6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra svensk og norsk side for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.
Arrangement i folkebibliotekene
Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark
Foredrag av Ingjerd Tjelle
Torsdag 9. februar kl. 18.00 på Sør-Varanger bibliotek – arrangementet strømmes direkte åpent for alle. Vi oppfordrer bibliotekene i Troms og Finnmark til å strømme arrangementet direkte. For de som ikke har mulighet da er det anledning å vise opptaket i sitt bibliotek inntil en uke etter.
Strømmes fra Sør-Varanger biblioteks facebook-side: (Sendingen begynner ca. 8 min på videoen) https://www.facebook.com/events/490959306555454?ref=newsfeed
Ingjerd Tjelle holder foredraget på Balsfjord folkebibliotek 2. februar kl. 18.00 og Tromsø bibliotek- og byarkiv 3. februar kl. 13.00.
Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring.
Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode bygget så mange skoleinternater som i Finnmark. Noe av årsaken var ønsket om å fornorske de samiske, kvenske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland.
Journalist, forfatter og formidler Ingjerd Tjelle har gjort et grundig og omfattende arbeid med å dokumentere ulike sider ved denne viktige delen av Finnmark historie. Boka gir et bredt bilde av livet på internatskolene og om bakgrunnen for hvorfor internatene ble bygd.
Bøker om livet på internatene:
Laestadius, A.: Straff (2023)
Tjelle, I.: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark (2022)
Nedrejord, K.: Lappjævel! (2020) (finnes i Bookbites)
Solstad, R.: I for internatunge (2019) (finnes i Bookbites)
Nedrejord, K.: Internert (i Samtidsdramatikk 2017)
Nordlund, H.: Årddå – vid trädgränsen (2016)
Eira, J. E.: Jeaggejogas mearariikii (2011)
Tjelle, I.: Bortsendt og internert – møter med internatbarn (2000) (tilgjengelig i NB Nettbiblioteket)
Vars, E. M.: Kátjá – roman fra samisk miljø -for ungdom i alle aldre (1988) (tilgjengelig i NB nettbiblioteket)
Vars, E. M. : Kátjá (1986) nordsamisk tekst /Kátjá – romána (2020) nyutgivelse (tilgjengelig i NB – nettbiblioteket)
Om samisk tilflytting til Senja og Midt-Troms på 1700-tallet – og om korss’n gryllefjæringen Kåre blei interessert i samisk historie (43 min.)
Hør foredraget av historiker Kåre Rauø
Cand. philol. Kåre Rauø foredrar om samiske utflyttere fra Torne lappmark som på 1700-tallet slo seg ned i Midt-Troms og ryddet gårder i marka. Det er spesielt flyttinga i tidsrommet 1760 til 1800 Rauø setter søkelys på.
Drivkrafta bak utflytting og nyetablering synes først og fremst å kunne knyttes til vanskelige år i reindrifta, både på grunn av værmessige vanskelige forhold, sykdom på reinsdyrene og flere grasserende koppeepidemier i lappmarkene.
Kåre Rauø forteller om strabasiøse år, men også om livskraft og vilje til overlevelse.
Rauø har hovedfag i historie, med samisk flytting fra Torne lappmark til kysten av Troms som spesialfelt. Hans hovedfagsoppgave Fra Torneå Lappmark til Wästersiön. Samiske flytninger 1590 – 1800 kan fjernlånes fra UiT Norges arktiske universitet. Rauø har bakgrunn som lærer og museumsbestyrer.
Foredraget er skrevet på bestilling av Senja bibliotek og støttet av Troms og Finnmark fylkesbibliotek og Regionalt biblioteksamarbeid i Midt-Troms.
Foredraget er også tilgjengelig på Senja biblioteks nettside.
Nils-Aslak Välkeapää: Helsing frå Sameland
Valkeapääs debutbok, Helsing frå Sameland – politisk pamflet ble gitt ut på nytt av Pax forlag i 2022. Den ble først gitt ut på finsk i 1971.
Sigbjørn Skåden oppfordret i sitt kåseri Helsing frå Sameland (2022) at boka burde bli gitt ut på nytt. Det blir ny anledning til å med seg Skådens kåseri i uke 6. Den blir lagt ut digitalt og er tilgjengelig for alle hele uke 6.
Sigbjørn Skåden – Helsing frå Sameland
Kåseri om Nils-Aslak Valkeapää hvor Sigbjørn Skåden bruker hans første bokutgivelse Helsing frå Sameland, opprinnelig utgitt på finsk i 1971. Boka beskriver hvordan samenes rettigheter til land og vann er truet. I tillegg beskrives endringer i naturen under påvirkning av storsamfunnets vekst. Skåden ser Valkeapääs tanker fra 1970-tallet i lys av dagens oppmerksomhet rundt forvaltning av naturressurser, bærekraft og samefolkets kamp for bevaring av egen kultur og livsvilkår. Opprinnelig holdt som innledning til en panelsamtale om Valkeapää på Ordkalotten 2021. (ca. 10 min.)
