00e5 iverksette et spr\u00e5k og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og kamp for kollektiv respekt, politisk selvstyre og materielle rettigheter.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/uit.no\/ansatte\/organisasjon\/ansatte\/person?p_document_id=42287&amp;p_dimension_id=88152\">Henry Minde<\/a>\u00a0arbeider som\u00a0professor ved Universitetet i Troms\u00f8 hvor han underviser i samisk og andre urbefolkningers juridiske, politiske og kulturelle historie. I dette temanummeret av G\u00e1ldu gj\u00f8r han rede for bakgrunnen for norske myndigheters fornorskningspolitikk overfor samene, hvordan det ble gjort og hvilke f\u00f8lger dette fikk.<\/p>\n<p>Disse 130 \u00e5rene med fornorskningspolitikk lyktes s\u00e6rlig \u00a0\u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l i de sj\u00f8samiske distriktene, spesielt med hensyn til m\u00e5let om et spr\u00e5kskifte og delvis ogs\u00e5 m\u00e5let om identitetsskifte. Her ble f\u00f8lgene av fornorskningsprosessen individualisert og delvis tillagt skam. \u00c5 bli tatt for \u00e5 v\u00e6re same offentlig var et personlig nederlag, skriver Minde.<\/p>\n<p><em>G\u00e1ldu \u010d\u00e1la<\/em> utgis av G\u00e1ldu &#8211; Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, \u00a0som har kontorsted i Kautokeino.<\/p>\n<p>Temanummeret om\u00a0fornorskninga av samene &#8211; <a href=\"https:\/\/samiskeveivisere.no\/wp-content\/uploads\/2019\/05\/3-2005-fornorskning-av-samene-henry-minde.pdf\">G\u00e1ldu nr 3\/2005<\/a> &#8211; er trykket opp p\u00e5 nytt og er sendt\u00a0\u00a0til alle offentlige bibliotek\u00a0 i Norge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgj\u00f8r en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av Finnefondet i 1851 som ble opprettet av Stortinget for \u00e5 iverksette et spr\u00e5k og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/2012\/03\/27\/henry-minde-fornorskninga-av-samene-hvorfor-hvordan-og-hvilke-folger\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abHenry Minde: Fornorskninga av samene &#8211; hvorfor, hvordan og hvilke f\u00f8lger?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[7,17,22],"tags":[188,246],"class_list":["post-3656","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fagbkerfagagirjjit","category-sakprosa","category-tidsskrifteraigecallosat","tag-fornorskning","tag-historie"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/paButM-WY","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3656","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3656"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3656\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17848,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3656\/revisions\/17848"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3656"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3656"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3656"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}