{"id":9375,"date":"2017-01-23T13:58:42","date_gmt":"2017-01-23T12:58:42","guid":{"rendered":"https:\/\/samiskbibliotektjeneste.wordpress.com\/?p=9375"},"modified":"2017-01-23T13:58:42","modified_gmt":"2017-01-23T12:58:42","slug":"markering-av-samefolkets-dag-6-februar-og-trante-2017","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/2017\/01\/23\/markering-av-samefolkets-dag-6-februar-og-trante-2017\/","title":{"rendered":"Markering av Samefolkets dag 6. februar og Tr\u00e5ante 2017"},"content":{"rendered":"

\"standard_samiskflaggl\"I \u00e5r er det\u00a0100 \u00e5r siden samenes f\u00f8rste landsm\u00f8te ble gjennomf\u00f8rt \u00a0 i Trondheim. Den\u00a06. \u2013 9. februar 1917 var f\u00f8rste gang at representanter for store deler av S\u00e1pmi m\u00f8ttes for \u00e5 fremme felles sak som et folk. Initiativtaker til det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet var den s\u00f8rsamiske kvinnen Elsa Laula Renberg<\/a> (1877-1931).
\nI \u00e5r markeres dette med et stort felles jubileumsarrangement i Trondheim –\u00a0Tr\u00e5ante 2017<\/a>. Det er ogs\u00e5 planlagt markeringer og arrangementer over hele landet spredt gjennom hele 2017.
\nSamenes nasjonaldag <\/a>\u00a0eller Samefolkets dag ble lagt til den 6. februar for \u00e5 markere det f\u00f8rste landsm\u00f8tet. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.
\nProgram for Tr\u00e5ante 2017: Program<\/a>\u00a0(4.-12. februar 2017)
\nSamisk uke i Troms\u00f8 2017: Program<\/a>. Troms\u00f8 museum inviterer til Samisk s\u00f8ndag<\/a> 29.01.17.
\nDet er naturlig at bibliotekene markerer Samefolkets dag og 100- \u00e5rsjubileet med utstillinger i uke 5 og 6.
\nNasjonalbiblioteket tilbyr bibliotekene plakatutstilling i anledning jubileet for det f\u00f8rste samiske fellesm\u00f8tet – Tr\u00e5ante 2017. Bestille plakater:\u00a0Tilbud om plakater som markerer Tr\u00e5ante 2017<\/a>
\nForslag til b\u00f8ker for utstillinger og formidling i bibliotekene<\/a>. B\u00f8ker merket med KF er kj\u00f8pt inn av Norsk kulturr\u00e5d og finnes blant kulturfondb\u00f8kene og derfor i de fleste bibliotek. B\u00f8ker merket med DNB er tilgjengelige digitalt hos Nasjonalbiblioteket.
\nB\u00f8ker og film kan l\u00e5nes fra, Sametingets bibliotek<\/a>, \u00a0Troms\u00f8 bibliotek – og byarkiv<\/a> og \u00a0<\/a>Samisk bibliotektjeneste i Troms<\/a>
\nSamenes nasjonaldag<\/a> – ressurser som finnes p\u00e5 l\u00e6remiddelportalen Ovttas om\u00a0samenes nasjonaldag
\nBordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS<\/a>
\nSamiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek:\u00a0http:\/\/filmrommet.no\/film\/filmlistsfull.aspx?list=49<\/a>.
\nMarry A. Somby har ogs\u00e5 gjort noen samiske barnefilmer tilgjengelig via sin egen filmportal S\u00e1mi m\u00e1na\u00edd filbma<\/a>
\nTroms\u00f8 museum har i anledning 100-\u00e5rsjubileet publisert protokollen fra det f\u00f8rte landsm\u00f8tet:\u00a0https:\/\/uit.no\/tmu\/art?p_document_id=503699<\/a>
\nNoen sentrale b\u00f8ker:<\/strong>
\n\"Elsa-omslag.indd\"Johansen, S. B.: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva<\/a>. \u010c\u00e1lliidL\u00e1g\u00e1dus, 2015.
\nDen f\u00f8rste samla biografien om det samepolitiske ikonet Elsa Laula Renberg (1877-1931) som viet sitt liv til arbeidet for sitt folk. Hun er kjent som initiativtaker til det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet i Trondheim 1917.
\n 
\n\"minbokomsamene\"Turi, J: Min bok om samene.<\/a>\u00a0\u010c\u00e1lliidL\u00e1g\u00e1dus, 2011.
\nJohan Turis \u00a0Muitalus s\u00e1miid birra<\/em> fra 1910 i norsk oversettelse. Den er kjent som den f\u00f8rste\u00a0samiskspr\u00e5klige boka skrevet av en same. Her\u00a0skildres reindriftssamenes liv p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet\u00a0med utgangspunkt i den\u00a0frodige muntlige fortellerkunsten\u00a0blant samene\u00a0og gir verdifulle innblikk\u00a0i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Se ogs\u00e5 Muitalus s\u00e1miid birra<\/a>. \u010c\u00e1lliidL\u00e1g\u00e1dus, 2011.
\n\"samer\"Sk\u00e5den, S.: Samer<\/a>. Cappelen Damm, 2012
\nFaktabok for barn om samene. Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det \u00e5 v\u00e6re same? \u00a0Boka gir svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene og flere. Her f\u00e5r du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr \u00e5 v\u00e6re same i dag. Kj\u00f8pt inn av Kulturr\u00e5det.
