Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge.
Tekstene er skrevet av Karl Jan Solstad, Aila Marge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad. Karl Jan Solstad er redaktør.
Elektronisk versjon: Samisk språkundersøkelse 2012 (PDF)
ISBN: 978-827321-629-8. Nordlandsforskning, rapport 7/2012. 224 s. 250.-