Stikkord: kulturhistorie

Publisert

Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

omslagsbilde til Livet i norsLinn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

Publisert

Barbara Sjoholm: From Lapland to Sápmi – Collecting and Returning Sámi Craft and Culture

Materielle gjenstander – ting laget, brukt og verdsatt – forteller historien om et folk og et sted. Slik er det for samene som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland, hvis historie utspiller seg på tvers av landegrenser og århundrer, i museer og private samlinger. Gjenstander skapt av samer til daglig og seremoniell bruk ble kjøpt og tatt av skandinaver og utenlandske reisende i Lappland fra 1600-tallet til i dag.  Samlingene beskrevet i boka kartlegger en kompleks historie som gradvis går over til en renessanse av samisk kultur og håndverk, sammen med tilbakeføring av mange historiske gjenstander til Sápmi.

De samiske gjenstandene som først ble samlet inn var trommer og andre hellige gjenstander, men kom senere til å omfatte håndlagde kniver, dekorerte skjeer, klær og andre husholdningsgjenstander eid av samiske reindriftsutøvere og fiskere, samt håndverk laget til salgs. Barbara Sjoholm beskriver hvordan disse gjenstandene  via prester, kjøpmenn og tidlige vitenskapsmenn, havnet i raritetskabinetter og etter hvert i museer i København, Stockholm, Oslo og i utlandet.

Engelsk tekst.

Material objects—things made, used, and treasured—tell the story of a people and place. So it is for the  Sámi living in Norway, Sweden, Finland, and Russia, whose story unfolds across borders and centuries, in museums and private collections. The objects created by the Sámi for daily and ceremonial use were purchased and taken by Scandinavians and foreign travelers in Lapland from the seventeenth century to the present, and the collections described in From Lapland to Sápmi map a complex history that is gradually shifting to a renaissance of Sámi culture and craft, along with the return of many historical objects to Sápmi, the Sámi homeland.

The Sámi objects first collected in Lapland by non-Indigenous people were drums and other sacred artifacts, but later came to include handmade knives, decorated spoons, clothing, and other domestic items owned by Sámi reindeer herders and fishers, as well as artisanal crafts created for sale. Barbara Sjoholm describes how these objects made their way via clergy, merchants, and early scientists into curiosity cabinets and eventually to museums in Copenhagen, Stockholm, Oslo, and abroad.

Deftly written and amply illustrated, with contextual notes on language and Nordic history, From Lapland to Sápmi brings to light the history of collecting, displaying, and returning Sámi material culture, as well as the story of Sámi creativity and individual and collective agency.

ISBN: 9781517911973. University of Minnesota Press, 2023. 352 s. 466.- (kan kjøpes gjennom AdLibris)

Publisert

Andreas Klein: Early Modern Knowledge about the Sámi – A History of Johannes Schefferus’ Lapponia (1673)

 Johannes Schefferus’ Lapponia ble gitt ut på latin i 1673 og var det første vitenskapelige verket som helt var viet Sápmi og det samiske folket. Den ble raskt gitt ut engelske, tyske, franske og nederlandske versjoner. Først i 1956 ble den gitt ut i svensk oversettelse av Ernst Manker i Nordiska museets skriftserie Acta Lapponica:  Lappland (1956).

Selv om den hyppig ble brukt som kilde i historiske studier om samer i Fennoskandia, har bokens historie og den rike mottakelsen den tidlig vakte aldri blitt studert i detalj. Lapponia ble skrevet i Uppsala og ble utgitt på latin for en internasjonal lærd leserskare. En av hovedintensjonene bak arbeidet var å motarbeide rykter om tilstedeværelsen av samiske trollmenn i det svenske militæret. Til tross for dette aspektet av kommisjonen, ble resultatet en overraskende saklig beretning.

Schefferus’ realistiske beskrivelse av lappmarkene, regionene der samene bodde, inneholdt avsnitt om topografi, naturressurser, planter og dyr. Boken beskrev det samiske folks egenskaper, skikker, gjenstander og handel i detalj. På denne måten skulle det gjenopprette Sveriges rykte og demonstrere at lappmerkene var underlagt kongeriket. Schefferus hadde aldri vært i Lappland selv. Likevel hindret ikke dette bokens suksess; allerede under hans arbeid på Lapponia spredte nyheter om prosjektet seg.

