Stikkord: Nord-Troms

Publisert

Leagus: Flora eallin (CD/vinyl)

LEAGUS er en moderne og eksperimentell musikalsk duo fra Kåfjord og Tromsø.

Musikken veksler mellom formelle komponerte partier, åpne strukturer og fri improvisasjon, og spenner fra dempede, minimalistiske, salmelignende stykker til mer rockinspirerte improviserte partier. Flora eallin er deres tredje album og har fått god mottakelse av musikkanmeldere.

Duoen består av pianist Herborg Rundberg og gitarist Kristian Svalestad Olstad. LEAGUS ble dannet i 2013 av Herborg, som en del av hennes mastergrad i rytmisk musikk ved Tromsø konservatorium. Kristian hadde tatt sin mastergrad i samme fag to år tidligere.

I 2021 fikk LEAGUS i oppdrag fra Nordnorsk Jazzensemble å skrive et stykke for et ti-manns orkester. Resultatet ble “Flora Eallin” som er komponert og arrangert av Herborg og Kristian.

Med seg har de musikerne Christer Jørgensen og Arnfinn Bergrabb (trommer),   Marianne Halmrast (bass),  Ola Asdahl Rokkones (tenor & baritone saksofon), Sondre A. Kleven og Fred Glesnes (tenor saksofon) og Frode Larsen og  Elina Waage Mikalsen på vokal.

LEAGUS har tidligere gitt ut Lea áigi (2016) og Naimaka (2019).

Tilgjengelig i Spotify: Flora eallin (2023)

Is It Jazz,? Records, 2023. CD/vinyl, (53 min. , 9 s.)

Publisert

Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk har gitt ut nytt opplag av den etterspurte boka Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken (2014).

Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjon om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

Reni Jasinski Wright: «Nå er vi blitt så trygg i oss selv at vi kan selge oss til turister» – Samisk turisme mellom kommersielle interesser, lokal kunnskap og verdensskapende praksiser. UiT Munin 2018 (Doktogradsavhandling)

ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2023. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

 

Publisert

Bente Pedersen: Fremmed fugl (Raija 1)

Bente Pedersens debutserie Raija (1986-1993) gis ut på nytt av Bladkompaniet. Fremmed fugl er første bok i serien.

Raija kommer til Nord-Norge som liten jente. Foreldrene måtte «selge» henne til flyttsamene på grunn av matmangel og ekstrem nød i krigsherjede Finland. Raija er en fremmed fugl i sitt nye hjemland. Hun er både mytisk og mystisk, og så har hun en nærmest magisk tiltrekningskraft på menn. Raijas personlighet, utstråling og fryktløse og varme vesen gjør at hun velger annerledes enn alle andre – livsvalg som ofte får fatale konsekvenser for henne selv.

«– Hun kan ikke måle seg med deg, Raija, sa Mik’kal med tykk stemme. – Ingen kan måle seg med deg. Stillheten mellom dem var til å ta og føle på. Uten å ta blikket fra Mik’kal, brettet Raija sjalet til side. Det var noe underfundig i de mørke øynene. På skjortebrystet hadde hun festet søljen han ga henne. Raija skulle gifte seg med en annen – men det var hans sølje hun bar.»

Bakerst i boka er en artikkel skrevet av Bente Pedersen om Raija og verden sett fra Nord-Troms hvor hun skriver om bakgrunnen for serien Raija og litt om hennes egen historie. «Jeg tenker at Raija – som sprang ut av min fantasi og mine røtter for førti år siden og første gang kom på trykk i 1986, har skapt noen tankerhos lerserne og har bidratt litt både den sjøsamiske og kvenske våren.»

Boka er også gitt ut som e-bok: Fremmed fugl (Raija 1) og lydbok: Fremmed fugl (Raija 1) (lest inn av Petronella Barker.)

