Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk har gitt ut nytt opplag av den etterspurte boka Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken (2014).

Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjon om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

Reni Jasinski Wright: «Nå er vi blitt så trygg i oss selv at vi kan selge oss til turister» – Samisk turisme mellom kommersielle interesser, lokal kunnskap og verdensskapende praksiser. UiT Munin 2018 (Doktogradsavhandling)

ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2023. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

 

Samiske stemmer i skolen

Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk.

Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap.

Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi.

Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler.

Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Hege Merete Somby er redaktører. Andre bidragsytere er Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde,  Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.

ISBN: 978-82-02-75571-3. Cappelen Damm, 2023. 244 s. Heftet. 479.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Samiske stemmer i barnehagen

Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner.

I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.

Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.

Boka henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.

Bente Fønnebø, Unni Jernberg og Anne-Lise Johnsen-Swart er redaktører.

Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cdundervisning/docs/samiske_stemmer_i_barnehagen_bla_i_bok?e=0/85655863

ISBN:  978-82-02-66461-9. Cappelen Damm, 2021. 262 s. Heftet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Maanaj gaavhtan – Mánáj diehti – Unna olbmožiid dihtii – med tanke på barna

Sametinget har i forbindelse med barnehageprosjektet SáMOS utgitt boka Maanaj gaavhtan/Mánáj diehti/Unna olbmožiid dihte/Med tanke på barna. Bøkene er tenkt for barnehagepersonell. Teksten er på sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og norsk.

Forfatterne av boka ønsker å utvikle en egen pedagogikk for de samiske barnehagene basert på tradisjonell samisk filosofi, samiske verdier og kunnskap.

I innledningen «Å gjøre tradisjoner om til pedagogikk» skriver Asta Balto: Visjonen for samisk tradisjonell oppdragelse er at nye generasjoner skal lære seg «Olmmožin eallit» dvs. å leve som ansvarlige mennesker. Å leve «olmmožin» er å leve opp til det samiske idealet av et godt menneske, nemlig: «et menneske som lever i gjensidig harmoni både med seg selv og i et felleskap med andre mennesker, med omgivelsene og med alt som lever».

Asta Balto, Anne Ingebjørg Svineng Kuhmunen, Gurdrun Kuhmunen  og Carina Sarri er bidragsytere til denne boka som først og fremst er tiltenkt barnehagepersonell. Boka sendes gratis til barnehager. Andre interesserte kan kjøpe boka.

ISBN: 978-82-91200-33-0. Sametinget, 2019. 96 s. Innbundet. Boka kan bestilles direkte via e-post: ellen.janne.siri@samediggi.no.

Vuokko Hirvonen: Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin – Geahčastat sámi njálmmálaš árbevieruid čohkkemii ja dutkamii 1600-2000-logus

njalmmalas.jpgProfessor Vuokko Hirvonen har gitt ut boka Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin (Muntlige fortellertradisjoner som kulturarv) som gir et innblikk i samisk muntlig fortellertradisjon i samlinger og forskning fra 1600-tallet og fram til 2000-tallet.

Boka er den første samiske  undersøkelsen, hvor hele den samiske fortellertradisjon knyttet til samlinger og forskningsmateriale er samlet innenfor en perm. Nordsamisk tekst.

Man olu lea gávdnamis sámiid njálmmálas árbevierromateriála, goas ja gos dat lea cohkkejuvvon ja gos dat seailluhuvvo, leat gazaldagat maiguin dutki deaivida, go lea bargamin sámi njálmmálas árbevieruin. Njálmmálas  árbevierut kultuvrralas árbin lea vuosttas sámegielat guorahallan, mas olles Sámi muitalanárbái guoski coakkáldagat ja dutkanmateriálat leat cohkkejuvvon ovttaid bearpmaid sisa.

Girjjis suokkardallojuvvo diehtu, mii rádjasuvvá vuosttazettiin muitalanárbevirrui guoski coakkáldagaide ja dutkamusaide. .ohkkejuvvon diehtu cadnojuvvo maiddái iezas áigodaga vuolggasajiide ja cielggaduvvo, man várás materiála lea háhkkojuvvon ja geavahuvvon. Oppalaccat teavsttas guorahallojuvvo sámi njálmmálas árbevieruid dutkan- ja coagginhistorjjá 1600-logus gitta 2000-lohkui. Dát girji lea oaivvilduvvon erenoamázit sidjiide geat berostit sámi njálmmálas árbevieruid dutkanhistorjjás.

ISBN: 978-82-8263-296-6. CálliidLágádus, 2018. 150 s. Innb. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Mariann Jakobsen Mathisen: Nordlandsbåt og draug – en felles kulturarv

nordlandsbåt og draug.jpgFlott historiebok om nordlandsbåten hvor forfatteren ønsker å inspirere unge og eldre til å bli interessert i vår fantastiske kystkultur og trekulturelle historie.
Hvordan var det å reise på lofotfiske med nordlandsbåt på 1800-tallet? Sammen med førstereisgutten, skårungen, får du være med på en spennende seilas. Underveis møter du draugen og Sjørokk høvedsmann gjennom den nordnorske fortellerskatten.

