Stikkord: forskning

Publisert

Samisk senters skriftserie. Nr. 23 (2023): Om den norske sannhets- og forsoningskommisjonen: foreløpige funn

Bilde av polerte steiner i flere farger

Nummer 23 av Samisk senters skriftserie.

Denne publikasjonen er utarbeidet i forskningsprosjektet TRUCOM og er finansiert av Norges forskningsråd (2020-2024). Prosjektet har som hovedmål å se på hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen legger grunnlaget for sannhet og forsoning mellom samene og kvenene/norsk finnene på den ene siden, og majoritetsbefolkningen på den andre siden.

TRUCOM ser på 1) prosessen som ledet fram til opprettelsen av kommisjonen, 2) hvordan kommisjonen løser sitt mandat, blant annet gjennom å studere kommisjonens samspill med ulike aktører i det offentlige rom, og 3) kommisjonens sluttrapport som legges fram 1. juni 2023.

TRUCOMs forskning handler ikke om fornorskningspolitikken og konsekvensene av denne, men hvordan kommisjonen forstår sitt oppdrag og utfører sitt arbeid. Prosjektet er en respons på kommisjonens mandat hvor Stortinget uttrykker et ønske om at det gjøres følgeforskning og hvor kommisjonen oppfordres til å bidra til at slik forskning kan utføres underveis.

Innledning av Eva Josefsen.

Hans Kristian Hernes: Paradokser med en kommisjon.

Elin Skaar: Kunnskap og forsoning

Stein Roar Mathisen: Om fortellinger til kommisjonen i et maktperspektiv

Kjell Olsen: Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?

Else Grete Broderstad, Eva Josefsen: Sagt om kommisjonen: intervjudata og foreløpige funn

Digital tilgang: https://septentrio.uit.no/index.php/samskrift/issue/view/654

UiT – Norges arktiske universitet.

Publisert

Harrieth Aira: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse – en studie av lulesamiske kvinners medborgerskap

Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.

Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborger­­skap.

Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.

Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Torjer Andreas Olsen og Jill Abelsen Olsen: Samiske temaer og perspektiver i alle barnehager – fra rammeplan til praksis

I 2017 fikk barnehagen ny rammeplan. Planen innebærer en betydelig økning av det samiske innholdet. Barnehager i Norge – uansett hvor i landet de ligger – er forpliktet til å synliggjøre samisk kultur og mangfold og til å utvikle respekt og fellesskapsfølelse. Samiske barn og samiske barnehagers plass er styrket, med en klar betoning av rettigheter og forpliktelser.

Samiske temaer angår hele Norge og dermed barnehager i hele Norge. Dette er ikke bare en forpliktelse, det er også en glede og en mulighet for fagutvikling og for god praksis i barnehagen.

Boka sikter seg inn mot praksisen og hverdagen i barnehagen til det breie lag av barnehageansatte i Norge. Et mål er også å bidra til fagutvikling og refleksjon blant ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske avdelinger.

Innholdet er basert på lang erfaring både fra barnehagen og fra forskning, og gir kunnskap om ulike sider ved samisk samfunn, kultur, språk og historie.

ISBN: 978-82-450-3948-1. Fagbokforlaget, 2023. 120 s. Heftet. 259.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

Engelsk tekst.

In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Publisert

Jon Petter A. Stoor: Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi

Doktogradsavhandling om selvmord blant samer. Målet med denne studien var å utforske og belyse hvordan selvmord forstås blant samer og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre selvmord blant samer i nordiske deler av Sápmi. Tekst på engelsk.