I denne studien fokuserer Andreas Klein på tilblivelsen og utviklingen av Lapponia som en bok og et stykke kunnskapslitteratur. Med utgangspunkt i den originale latinske versjonen analyserer han kunnskapsstrukturene og det kommunikative nettverket rundt denne tidligmoderne beskrivelsen av det samiske folket. Ved hjelp av arkivkilder og hovedsakelig upubliserte brev rekonstruerer han Lapponias historie og dens ulike bearbeidelser.

Boka er basert på Kleins doktoravhandling fra 2021: Early Modern Knowledge about the Sámi A History of Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) and its Adaptations.

Engelsk tekst.

I år er det 350 år siden Lapponia ble gitt ut. I den anledning inviterte UiT Norges arktiske universitet forskere til en tverrfaglig konferanse om opprinnelsen, mottakelsen og etterspillet av Schefferus’ banebrytende bok : 2023 Schefferus Conference.

 

Even though Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) is a frequently employed source in historical studies on the Sámi people of Fennoscandia, the book’s history and the rich reception it aroused early on has never been studied in detail. Written in Uppsala, it was published in Latin for an international learned readership. One of the main intentions behind the work was to counter rumours about the presence of Sámi sorcerers in the Swedish military. In spite of this aspect of the commission, the result was a surprisingly factual account.

Schefferus’ realistic description of the lappmarks, the regions where the Sámi lived, featured sections on topography, natural resources, plants, and animals. The book described the characteristics, customs, objects and commerce of the Sámi people in detail. This way, it should restore Sweden’s reputation and demonstrate that the lappmarks were subject to the Kingdom. Schefferus had never been to the lappmarks. Yet this did not hinder the book’s success; already during his works on Lapponia, news about the project spread. Adaptations in English, German, French and Dutch followed quickly.

This study centres on the coming into existence and development of Lapponia as a book and a piece of literature of knowledge. Based on the original Latin version, Klein analyse the structures of knowledge and the communicative network surrounding this early modern description of the Sámi people. With the help of archival sources and mainly unpublished letters, he reconstruct the history of Lapponia and its various adaptations.

ISBN: 978-3-86525-938-7. Wehrhahn Verlag, 2023. 398 s. Innb.

Publisert

Brita Pollan: Kristningen av samene – språk og virkelighetsforståelse

Religionshistorier Brita Pollan har gitt ut bok om kristningen av samene . Den er skrevet ut fra forfatterens mangeårige engasjement i samisk kultur, og ut fra samtidens for-ståelse av ulike kulturers egenverdi.

Norske samer ble som alle i Norge, først kristnet til den romersk-katolske kirken. Senere ble samer i Øst-Finnmark kristnet til den russisk-ortodokse kirken, før samene ble kristnet av luthersk-evangeliske misjonærer på initiativ fra kongen i Danmark, og i menigheter som oppstod ut fra for-kynnelsen til den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius.

Fra slutten av 1800-tallet skjedde kristningen gjennom norsk samemisjon, men først og fremst gjennom norsk skole, hvor samebarna ikke bare skulle kristnes, men også tvinges til å akseptere norsk som sitt morsmål.

Boken presenterer hvordan kristne impulser er tolket inn i samiske kultur-uttrykk, som trommeforklaringer fra 1600-tallet, nedskreven muntlig forteller-tradisjon og i samiske begrep slik de er forklart i ordbøker. Kristningshistorien fremstilles også i lys av religion som et fenomen i kulturhistorien, og ut fra refleksjoner rundt religionsbegrepet, religionsdefinisjoner, gudsforestillinger, fiendeforestillinger og myteforståelse.

«Kristningen av samene» av Brita Pollan: Boklansering på Samisk hus (Hannah Persen, Ságat, 28.05.23)

ISBN: 978-82-8263-526-4. ČálliidLágádus, 2023. 114 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom Gavpi,  Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu – Nuoraide / til ungdom – Čáhccegátte sámiid árbevierut / Tanadalssamenes tradisjoner

Aage Solbakk har tidligere gitt ut Buodo buodu (2022) om Tanadalssamenes tradisjoner. Denne utgivelsen er spesielt tilegnet ungdommen.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

ISBN:978-82-8263-509-7. ČálliidLágádus, 2023. 18 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Eva Silvén: Friktion – Ernst Manker, Nordiska museet och det samiska kulturarvet

En forskerbiografi om Ernst Manker som var kurator ved Nordiska museet og for leder for museets samiske samlinger. Manker var i sin samtid den mest produktive formidler og samler av samisk kulturhistorie.

