Anarâškielâ tihtâantologia

Antologi i tre deler. Den inneholder 387 dikt skrevet på enaresamisk.

I den første delen finnes 93 dikt skrevet av Marja-Liisas Olthuist. I den andre delen er 204 dikt skrevet av Anja Kaarret.

Tredje og siste del inneholder 90 dikt. Av disse har Mariann Aikio skrevet 49 dikt, og resten av andre.

Enaresamisk tekst. Fabrizio Brecciaroli er redaktør.

Anarâškielâ tihtâantologia lii kuulmâuáság antologia, mii siskeeld ohtsis 387 tihtâd. Taid anarâškielâ sárnooh láá čáállám maaŋgâi iivij ääigi. Vuossâmuu uásist láá 93 tihtâd, maid lii čáállám Márjá-Liisá Olthuis. Nube uásist láá 204 tihtâd. Puoh tai tiivtâi čällen lii Anja Kaarret.

Kuálmád já majemuš uási siskeeld 90 tihtâd. Tain 49 tihtâd lii čáállám Mariann Aikio, já loopâid láá čáállám eres tivtâsteijeeh. Stuárráámuu uásán čällein tiivtâi čäällim lii lamaš äigiájánâs, mut muáddi antologian väljejum tiivtâ láá šoddâm jyehilágánijn anarâškielâ kuursâin.

ISBN 978-95-27477-04-5. Anarâškielâ servi, 2022. 289 s. innb. (Kan kjøpes hos Duodji shop og Anarâškielâ servi.)

Solju: Uvjamuohta /Powder Snow (CD)

Solju består av Ulla Pirtiijärvi og hennes datter Hildá Länsman. De er fra Angeli i Nord-Finland. Uvjamuohta  er deres andre album. Den består av 11 nye joiker i et moderne lydbilde.

De kombinerer sin arv fra nordsamisk språk og tradisjonell joik med ny og innovativ musikk. resultatet er en dialog mellom tradisjonell og moderne samisk kultur.  Lydbildet deres spenner fra den vidstrakte villmarken på tundraen til den mest intime lávvu-peisen.

De skriver at joikene på dette albumet har sitt opphav fra en spesiell vår da de to gjetet sammen. Det var spesielt å følge naturens variasjon. Å finne veien til flokken gjennom snøstormer om kvelden og nyte de lune dagene med fint vær. Det var da nye joiker kom til.

Oassi mus (YouTube) var singel fra dette albumet.

Med seg har de musikerne Samuli Laiho og Janne Oinas. Gjesteartister er Olav Torget,  Abdissa “Mamba” Assefa,  Sami Zimmerman,  Matias Koskimies og Lávre Eira.

Tilgjengelig i Spotify: Uvjamuohta (2022)

Album Review – “UVJAMUOHTA / POWDER SNOW” – SOLJU  (Davy Simms, 28.08.22)

Debutalbumet Ođđa áigodat – New Times (2018) fikk prisen ‘Best International Indigenous Release’ av Canadian Indigenous Music Awards i 2019.

Bafe’s Factory, 2022. 1 CD (38 min., 33 s.)

Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

Engelsk tekst.

In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Helga West: Mån sovmim badth moehtege vielkebe

Sørsamisk oversettelse av Helga Wests diktsamling Gádden muohttaga vielgadin (2018). Diktsamlingas tema er et ekteskap som skildres fra inngåelsen til skilsmissen.

«Om tvilen, som ganger en allerede før ekteskapet, om fremmedfølelsen når en gifter seg med en fra en annen kultur. Om tapet av egen identitet, og om å finne den igjen. Og om det vanskelige, når en vet at alt gikk galt.”, sier den kjente samiske poeten Inger-Mari Aikio om boken.

Boka er illustrert av Jovnna West.

«Daate lea ellies soptsese hïeje-biejjien raejeste juakadimmien raajan. Jueriejgujmie, mah joe hïejen åvtelen provresem eelpehtieh. Ammes, ovnohkens domtesigujmie gosse geelline jeatja kultuvreste pruvrie. Laehpeme jïjtjeidentiteetine maam dle vihth gaavna. Leajroes asvine, gåessie daajra, gaajhke jïs miste sjïdteme». Inger-Mari Aikio.

ISBN: 978-82-8263-425-0. ČálliidLágádus, 2022. 75 s. Innb. 195.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Mariann Aikio, Kristina Aikio: Mondiet piegah mäccit ain/Miksi tuulet aina palaavat

Diktbok på enaresamisk og finsk med fotografier.

Boka handler om livet: om sorg, håp og til slutt gleden når den varme våren, lyset og sola kommer tilbake med vindene.

Illustrasjonene i boka er laget av fotokunstneren Kristina-Anne Aikio.

Mondiet piegah mäccih ain – Miksi tuulet aina palaavat» – runoteos valokuvin, on kaksikielinen; inarinsaame/ suomi.

Kirja kertoo elämästä, surusta, toivosta ja viimein ilosta, kun lämpimän kevään myötä palaavat valo ja aurinko myötätuulten kera.