In suicidological research, it is well known that suicide rates differ, sometimes to a great extent, between countries, sexes, religious and ethnic populations. It has been suggested that in-depth exploration of social, cultural, contextual and historical perspectives on suicide is needed to explain this, and increase efficacy of prevention efforts. Sámi are the Indigenous people who traditionally live in northern parts of Norway, Sweden, Finland and north-western Russia (the Kola Peninsula). Generally, Sámi seem to enjoy good health along with the majority populations, at least in jurisdictions where some data is available (no Russian data is available). However, suicide is considered a major public health issue among Sámi, as it is globally. Sámi men have died more often by suicide than the majority populations in Nordic countries, ranging from 17% excess in Sweden (1961–2000), to 150% excess in Finland (1997–2005). An increased focus on the importance of reducing suicide among Sámi has led to creation of a ‘Plan for suicide prevention among Sámi in Norway, Sweden and Finland’ in 2017. However, research on this issue is still very limited and mainly includes cohort studies on suicide mortality and cross-sectional studies on suicidal behaviour. There are no studies that have evaluated suicide prevention programs among Sámi.

The overarching aim of this thesis was to explore and elucidate how suicide is understood among Sámi and what specific actions have been taken to prevent suicide among Sámi in Nordic parts of Sápmi.

The findings in studies I and II show that there are ways of investigating culture-specific understandings of suicide among Sámi, and that suicide among Sámi is currently understood to be linked to the difficulties of maintaining Sámi identities. As regards prevention, it is suggested that the dominant rationales for suicide prevention were addressing shortcomings on individual and relational levels, and raising awareness in the general public. This threatens to obscure more critical approaches such as broadening perspectives in prevention planning, improving health systems for Sámi, and promoting cultural empowerment among Sámi. To improve evaluation and identify most promising practices, increased support regarding development of plans and implementation for evaluation components is needed.

https://munin.uit.no/handle/10037/19912

Department of Community Medicine, TFaculty of Health Sciences, UiT – the Arctic University of Norway, 2020. 180 s.

Publisert

Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

Gratis digital utgave (Open Acess)

ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

Publisert

Religions around the Arctic: Source Criticism and Comparisons

På et seminar avviklet ved universitetet i Bergen i 2018 var lærde fra Danmark, Finland, Norge  og Sverige samlet for å presentere og diskutere forskjellige former for kildekritikk og sammenligninger med eksempler fra Arktis og subarktiske regioner av Eurasia og Nord-Amerika. Et utvalg av foredragene som ble holdt på dette seminaret er nå publisert i dette nummeret.

Håkan Rydving, og Konsta Kaikkonen er redaktører. Engelsk tekst.

At a seminar at the University of Bergen, Norway, in September 2018, scholars from Denmark, Finland, Norway, and Sweden presented and discussed various forms of source criticism and comparison with examples from the Arctic and Sub-Arctic regions of Eurasia and North America. A selection of the papers read at the seminar are published in this volume.

Each of the chapters in the first part compares local phenomena from two or more cultural contexts.

The second part gives examples of different forms of source criticism in the analysis of indigenous Sami religion. The functions of a newly found ritual drum is discussed in relation to contemporary written sources (Dikka Storm & Trude Fonneland), the court proceedings from a witchcraft trial in 1692 is discussed with the help of Gérard Genette’s category ‘voice’ (Liv Helene Willumsen), and a content analysis of an introduction to indigenous Sami religion shows that the editor added text of his own to the original manuscript (Konsta Kaikkonen).

In the third part, the area is widened to other parts of the Arctic. Here, a selection of theoretical perspectives is used to illuminate local empirical material. They give examples of how Native North American bear rituals and sweat bath traditions can be analysed with the help of an ecology of religion model and ritual theories, respectively (Riku Hämäläinen), of how Soviet researchers used the concepts of ‘spirits’ and ‘gods’ when they analysed the world view of the Nganasan (Olle Sundström), and of how representatives of academia have been instrumental in the ‘finding, claiming, and authorizing’ of Sakha religions (Liudmila Nikanorova).