Bokens fotografier, gjenstander og dokumenter er en del av det samiske kulturarven og er grunnlaget for Silvéns analyser. Men hvem sine synspunkter, stemmer og fortellinger er det egentlig som høres og synes? Det er spørsmål som stillers innen postkolonial forskning, urfolksstudier og kritisk museologi, som er denne studiens vitenskapelige kontekst.

Svensk tekst.

ISBN: 9789188909909. Nordic Academic Press, 2021. 320 s. Innb. 305.- (kan kjøpes gjennom Adlibris )

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu- Čáhccegátte sámiid árbevierut – Tanadalssamenes tradisjoner


Girjji ulbmilin lea geahččalit čilget fierbme-bivdovugiid rievdamiid ja fatnasiid geava-heami áiggiid čađa. Lassin man deaŧalaš luossa lea leamaš ja lea biebmun čázádagas.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

Teaksta davvisámegillii ja dárogillii.

Boka tar for seg utviklingen av garnfiske-metodene, bruken av båten og laksen som viktig matressurs i Tanavassdraget.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Tradisjonens fagterminologi (Siri Gaski, 20.06.23, Prosa – tidsskrift for saksprosa)

ISBN: 978-82-8263-500-4. Čálliidlágádus, 2022. 184 s. Innb. 365.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Yngve Ryd: Snø – reingjeteren Johan Rassa forteller

Norsk oversettelse av Snö – renskötaren Johan Rassa berättar (2020).

En innføring i snøens natur og kultur. Denne boken har samlet et omfattende materiale om samisk snøkunnskap.

Johan Rassa fra Jokmokk i Nord-Sverige har gjennom et langt liv opparbeidet seg grundig kjennskap til det kalde elementet. Gjennom flere år dokumenterte forfatteren Yngve Ryd Johan Rassas kunnskaper. Resultatet er mer enn 300 ord som omhandler snø og is. Som gammel reingjeter har Rassa et særegent øye for snøens beskaffenhet, noe som kommer til uttrykk i denne boken.

Det finnes 300 samiske ord for snø – inkludert for lyden av skistaver (Ferdinand Wagner Lorenz, 17.02.22, Dagens næringsliv)

ISBN:978-82-8265-586-6. Dreyer forlag, 2022. 329 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Alf Ragnar Nielsen: Samisk fortid i Lofoten

Har samene vært en del av befolkninga i Lofoten? Stilles spørsmålet til en lofoting, eller til en hvilken som helst nordmann, vil svaret oftest bli nei. Men går vi et hundreår eller flere bakover i tid, var Lofoten faktisk en integrert del av sameland, med både sjøsamer og reindriftsnæring.

I denne boka løftes Lofotens samiske historie fram på en samlet og oversiktlig måte for første gang.

Forfatter Alf Ragnar Nielssen (f. 1951 i Vestvågøy) har vært førstekonservator ved Museum Nord og professor i historie ved Nord universitet. Han har lang erfaring med forskning og undervisning i samisk historie.

Ny og hittil ukjent brikke lagt til i historien om Sápmi (Bokomtale av Jorunn Eikjok, 06.03.22, Sagat)

Jeg vil løfte Lofotens samiske historie frem i lyset (Elin M. Wersland, 09.02.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-492-0. Orkana, 2022. 222 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Kaare Vennerød: Joik meg

Kaare Vennerød har gitt ut en lyrikkbok skrevet i stikkordsform.

Har den samiske tradisjonen i nord verdier som den moderne verden er i ferd med å miste?

Forfatterens korte penn tar oss gjennom møter med russiske, finske, svenske og norske samer. I et nesten stikkordsmessig formspråk deler han sine erfaringer og spørsmål med leseren: Finnes det et samisk arvesølv, som også er universelt? Forfatteren lander i joikens landskap.

Bok er også gitt ut som e-bok: Kaare Vennerød: Joik meg (epub). ISBN:978-82-8398-087-5.

I sin første bok Den samiske fortellingen (2018), er Vennerød krass i sin kritikk av det norske samfunnets behandling av samene.

Forfatter dediserer ny bok til avdød samisk tolk (David Robert Larsen, NRK Sápmi, 23.03.21)

Engasjert for det samiske, allmenne enkeltmennesket (Mai Britt Hareide, 15.03.21, Bokstaver.no)

«Søring» med diktbok om samer (NRK Sápmi, Ođđasat, 24.03.21)

ISBN: 978-82-8398-052-3. 156 s. Innb. Lyrikkforlaget, 2021. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Tanum blant andre)