Kirjan kuvitus on valokuvataiteilija Kristina-Anne Aikion tuotantoa.

«Mondiet piegah mäccih ain – Miksi tuulet aina palaavat» lii tihtâkirje.

Kirje lii kyevtikielâlâš: puoh tiivtah láá čallum sehe anarâškielân já suomâkielân.

Kirje lii kuvvim kovvejeijee, taaidâr Kristina-Anne Aikio.

ISBN: 9789529431700. 63 s. 30 €.  Mariann Aikio, 2020. Can be ordered from mariann.aikio8@gmail.com

Sari Saxholm, Minna Moshnikoff ja Mari Gauriloff: Sevettijärven kolttakatrilli / Če’vetjääu’r ka’dre’l

Bok om Sevettijärvis skoltesamiske dans som  inneholder danseinstruksjoner med trinnmønstre og øyeblikksbilder.

Katrilli er en skoltesamisk dans som nesten ble glemt. Tidligere ble kunnskapen ført videre fra en generasjon til den neste i Petsamo.  Så ble det skoltesamiske samfunnet mer fragmentert og tradisjonen holdt på å forsvinne.

På 1990-tallet ble gamle kunnskaper revitalisert og Sevettijärvis innbyggere begynte å danse igjen. I dag ønsker skoltesamer bosatt over hele Finland å vite hvordan man danser katrilli. Derfor er denne boken laget.

Skrevet av Sari Saxholm, Minna Moshnikoff ja Mari Gauriloff. Finsk tekst.

Sevettijärven kolttakatrilli -kirja sisältää katrillin tanssiohjeet askelkuvioineen ja tilannekuvineen.

Katrilli on kolttasaamelaisten tanssi, joka lähes pääsi unohtumaan. Aikoinaan Petsamossa tanssitaito siirtyi sukupolvelta toiselle perimätietona. Sevettijärvelle asettumisen jälkeen kolttasaamelaisten yhteiskunta muuttui tiiviistä yhteisöstä hajanaisemmaksi ja kolttakatrillin tanssiminen väheni. 1990-luvulla katrillia innostuttiin muistelemaan ja kyläläiset alkoivat jälleen tanssia sitä.

Tänä päivänä katrillitaito ei enää siirry eteenpäin entiseen tapaan. Siksi on syntynyt Sevettijärven kolttakatrilli -kirja.

ISBN: 978-952-94-5814-1. Sari Saxholm, 2022. 96 s. Innb. 32,40 € (kan kjøpes gjennom duodjishop.fi)

Rauna Paadar-Leivo: Popo-bearraša fearánat álget

Familien Popovitz har flyktet fra Kola-halvøya der merkelige skapninger forstyrret familien med sin brautende oppførsel. Familien klarer å komme seg over grenseelva til vestsiden i smug, og nå har de bosatt seg ved innsjøen der det er mye røye. De må forandre navnene sine slik at de ikke blir oppdaget. De blir familen Popo og stedet blir hetende Popo-bygda.

Da barna Miko og Riina er på fisketur blir de kjent med jenta Sivi som bor under jorda. Hun forteller at de merkelige skapningene har flyttet til deres område også, men hennes familie vet hvordan de skal jage bort skapningene. Plutselig forsvinner Sivvi under jorda igjen. Miko og Riina forteller ikke om henne til de voksne, fordi de veldig gjerne vil møte henne igjen.

Rauna Padaar-Leivo er fra finske side og har tidligere gitt ut flere bøker for barn på nordsamisk. Nordsamisk tekst. For småtrinn og mellomtrinn.

Popo bearaš lea báhtaran Guoládatnjárggas gos ártegis Guržot muosehuhttet sin alla jienaineaset. Bearaš beassá suoli rádjejoga oarjjabeallái ja ássá Rávdojávregáddái. Sii fertejit rievdadit namaideaset vai eai gávnnahala. Sii šaddet Popo-bearaš ja gili namma Popo-gilli.

Oaggunmátkkis Miko ja Riina oahpásnuvvaba imaš nieiddažii Siivi gii orru balssa siste. Siivi muitala Guržot leat johtán sin báikkiin maid, muhto sii máhttet vuojehit daid eret. Siivi jávkkiha fas balsii. Miko ja Riina eaba muital su birra ollesolbmuide, go soai háliidivččiiga fas oaidnalit suinna.

ISBN: 978-82-329-0121-0. Davvi girji, 2022. 46 s. Innb. 240.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Indigenous Research Methodologies in Sámi and Global Contexts

Denne boken tar for seg konseptualisering og praktisering av urfolksforskningsmetodologier, spesielt i samiske og nordeuropeiske akademiske kontekster.

Den undersøker betydningen av samisk forskning og forskningsmetodikk, praktiske nivåer av å gjøre urfolksforskning i dag i ulike kontekster, samt globale debatter innen urfolksforskning.

Pirjo Kristiina Virtanen, Pigga Keskitalo og Torjer Olsen er redaktører. Engelsk tekst. Boka kan også lastes ned gratis som PDF.

This book addresses the conceptualization and practice of Indigenous research methodologies especially in Sámi and North European academic contexts.