Hør Sigbjørn Skådens kåseri om Nils-Aslak Valkeapää (22 min.)
For de som er i Tromsø 9. februar er det mulig å få med seg:
Torjer A. Olsen presenterer «Helsing frå Sameland» av Nils-Aslak Valkeapää
Torsdag 9/2-kl. 20.00, Framsentret, Tromsø
Samiske stedsnavn
Lisa Monica Aslaksen turnerer i Midt-Troms med foredrag om samiske stedsnavn.
Har du noen gang tenkt på hva det samiske navnet Geatkejávri betyr? På kartet står det på norsk Fjellfroskvatnet. Eller hva med Devddesjávri eller Dødesvatnet på norsk. Betyr navnene det samme på samisk og norsk?
Aslaksen gir en innføring til samiske stedsnavn i det flerspråklige Troms og Finnmark. Vi skal se på samiske stedsnavn i ett historisk blikk og frem til i dag. Hun formidler historiene som ligger bak de samiske stedsnavnene og hva som kan gjøres for å ta vare på samiske stedsnavn.
Lisa har jobbet med samiske stedsnavn i 11 år på Sametinget og jobber i dag som Universitetslektor og underviser i samisk litteratur og kulturhistorie, deriblant samiske stedsnavn.
Turneplan: 6/2 kl. 1800 – Kulturklynga Høgtun, Målselv. 7/2 kl. 1800 – Bardu bibliotek. 8/2 kl. 1900 – Sørreisa bibliotek. 9/2 kl. 1900 – Senja bibliotek. 10/2 kl. 1800 – Dyrøy bibliotek
Turneansvarlig er Regionalt biblioteksamarbeid i Midt-Troms.
Samenes nasjonaldag 6. februar markeres i bibliotekene i Troms og Finnmark:
Ibestad, Harstad, Målselv, Balsfjord, Storfjord, Kjøllefjord,
Arrangement i lulesamisk område
Program samisk kulturuke i Bodø 2023:
I samarbeid med Sametingets bibliotek, Stormen bibliotek og Stormen Samiske Senter arrangeres presentasjon av nye bøker om lulesamisk duodje med forfatterne Lilian Urheim og Berit Kristine Guvsám sammen med forlaget Davvi Girji 9.2.kl 18.
Samenes nasjonaldag 2023 – Program for feiringen på Árran julevsáme guovdásj/lulesamisk senter
Arrangement med Sametingets bibliotek i Hamarøy i samisk uke 2023:
Lesestund for barn på Drag bibliotekfilial med forfatteren Samuel Gælok som leser fra sin nyeste bok «Virok ja Bájska» 8.2. kl 11.30.
Presentasjon av nye bøker om lulesamisk duodje med forfatteren Lilian Urheim og forlaget Davvi Girji. 8. 2. på Árran kl 18.
Strikk og lytt -kafé med forfatteren Harrieth Aira som leser fra sin nye bok «Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse» 9.2. på Hamarøy bibliotek kl 19.
Ellos eatnu / La elva leve – spillefilm om Alta-saken
3. februar har Ola Giævers kritikerroste spillefilm Ellos eatnu/La elva leve norgespremiere. Alta-saken er tema i filmen. Ella Marie Hætta Isaksen spiller hovedrollen som Ester. Hun flytter til Alta høsten 1979 og begynner i sin første jobb som lærervikar. For å passe inn i kollegiet holder hun sin samiske bakgrunn skjult. Esters fetter er sameaktivist og deltar i demonstrasjonene mot det planlagte vannkraftverket i Altaelva. Når Ester blir med ham til protestleiren starter hennes oppvåkning og reise ut av skammen. Hun kaster seg inn i en konfliktfylt kamp for bevaring av elva og for retten til å være seg selv.