De neste bøkene i serien er: Brukne vinger (Raija 2), Huldreplassen (Raija 3), Futens brud (Raija 4),

ISBN: 978-82-334-3029-0. Bladkompaniet, 2023. 286 s. Heftet. 49.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre. )

Publisert

Odd Marakatt Sivertsen: Ingen tårer i Moskogaisa

Odd Marakatt Sivertsen har gitt sin fjerde roman. Den skildrer et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

Vi følger Enok, en ung samisk-finsk gutt som kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn, blir tatt hånd om av et barnløst læstadiansk par som lever i fattigslige kår,. Han  vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største av gruvene i Birtavarre. Et helvete på jord, ifølge tilreisende gruveslusker som kom langveis fra, men betalingen var bedre enn på Røros, i Killingdal og Sulitjelma.

Sivertsen skildrer et konfliktfylt samfunn. Strenge læstadianere, tro mot de religiøse utlegningene til presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, også kalt for «Guds svøpe over ødemarken», sto mot den frilynte og barske sluskekulturen. Men de sosiale og økonomiske forhold tvang bygdas samer og kvener til å trekke fiskebåten på land og la jorden ligge brakk, fordi penningen satt løst hvis de gikk inn i gruvene for å utføre arbeid under primitive forhold og med fare for eget liv.

Er også utgitt som e-bok.

Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd:  Jeg spratt opp og takket vår Herre for det! (Elin M. Wersland, 24.03.22, Ságat)

–Dødsriget er her i Birtavarre (Vanja Ulfsnes, NRK Sápmi, 22.01.22)

ISBN: 9788283240450. Communicatio forlag, 2021. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Haugenbok og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 978-82-8324-046-7

Publisert

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1848 til 1945.

Bind 2 av Odd Mathis Hættas verk Samisk kultur og historie.

Dette bindet gir en brei framstilling av samisk kultur og historie fra det formelle fornorskningsvedtak i Stortinget i 1848 til 1900 og den praktiske fornorskningen til krigens slutt i 1945.

Fornorskningstiltakene gjaldt Nord-Troms og Finnmark. Områdene lenger sør var stort sett fornorsket. Fornorskningens mål var at alle skulle bli enspråklig norske. Det paradoksale er at under den 50-årige formelle fornorskningen ble det gitt ut flere bøker på samisk enn i 70-års perioden fra 1900 til 1970-tallet.

Her er det også tatt med utviklingen på svensk, finsk og russisk side. Det er lagt stor vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet. Hver enkelt del kan leses uavhengig av den foregående.

ISBN:978-82-690262-4-5. Odd Mathis Hætta, 2021. 415 s. Heftet. 429.- (kan bestilles gjennom Davvi girji, Bibliotekstralen og Gavpi)

Publisert

Riddu Riđđu 30 jagi – mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan/Riddu Riđđu 30 år – fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival/Riddu Riđđu 30 years – from coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

30-års jubileumsbok for urfolksfestivalen Riddu Riđđu festivála.

En grillfest og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991 for å sette søkelys på og revitalisere den lokale sjøsamiske kulturen og identiteten, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn.

Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Forfatter og fotograf Susanne Hætta er redaktør. Med bidrag fra Tor Mikalsen, Henrik Olsen, Geir Tore Holm,  Ragnhild Dalheim Eriksen og Lasse Jangås blant andre.

Spennande og fleirstemt festivalhistorie (Sigrun Høgtveit Berg, 05.02.22, Folkemusikk.no)

Det ulmende bålet i Gáivuotna og den samiske historien (Susanne Hætta, Riddu Riđđu Festiválá, 01.08.21)

Dolastallanfeasta ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat.

A barbecue party and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

ISBN: 978-82-8104-449-4. Orkana, 20021. 327 s.  Innb. 399.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Siri Broch Johansen: Saran päiväkirja

Siri Broch Johansens debutroman Sárá beaivegirji (2010) i finsk oversettelse.

Far har fortalt Sara om en gammel gubbe som bor i Lárásbaktitunellen. 11. årige Sara får et spesielt forhold til Bákte-Lárás, som bor inne i berget, Lárás-bákti. For lenge siden ble han tatt av de underjordiske, og har siden bodd inne i berget. Sara blir veldig lei seg da faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta i Manndalen og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Han får ny jobb i Tromsø og begynner som ukependler. Men Sara finner trøst. I drømmene ser hun løsningen. Romanen er skrevet i dagbokform.

Irene Piippola har oversatt til finsk.