I Nord-Norge bodde det samer, kvener og nordmenn, og alle hadde et forhold til nordlandsbåten? Men hvem bygde og hvembrukte den? En entusiastisk gjeng unge mennesker fra Kåfjord i Nord-Troms drar på jakt etter den sjøsamiske nordlandsbåten.

Boka er basert på forfatterens hovedoppgave i historie Med nordlandsbåten mellom praksis og symbol. Nordnorske fiskeres strategier mot fare og grenseforståelse 1830-1900 (2003). Arne-Terje Sæther er båtbygger, seiler og fotograf og har tatt de aller fleste bildene i dette rikt illustrerte verket.

ISBN: 978-82-997328-2-6. KASAVI/Båt og bilde, 2018. 216 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Båt og bilde og Biblioteksentralen)

Tradisjonsmat fra Nord-Troms

tradisjonsmat fra nord-tromsEt praktverk om lokal mathistorie fra Nord-Troms. Boka inneholder hele 260 oppskrifter. 215 av dem var opprinnelig samlet inn på begynnelsen av 90-tallet  og publisert i heftet Mat og tradisjoner i Nord-Troms (1997). Boka inneholder også artikler om lokal mathistorie og hvordan folk levde i gamle dager i Nord-Troms.

Her finnes oppskrifter på tradisjonell kjøttmat, fiskeretter, bakverk, supper, desserter, drikker og ost.

Fotograf Jan R Olsen fra Kåfjord har tatt bildene og designet boka som har mange bidragsytere.

Kvensk, samisk og norsk tradisjonsmat i ny kokebok (Laila Lanes, 18.06.18 NRK Kvensk)

ISBN: 978-82-303-3884-1. Mattradisjoner i Nord-Troms, 2018. 199 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen og haugenbok).

Randi Sjøli: Byggeskikk i Sápmi

byggeskikk_i_sapmiBoka gir en oversikt over viktige sider ved den byggeskikken som finnes i Sápmi. Utover en historisk introduksjon omtales mange lokaliteter fra nord til sør i Sápmi. De omtalte husene finnes først og fremst på norsk side, mens enkelte på svensk og finsk side er tatt med. Innholdet har sin basis i materiale som er framkommet gjennom forfatterens arbeid i kulturminneforvaltningen i Sametinget og i Finnmark fylkeskommune, dessuten egen forskning.
ISBN: 978-82-8263-211-9. ČálliidLágádus, 2016. 167 s. Innb. 358.-  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Aage Solbakk: Hva tror vi på – noaidevuohta – en innføring i nordsamenes religion

hva_vi_tror_1En ny utvidet utgave av Hva vi tror på (2008). De nye kapitlene tar opp temaene frierferd og bryllupsskikker og gammel gravskikk. Boken gir en innføring i nord-samenes gamle religion. Den ser nærmere på hva noaidier, sjamaner, stod for før kristendommen gjorde sitt inntog i Sápmi. Norsk tekst.

Forlaget skriver:
Tittelen på boka mener vi passer bra. Den kunne kanskje vært Hva vi trodde på, og slik konstatere at vår før-kristne religion er borte. Det ville ikke være riktig. Fortsatt hører og leser vi om samiske noaidier, sjamaner. Noen har til og med valgt å stå fram og fortelle om sine spesielle evner. Det er ikke blitt mindre av dette etter at boken først kom ut i 2008. I denne boka møter vi ikke dagens noaidier, men lærer om hva de sto for før kristendommen gjorde sitt
inntog i Sápmi.

ISBN: 978-82-8263-208-9. ČálliidLágádus, 2016. 71 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)

Kajsa Andersson: Sápmi i ord och bild 1

 
Sápmi i ord och bild 1 har nyligen kommit ut på On Line Förlag AB.
Boken består av en samling studier skrivna av forskare, författare och andra initierade, varav flera med samiska rötter. Sedan urminnes tider har samer levt i ett område som sträcker sig över fyra länder: Kolahalvön i Ryssland, nordligaste Finland, norra Norges kust- och inland och norra Sveriges inland. Antologin innehåller rikt illustrerade artiklar som behandlar bland annat historia och politik, resenärer, fotografer, konst, språk och traditioner. Texterna, som tilldrar sig i hela Sápmi, dryftar allvarliga och aktuella frågor som rör ett folks rättigheter.
Sápmi i ord och bild 1 (förord, innledning og innholdsoversikt)
BTJ recension av Magnus Öhrn: Sapmi i ord och bild
Hårdbunden, 592 sidor.
Pris 360 kr inkl. moms, + frakt
Beställ Sápmi i ord och bild
info@onlineforlag.se