Litteratur om Altakampen
Somby, N. A.: I ulvens time (2022)
Somby, N. A.: Gumppe diimmus (2016)
Nilsen, A.: Altakampen – miljøkampens største folkereisning (2019)
John T. Solbakk: Álttá-Guovdageainnu stuimmi birra/Kampen om Alta-Kautokeino elva (2010)
Hjorthol, L. M. : Alta – kraftkampen som utfordret statens makt (2006)
Dalland, Ø. Altakrønike (1994) tilgjengelig i nettbiblioteket
Dalland, Ø.: Demningen – en Altasaga (1989) tilgjengelig i nettbiblioteket
Hansen, J. D.: Stormen om Stilla (1981) tilgjengelig i nettbiblioteket
Samisk mot – norsk hovmod (1981) tilgjengelig i nettbiblioteket
Alta-bilder – 12 års kamp for Alta-Kautokeinovassdraget (1981)
Alta-aksjonen (Hele historien, Podkast – 3 episoder, NRK Radio)
Digitale ressurser
Historien om det samiske flagget: Sameflagget (SNL)
Ressurssider om samenes nasjonaldag:
Samenes nasjonaldag – Sjøsameportalen, Nordlige folk
Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget
Samenes nasjonaldag (fn.no)
Tips til 6. februar i skole og barnehage (Gaavnoes – sørsamisk digitalt)
Samenes nasjonaldag – liste over ressurser som omhandler samenes nasjonaldag 6. februar (Ovttas.no)
Nuohtti – søkeportal for samisk arkivmateriale
I denne portalen kan du søke og bla i digitalt arkivmateriale fra hele Europa knyttet til samer og det samiske.
Podkaster:
Sápmi (podkaster og annet innhold om samer eller på samiske språk på NRK Radio) Inneholder blant annet podcastserien Samenes historie (Norgeshistorien fra et samisk perspektiv. Hvordan ble samisk kultur til? Hvordan overlevde den press fra staten og storsamfunnet? Hvordan ble samer et urfolk? )og Gozuid alde ( hvor Ella Marie Isaksen Hætta og Sajja Solbakk samtaler med unge samer om aktuelle og gjerne tabubelagte temaer. De ønsker å medvirke til mer åpenhet i Sápmi. Den kan også ses i tekstet versjon i NRK TV).
Samesystrar (Podkast av Anne-Marja Persson som hedrer og løftrer frem sterke samisk kvinner. Persson i samtale med blant andre forfatterne Stina Inga, Elin Anna Labba og Anne Wuolab)
RiddoDuottarMuseat (Museumspodkast)
Filmer:
Sapmifilm (streamingtjeneste laget av ISFI for samiske filmer. 59 NOK i måneden)
Filmbib (filmer på samisk språk eller relatert til samer i Filmbib. Gratis for alle med Nasjonalt lånekort)
Filmrommet (Samiske filmer i Filmrommet – strømmetjeneste for skoler og bibliotek)
NRK Samisk (TV-programmer og filmer på samisk eller relatert til samer i NRK sitt arkiv – inneholder blant annet dokumentarfilmene:
Oldemors lue – Pasviksamenes land og folk er splittet mellom tre stater. Nå vil Venke sy konelua oldemora bar. Da er ringen sluttet. Verden skal vite at vi finnes.
Vårt land – vår kamp – Så lenge det finnes samisk land vil det finnes et samisk folk. Men som mange urfolk må samer i Finland kjempe for sitt land og sin eksistens.
Rahčan – Ellas opprør – Den samiske artisten Ella Marie rives mellom bylivet i Oslo og røttene i Finnmark. Hun bestemmer seg for å forlate byen for å redde Repparfjord.
Historja Marakatt – Stygn for Sapmi (Små sting maner fram samisk historie og mytologi. Britta Marakatt-Labba har kunst som våpen, og hennes største kamp står nå – mot klimaendringene. 59 min.)
Kautokeinoopprøret (I flere hundre år har samer bodd på vidda sammen med sine reinsdyr. Nå er moderne tider i ferd med å innta den avsidesliggende landsbyen Kautokeino. Spillefilm. 1 t, 31 min.)
Vi lover et helvete (Ny serie i NRK – filmet i Tromsø og Alta i 2021. Klimaskeptikeren Daniel og miljøaktivisten Elin forelsker seg dypt på tross av forskjellig politisk ståsted og ulik kulturell bakgrunn. Etter hvert er de villige til å ofre alt for å kunne være sammen.)
SVT Play (Samisk innhold i SVT Play. Inneholder blant andre dokumentaren Gravplundrarna (2021))
Videogalleri Nordlige folk (Inneholder blant annet filmer om hvordan man lager rognbollesuppe, blødpølser og blodpannekaker. )
Sametingets lesekampanje
Loga munnje! Lågå munji! Lohk munnjien! Les for meg! (Sametingets biblioteks lesekampanje i samarbeid med foreningen !les ). Kommuner i Troms og Finnmark som har bestilt lesekampanjen er Alta, Porsanger, Karasjok, Nordkapp, Sørreisa og Tjelsund.
Ella Marie Hætta Isaksen om lesing og det å bli lest for (video, Foreningen !les)