Sara asuu maatilalla lähellä Tromssan kaupunkia Pohjois-Norjassa. Hänellä on kavereita, rakkaita eläimiä, vanhemmat ja pikkuveli. Isä hoitaa maatilaa ja äiti on kyläkoulun opettaja. Elämä sujuu mukavasti kunnes Saran isä kertoo että hänen on lähdettävä ansiotöihin Tromssaan ja asuttava viikot poissa kotoa. Eläimet on vietävä teurastamoon. Näin tapahtuu monessa muussakin perheessä. Saran mieli on raskas mutta hän on myös vihainen. Jopa oma rakas Tähti-lehmä viedään pois.

Sara on vihainen äidille ja isälle ja koko maailmalle eikä hän hyväksy tapahtunutta. Kun hän muistaa isän tarinan vanhasta ukosta, joka joutui maahisten maailmaan kauan sitten, hän alkaa toimia. Tarinan mukaan ukko asustelee kalliossa, jonne äskettäin louhittiin tunneli.

Siri Broch Johansen (synt. 1967) on saamelainen kirjailija, näytelmäkirjailija, laulaja ja saamen kielen opettaja Norjan Finnmarkissa Tanassa. Broch Johansen kirjoittaa pohjoissaameksi. Häneltä on ilmestynyt tieto- ja kaunokirjallisia teoksia. Suomennos Irene Piippola.

ISBN:9789523155084. Atrain kustannus, 2019. 75 s. Innb. 208.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Roald Larsen: Makter og mørke mellom himmel og jord

«Makter og mørke mellom himmel og jord» er Roald Larsens 11. bok i serien om levende sagntradisjon i Nord-Norge.

Hviler det en forbannelse over det fraflyttede fiskeværet Kjelvik på Magerøya? Hvem var denne kvinneskikkelsen som stod inni en husvegg som brant ned i Mosjøen? Les også den storslagne huldrefortellinga fra Hammerfest og om urolige hus i Bodø, Ofoten, Tromsø og Lakselv. Disse og andre fantastiske mysterier finnes i denne boka.

Ny sagnbok fra Roald Larsen: Viktig å ta vare på kulturskatten (Torbjørn O. Larsen, Framtid i Nord, 06.12.20)

ISBN: 978-82-92742-34-1. Arktisk forlag, 2020. Heftet. 230.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, Ark )

Publisert

Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise

Kunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin tredje roman.

Fortelleren i denne boken får beskjed fra sin mors nordnorske lege på sykehjemmet inne i fjorden at moren dessverre var på det siste. Legen antok at han kunne nå henne i livet om han reiste nordover straks. Han reiste.

Reisen nordover blir for fortelleren samtidig en reise tilbake i tid. Tilbake til hans hjemlige trakter, til barne- og ungdomsårene, tiden med foreldrene i den lille bygda i «Læstadiuslandet». For det var nettopp det det var, hadde i hvert fall vært i fortellerens oppvekst. Nå var han tilbake.

Finnes også som e-bok: Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise (ebok.no)

ISBN: 978-82-8263-402-1. ČálliidLágádus, 2020. 119 s. Innb. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og adlibris blant andre)

Publisert

Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap

Ellen Thorsdalen har gitt ut oppfølgeren til Mors døtre (2018).

Den sjøsamiske småbrukerfamilien fra Nord-Troms som vi møtte i Mors døtre, står overfor nye utfordringer, samtidig som fortiden tynger, for hva var det egentlig som skjedde da moren døde?

Familiens voksne døtre sliter i forholdet til menn, og det blir ikke bedre da tyske soldater kommer nordover etter krigsutbruddet i 1940.

Signy, den yngste datteren, som har oppnådd skolens mål, er en sentral person i romanen, som også slutter med hennes dramatiske flukt fra gården i søken etter nye utfordringer.

Ny bok: Fornorskningen, læstadianismen og krigen er bakteppet i ny roman (Elin Margrethe Wersland, 17.09.20, Ságat)

Tigjengelig som e-bok: Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap (ebok.no)

ISBN: 9788282634007. ČálliidLágádus, 2020. 349 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi.org og adlibris blant andre)