Stikkord: Finnmark

Publisert

Susanne Hætta: Finnmark – nesten Norge

KOR vi bor er et tverrkunstnerisk prosjekt om Finnmark av Johan Sara jr. og Susanne Hætta. Boka Finnmark – nesten norsk er del av dette prosjektet. Den formidler de personlige historiene til 9 finnmarkinger.

Hva er Finnmark? En uregjerlig enhet med uforutsigbart vær og føre, folk og hendelser i rik natur og et enda rikere folkeliv. Finnmark har mange paradokser og ligger i periferien, samtidig som området plutselig er helt sentralt i verden, som nabo til Russland.

Her er historier om gleden ved å høste av naturen, mekke på traktorer, skape kunst, ta det samiske språket tilbake, være trygg i små bygdesamfunn, men også om vanskene med å stå frem som trans, om flukt, fornorskning, fylkessammenslåing og å føle seg fanget på et lite sted der alle kjenner alle.

Du får de personlige fortellingene til ni personer i alle aldre og av alle kjønn, ingen lik den andre, likevel umiskjennelig finnmarkinger på hvert sitt vis. Bakgrunnen deres er kvensk, samisk, russisk, finsk, afghansk og norsk. Tilsett en dose stahet, opprør og humor i blandinga, og disse finnmarkingene representerer et helt særegent folk, fordi et rike så langt nord og øst for den vanlige norskheten knapt kan sammenlignes med resten av landet.

ISBN:  978-82-690678-6-6. Susannefoto, 2023. 123 s. Innb. 235.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, 

Publisert

Johan Sara jr.: Kor vi bor (CD)

OmslagsbildeKOR vi bor er et tverrkunstnerisk prosjekt om Finnmark av Johan Sara jr. og Susanne Hætta.

På dette albumet, som er en del av et større konsept, blir sju språk til musikalske verk med en blanding av elektroniske og akustiske instrumenter.

Titlene på låtene er Finsk, Norsk, Russisk, Samisk, Kvensk og Farsi.

Musikken speiler det moderne og mangfoldige Finnmark og menneskene som bor der i dag.

Tilgjengelig i Spotify: Johan Sara jr.: Kor vi bor (2023)

STI18. Stierdna, 2023. 1 CD (46 min, 30s.) (Kan kjøpes gjennom Platekompaniet,)

Publisert

Elena Guttormsen: Máhtte og nordlyset

Roman som handler om gutten Máhtte som er i småskolealderen. Han må flytte fra Kautokeino til Oslo fordi foreldrene skiller lag.

Det gjør sitt til at pappaen forandrer seg og gutten får da en ide om at han er forbyttet med de underjordiske, noe som gjør at han reiser tilbake til Kautokeino får å ta et oppgjør med nordlyset for å få sin pappa «tilbake», slik han var før skilsmissen.

Guttormsen ønsker å formidle hva det vil si å ha to identiteter, både norsk og samisk. Vi følger Máhtte fra Finnmark til sitt nye hjem på Østlandet. Der han må tilpasse seg en hel ny kultur. Siden vender han tilbake til Finnmark og det samiske.

Illustrert av Jane Helen Klepp.

ISBN: 9788284640129. Gaveca, 2023. 148 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gávpi)

Publisert

Tanabreddens ungdom: Dædnugádde Nuorat (CD)

Ny utgivelse av første albumet til Dædnugádde Nuorat (Tanabreddens ungdom) fra 1974. Utgitt i serien Norske albumklassikere på CD.

Dædnugádde Nuorat (Tanabreddens Ungdom) var en popgruppe fra Karasjok som ble dannet i 1973 av Leif Wigelius. Wigelius hadde tidligere opptrådd alene med egne oversettelser til samisk av poplåter som «Dollarjavr» («Yellow River») og «Gukkin Lullin» («Five Hundred Miles Away From Home»).

Etter hvert kom Hartvik Hansen, Ingvald Guttorm og Irene Pettersen med, og de var alle sammen interessert i å bruke joiken i en mer moderne musikalsk drakt.

Tanabreddens Ungdom platedebuterte i 1974 og ble raskt kjent over hele Norge samt i Sverige og Finland. Fra debutalbumet, som var Norges første samiskspråklige plate, ble «Gamle minner = Boares mui ‘to» og «Deatnu Majja» populære og var innom Norsktoppen. På denne platen spiller også Sture Janson, Svein Christiansen og Steinar Ofsdal.

CD-utgivelsen er produsert med utgangspunkt i en LP-ripp gjort av Nasjonalbiblioteket.