It examines the meaning of Sámi research and research methodologies, practical levels of doing Indigenous research today in different contexts, as well as global debates in Indigenous research.

The contributors present place-specific and relational Sámi research approaches as well as reciprocal methodological choices in Indigenous research in North-South relationships. This edited volume is a result of a research collaboration in four countries where Sámi people live. By taking the readers to diverse local discussions, the collection emphasizes communal responsibility and care as a key in doing Indigenous research.

Contributors are: Rauni Äärelä-Vihriälä, Hanna Guttorm, Lea Kantonen, Pigga Keskitalo, Ilona Kivinen, Britt Kramvig, Petter Morottaja, Eljas Niskanen, Torjer Olsen, Marja-Liisa Olthuis, Hanna Outakoski, Attila Paksi, Jelena Porsanger, Aili Pyhälä, Rauna Rahko-Ravantti, Torkel Rasmussen, Erika Katjaana Sarivaara, Irja Seurujärvi-Kari, Trond Trosterud and Pirjo Kristiina Virtanen.

ISBN:ISBN: 978-90-04-42067-0. BRILL, 2021. 274 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

Veli-Pekka Lehtola: Entiset elävät meissä — Saamelaisten historiat ja Suomi

Samenes historie som minoritet og urfolk tiltrekker seg enkle fortolkninger av samer som et undertrykt folk.  Men kan historien formidles på annen måte enn i lys av kolonialismen?

Like vesentlig i samenes historie er perspektiver som har fått mindre oppmerksomhet. Det er på tide å synliggjøre samspillet og samhandlingen mellom det samiske folket og deres aktive virke for egne rettigheter.

Máttut ellet mis – forfedrene lever i oss.  Utgangspunktet i arbeidet er samenes egen historiebevissthet og fortidens tilstedeværelse i nåtiden. Basert på den identifiseres måtene å huske på som viser seg å være viktige kanaler til fortiden for enkeltpersoner, familier og små samiske samfunn. Egne historier er essensielle når jeg diskuterer for eksempel sannhets- og forsoningsarbeid angående det samiske folk.

Hvorfor er majoritetsbefolkningen så motvillige til å erkjenne fortidens smerter?

Saamelaisten historia vähemmistönä ja alkuperäiskansana houkuttaa usein suoraviivaisiin tulkintoihin alistetusta kansasta. Tätä tukevat monet kehityskulut, mutta voiko historiasta puhua myös muuten kuin kolonialismin valossa?

Yhtä olennaisia saamelaisten historiassa ovat näkökulmat, jotka ovat jääneet vähemmälle huomiolle. On aika nostaa esiin saamelaisten keskinäinen vuorovaikutus ja kanssakäyminen sekä aktiivisuus omien oikeuksiensa puolesta.

Máttut ellet mis – entiset elävät meissä. Teoksessa lähtökohtana on saamelaisten oma historiatietoisuus ja menneisyyden läsnäolo nykypäivässä. Esiin pääsee saamelaisten elävä elämä, ”meijän historiat”. Sen pohjalta eritellään muistamisen tapoja, jotka osoittautuvat tärkeiksi kanaviksi henkilöiden, perheiden ja pienten saamelaisyhteisöjen menneisyyteen. Omat kertomukset ovat olennaisia keskusteltaessa esimerkiksi saamelaisia koskevasta totuus- ja sovintotyöstä.

Miksi valtaväestö on edelleen haluton myöntämään menneisyyden kipukohtia?

ISBN: 9789523451674. Gaudeamos, 2022. 383 s. Innb. 242.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Marja-Liisa Olthuis: Masa jo mánudáást

Roman for barn og ungdom på enaresamisk.

Codex og faren hans bor på Månen, midt i de tre dypeste kratrene. Pappa har nettopp skaffet seg en ny rakett som de skal teste i verdensrommet.

Under flyturen går noe galt og raketten begynner å oppføre seg merkelig. Hvor skal de nå? Og hvordan forholder jordens romprogram seg til verden av romskapninger?

Codex já su eeči aassâv Mánudáást, kuulmâ kieŋâlumos kraaŧŧer kooskâst. Eeči lii eidu haahâm uđđâ rakkeet, mon suoi vyelgiv testađ komovuoŧân.

Kirdemmääđhi ääigi tábáhtuvá pärtti, mon keežild rakkeet kirdeškuát nubenáál ko lii jurdâččum. Kuus te sunnuu mätki tuálvu? Moin naalijn Eennâm komovuoŧâohjelmeh lohtâseh komovuotáhuáđđoi maailmân?

Codex ja hänen isänsä asuvat Kuussa, kolmen syvimmän kraatterin keskellä. Isä on juuri hankkinut uuden raketin, jota he lähtevät testaamaan avaruuteen.

Lentomatkan aikana kumminkin jokin menee pieleen, ja raketti alkaa käyttäytyä oudosti. Mihin he nyt ovat matkalla? Entä miten Maan avaruusohjelma liittyy avaruusolentojen maailmaan?

ISBN: 978-952-7477-01-4.Anarâškielâ servi ry, 2021. 339 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Duodjishop (Finland)