\n 
\n\"samenes_forsta_landsmote-1\"<\/em>Borgen, P.: Samenes<\/a> f\u00f8rste landsm\u00f8te : 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar : historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar<\/a>. Tapir, 1997
\nBoka gir en\u00a0historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar om den samepolitiske virksomhet i begynnelsen av 1900-tallet. Om det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet og om samepolitikken som datidens samer jobbet med. Boka er digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket \u00a0Borgen, P.: Samenes f\u00f8rste landsm\u00f8te<\/a>
\n\"sapmi_slaar_tilbake\"Pedersen, P.\/H\u00f8gmo, A.: S\u00e1pmi sl\u00e5r tilbake : samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon<\/a>. \u010c\u00e1lliidL\u00e1g\u00e1dus, 2014. Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i\u00a0S\u00e1pmi har ikke skjedd uten b\u00e5de sm\u00e5 og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle H\u00f8gmo viser oss hvordan den \u00f8kende interessen for og markeringen av samisk tilh\u00f8righet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Innkj\u00f8pt av Norsk kulturr\u00e5d.
\n\"samiske_beretninger\"Qvigstad, J.:\u00a0Samisk beretninger<\/a>. Aschehoug, 1997
\nSamiske sagn og eventyr hentet fra J.K. Qvigstads «Samiske sagn og eventyr I-IV, 1927-1929. Beretningene i boken er organisert etter den samiske forst\u00e5elseshorisont som man kan gjenfinne i de samiske trommene, med tre parallelle virkeligheter: Den n\u00e6re verden, den fjerne verden og d\u00f8dsriket. Brita Pollan har redigert boka. Tilgjengelig digitalt via NB: \u00a0Samiske beretninger<\/a>
\n\"beaivealgu\"Larsen, A.: Beaive\u00e1lgu\/Dagen gryr<\/a>. \u010c\u00e1lliidL\u00e1g\u00e1dus, 2013
\nB\u00e6ivve-Alggo (1912) er kjent som den f\u00f8rste samiske romanen og ble i 2013 for f\u00f8rte gang utgitt ogs\u00e5 i norsk oversettelse. Utgivelsen inneholder\u00a0b\u00e5de nordsamisk og norsk versjon. Fortellingen gir et innblikk i sj\u00f8samenes liv og tanker p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Vi f\u00f8lger sj\u00f8samegutten \u00c1bo Eira fra oppveksten til han blir en bevisst forkjemper for samisk spr\u00e5k og kultur. Romanens m\u00e5l var \u00e5 motvirke samenes f\u00f8lelse av mindreverdighet overfor de norske og var ogs\u00e5 en protest mot det norske samfunnets forakt for samene.
\n\"01\"Somby, Marry A.: \u00c1mmul ja alit oarbm\u00e6lli<\/a>. Tiden, 1976
\nKjent som den\u00a0f\u00f8rste barneboken p\u00e5 nordsamisk. Boken handler om en ung gutt som treffer huldrekusinene Bl\u00e5 og R\u00f8d p\u00e5 fjellet. I boken kommer det frem hvor ulike og samtidig like huldrenes og menneskenes liv og verden er. Boka er skrevet etter gammel ortografi. Boka er tilgjengelig digitalt vi NB: \u00a0Ammul ja alit oarbm\u00e6lli<\/a>. Norsk utgave: Ammul og den bl\u00e5 kusinen<\/a>. Tiden , 1977
\n\"beaivi_ahcazan\"Valkeap\u00e4\u00e4, N. A.: Beaivi, \u00e1h\u010d\u00e1\u017ean<\/a>. DAT, 1988
\nNils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4<\/a>\u00a0ble tildelt Nordisk r\u00e5ds litteraturpris for denne boka i 1991. Den inneholder\u00a0flere hundre bilder. Diktene sammen med bildene er en historisk reise gjennom sameland. De gamle bildene er hentet fra bildearkiver. Digitalt tilgjengelig via NB: \u00a0Beaivi, \u00e1h\u010d\u00e1\u017ean.<\/a>\u00a0DAT, 1988\/Solen, min far<\/a>. DAT, 1990
\n\"vaja_vaja\"V\u00e5ja v\u00e5ja nana nana<\/a> – samiske tekster ved Harald Gaski. LNU\/Cappelen, 1991
\nHarald Gaski <\/a>har redigert denne antologi med samisk litteratur i norsk oversettelse. Her finnes b\u00e5de dikt, noveller og romanutdrag\u00a0av kjente samiske forfattere eldre og nyere \u00e5rgang. Gaski har ogs\u00e5 skrevet innledning om den samiske litteraturen og fyldige presentasjoner av forfatterne som er representert. Blant forfatterne som er representert er Olaus Simma, Anders Fjellner, Johan Turi, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4, Kirsti Paltto, Rauni Magga Lukkari og Ailo Gaup. Tilgjengelig digitalt via NB: \u00a0V\u00e5ja v\u00e5ja nana nana<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I \u00e5r er det\u00a0100 \u00e5r siden samenes f\u00f8rste landsm\u00f8te ble gjennomf\u00f8rt \u00a0 i Trondheim. Den\u00a06. \u2013 9. februar 1917 var f\u00f8rste gang at representanter for store deler av S\u00e1pmi m\u00f8ttes for \u00e5 fremme felles sak som et folk. Initiativtaker til det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet var den s\u00f8rsamiske kvinnen Elsa Laula Renberg (1877-1931). I \u00e5r markeres … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abMarkering av Samefolkets dag 6. februar og Tr\u00e5ante 2017\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[365,520,521],"class_list":["post-9375","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tag-markeringer","tag-samefolkets-dag","tag-samenes-nasjonaldag"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/paButM-2rd","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9375","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9375"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9375\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9375"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9375"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/backup.gnist.dev\/sambib\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9375"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}