Tilgjengelig i Spotify: Tanabreddens ungdom: Dædnugádde nuorat (1974).

NACD366. Norske albumklassikere på CD, 2023. 1 CD (31 min., 54 s.). (kan kjøpes gjennom Platekompaniet)

Publisert

Kathrine Nedrejord: Luoitte mu

Nordsamisk oversettelse av Slepp meg (2018). Det er Kathrine Nedrejords andre roman for ungdom. Temaer i denne er vennskap, ulikhet og tilhørighet. Handlingen er lagt til Tana i Finnmark.

For aldersgruppen 12-16 år. Oversatt til nordsamisk av Laila Susanne Sara Oskarsson.

Ánnás lea sámi eadni ja durkalaš áhčči. Son lea earálágan go earát luohkás ja earálágan go iežas buoremus ustit. Amanda lea nuoraidskuvlaluohká bivnnuheamos ja beassá ieš eambbo válljestit ustibiid. Son lea válljen Ánná, ja Ánná baiká su soabbegeahčái. Muhto go Ánná geahččala gávnnahit gii son ieš duođaid lea, de Amanda cakkada dan. Ja Amanda juohke láhkai duolbmu Ánná.

Luoitte mu-romána muitala man váttis lea botket ustitvuođa mii dál lea jo buviheamen olbmo. Lea maiddái muitalus fámostallama birra mii sáhttá leat ustibiid gaskkas. Ánná lea čeahppi skuvllas, liiko lohkat girjjiid ja orru leamen iešheanalaš, jurddašeaddji nieida. Amanda muittuha unnit eanet čielgasit ja dađistaga su ahte son ii livčče leamaš mihkkege Amanda haga. Geažuhuvvo ahte Amanda ii sáhte doalahit iežas stivrra menddo guhká.

Go ođđa gánda fárre gávpogii, de muosehuhttojuvvo gaskavuohta. Sámmol vázzá joatkkaskuvlla ja beroštuvvá Ánnái. Buot maid Amanda lea jáhkihan Ánnái iežas birra, ii oro šat doallame deaivása. Ánná fuobmá beliid alddis maid birra ieš ii oba diehtán ge, muhto beassat eret cieggan dábiin ja gaskavuođa mii lea mearkkašan sutnje buot, ii dáhpáhuva geahččalusaid haga.

ISBN: 978-82-329-0498-3. Davvi girji, 2023. 224 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Bente Pedersen: Fremmed fugl (Raija 1)

Bente Pedersens debutserie Raija (1986-1993) gis ut på nytt av Bladkompaniet. Fremmed fugl er første bok i serien.

Raija kommer til Nord-Norge som liten jente. Foreldrene måtte «selge» henne til flyttsamene på grunn av matmangel og ekstrem nød i krigsherjede Finland. Raija er en fremmed fugl i sitt nye hjemland. Hun er både mytisk og mystisk, og så har hun en nærmest magisk tiltrekningskraft på menn. Raijas personlighet, utstråling og fryktløse og varme vesen gjør at hun velger annerledes enn alle andre – livsvalg som ofte får fatale konsekvenser for henne selv.

«– Hun kan ikke måle seg med deg, Raija, sa Mik’kal med tykk stemme. – Ingen kan måle seg med deg. Stillheten mellom dem var til å ta og føle på. Uten å ta blikket fra Mik’kal, brettet Raija sjalet til side. Det var noe underfundig i de mørke øynene. På skjortebrystet hadde hun festet søljen han ga henne. Raija skulle gifte seg med en annen – men det var hans sølje hun bar.»

Bakerst i boka er en artikkel skrevet av Bente Pedersen om Raija og verden sett fra Nord-Troms hvor hun skriver om bakgrunnen for serien Raija og litt om hennes egen historie. «Jeg tenker at Raija – som sprang ut av min fantasi og mine røtter for førti år siden og første gang kom på trykk i 1986, har skapt noen tankerhos lerserne og har bidratt litt både den sjøsamiske og kvenske våren.»

Boka er også gitt ut som e-bok: Fremmed fugl (Raija 1) og lydbok: Fremmed fugl (Raija 1) (lest inn av Petronella Barker.)

De neste bøkene i serien er: Brukne vinger (Raija 2), Huldreplassen (Raija 3), Futens brud (Raija 4),

ISBN: 978-82-334-3029-0. Bladkompaniet, 2023. 286 s. Heftet. 49.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre. )

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu – Nuoraide / til ungdom – Čáhccegátte sámiid árbevierut / Tanadalssamenes tradisjoner

Aage Solbakk har tidligere gitt ut Buodo buodu (2022) om Tanadalssamenes tradisjoner. Denne utgivelsen er spesielt tilegnet ungdommen.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

ISBN:978-82-8263-509-7. ČálliidLágádus, 2023. 18 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Hánsa Anti: Árbevirolaš luossabivdu – Bajit Kárášjogas

Girji árbevirolaš luossabivdu Kárášjogas birra. Čálli beasai ieš mánnán vásihit Bajit Kárášjoga riggodagaid ávkkuheami, go lei áhčis mielde geassit luossabivddus.