ISBN: 978-91-7635-183-3. Stockholm University Press, 2022. 292 s. Heftet. (kan også kjøpes gjennom Adlibris)/E-pub: 978-91-7635-181-9. PDF: 978-91-7635-180-2

Publisert

Indigenous Research Methodologies in Sámi and Global Contexts

Denne boken tar for seg konseptualisering og praktisering av urfolksforskningsmetodologier, spesielt i samiske og nordeuropeiske akademiske kontekster.

Den undersøker betydningen av samisk forskning og forskningsmetodikk, praktiske nivåer av å gjøre urfolksforskning i dag i ulike kontekster, samt globale debatter innen urfolksforskning.

Pirjo Kristiina Virtanen, Pigga Keskitalo og Torjer Olsen er redaktører. Engelsk tekst. Boka kan også lastes ned gratis som PDF.

This book addresses the conceptualization and practice of Indigenous research methodologies especially in Sámi and North European academic contexts.

It examines the meaning of Sámi research and research methodologies, practical levels of doing Indigenous research today in different contexts, as well as global debates in Indigenous research.

The contributors present place-specific and relational Sámi research approaches as well as reciprocal methodological choices in Indigenous research in North-South relationships. This edited volume is a result of a research collaboration in four countries where Sámi people live. By taking the readers to diverse local discussions, the collection emphasizes communal responsibility and care as a key in doing Indigenous research.

Contributors are: Rauni Äärelä-Vihriälä, Hanna Guttorm, Lea Kantonen, Pigga Keskitalo, Ilona Kivinen, Britt Kramvig, Petter Morottaja, Eljas Niskanen, Torjer Olsen, Marja-Liisa Olthuis, Hanna Outakoski, Attila Paksi, Jelena Porsanger, Aili Pyhälä, Rauna Rahko-Ravantti, Torkel Rasmussen, Erika Katjaana Sarivaara, Irja Seurujärvi-Kari, Trond Trosterud and Pirjo Kristiina Virtanen.

ISBN:ISBN: 978-90-04-42067-0. BRILL, 2021. 274 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

Publisert

Coming of age in indigenous societies

Altfor ofte blir vi fortalt at aldring er noe negativt, mens blant urfolk er aldring ikke en degradering, men snarere en viktig del av livets syklus.

I denne boka forteller eldre om livets høst med egne bilder. Dette tverrfaglige forskningsprosjektet bruker en forskningspraksis kalt «photo stories».

Samarbeidende institusjoner er NORCE, UiT Norges Arktiske Universitetet, Høgskulen på Vestlandet, NORD Universitet og Universitetet i Helsinki. Det har vært deltakere fra Tayal-samfunnet i Taiwan, nordsamisk område, både sjøsamiske- og innlandssamiske, samt sørsamisk område i Norge.

De eldre har blitt fulgt av forskere, og utstyrt med kameraer for å ta bilder av sin egen hverdag. Fortellingene i boka handler om kjærlighet, glede, bekymringer og motstandskraft. Hovedbudskapet i denne boken er at relasjoner er avgjørende for et godt hverdagsliv til deltakerne, både relasjoner til sine landskap og områder, familie, tradisjonelle aktiviteter, mat og dyr.

Kunnskapene og perspektivene som formidles i denne boken er viktige for å øke majoritetskulturens forståelse av hva det innebærer å være et eldre menneske i et urfolksområde, og for å skape et samfunn med likeverd og rettferd i både Norge, Taiwan og verden for øvrig.

Forskningsteamet består av Mai Camilla Munkejord (prosjektleder og kontaktperson), June Brita Eira, Anne Giæver, Jan-Erik Henriksen, Grete Mehus, Tove Mentsen Ness og Wasiq Silan. Denne fotoboken er skapt i samarbeid med kunstneren, fotografen, journalisten og forleggeren Susanne Hætta. Den er skrevet på språkene nordsamisk, sørsamisk, norsk, tayal, kinesisk og engelsk.

ISBN: 978-82-690678-5-9. Susannefoto AS, 2021. 75 s. Heftet. 210.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)