Dalle ledje johkaleagis ássit birra jagi. Luondduriggodagat, ja erenoamážit luossa geassit dagai Bajit Kárášjoga rikkis guovlun.

Go rávisolmmožin álggii čállit dán girjji, de ledje dadjat buot ássit fárren doppe ere. Dattege beasai son jearahallat 9 olbmo geat ieža ledje bajásšaddan ja vásihan guovllu eallima.

Bok om tradisjonelt laksefiske i Karasjok. Forfatteren fikk selv oppleve naturrikdommene i Øvre Karasjok da han som barn fikk være med å fiske laks med sin far. Den gang var det mange som fortsatt bodde i elvedalen. Naturrikdommene, og da særlig laksen om sommeren, gjorde Øvre Karasjok til et rikt område.

Da han som voksen begynte å arbeide med teksten til denne boka var nesten alle flyttet fra dalen. Han fikk likevel intervjuet 9 personer som selv hadde vokst opp i dalen.

Tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN:978-82-8263-492-2, ČálliidLágádus, 2022. 70 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Publisert

Anders Somby: Balddonasmáidnasat : ja muitalusat Sámis – Áslat Somby muitalan

Máŋga muitalusa dán girjjis leat čállojuvvon nugo áhččán, Áslat Persen Somby, njálmmálaččat lea muitalan daid. Muitalusaid juogadii jumešbártnážiiddisguin, Anders ja Per-Ivar Somby guoktáin, sudno mánnávuođabeivviin 1970-logus.

Dát leat muitalusat maid vuođđun leat dološ sámi cukcasat, árbevirolaš balddonasmáidnasat, earet eará duoddaris, ja muđui smávva somás muitalusažat beaivválašeallimis, maid duohken leat duohta dáhpáhusat.

Muitalusaid áigelinnjá fatná guovtti buolvva badjel. Áhči árbevirolaš muitalusaid njálmmálaš gaskkusteami rájes gitta girječálli čállinhápmái ja su ođđa muitalusaide, vásáhusainis mánnávuođastis rávisolbmoeallima rádjái.

Nordsamisk utgave av Spøkelseshistorier fra Sápmi– og andre fortellinger – etter Aslak Somby (2022).

Mange av historiene i boka er skrevet etter muntlige fortellinger av forfatterens far, Aslak Persen Somby. Historiene som han fortalte tvillingguttene sine, Anders og Per-Ivar Somby, da de var barn på 1970-tallet, var basert på alt fra eldgamle samiske sagn, til tradisjonelle spøkelseshistorier fra vidda og små artige hverdagshistorier med basis fra noen virkelige hendelser.

Tidslinjen i historiene strekker seg over to generasjoner, fra farens muntlige overføringer av tradisjonelle fortellinger, til forfatterens tekstversjon og hans nye fortellinger om egne opplevelser fra barndom til voksen.

ISBN: 9788282635035. ČálliidLágádus, 2022. 106 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Josefine Somby: Bojena-Risten – gávcci máná sámi eadni

Josefine Somby lea čállán girji su eatni birra.

Dát girji muitala eatni ja su eallima birra dan rájes go son riegádii 1932:s dassážii go son vádjolii jagis 1994. Mun gii lean okta su mánáin, muittán ahte son humai olu ahte soames galggašii čállit girjji su eallima birra ja maid son lea vásihan. Mun háliidan dán girjji bokte gudnejahttit su muittu. Mun muitalan su bajásšaddan- ja bearašeallimis, oanehaččat eváhkkoáiggis nuppi máilmmisoađis, giella ja identitehta, árvvuid ja olbmo girjás eallima birra.

Mun sávan dán girjji sisdoalu bokte nagodan lohkkiide čábbát ja rehálaččat muitalit eatni eallimis mas vuolggasadji ii lean álki. Su nanu eallinmokta- ja sávrivuohta bargat dagahii goitge ahte manai bures loahpa loahpas. Lea muitalus gos don beasat mojohallat ja vel gatnjaliid čađa bohkosit.

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn,  familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut på norsk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-502-8. ČálliidLágádus, 2022.  66 s. Innb. 245.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)