Stikkord: identitet

Publisert

Susanne Hætta: Finnmark – nesten Norge

KOR vi bor er et tverrkunstnerisk prosjekt om Finnmark av Johan Sara jr. og Susanne Hætta. Boka Finnmark – nesten norsk er del av dette prosjektet. Den formidler de personlige historiene til 9 finnmarkinger.

Hva er Finnmark? En uregjerlig enhet med uforutsigbart vær og føre, folk og hendelser i rik natur og et enda rikere folkeliv. Finnmark har mange paradokser og ligger i periferien, samtidig som området plutselig er helt sentralt i verden, som nabo til Russland.

Her er historier om gleden ved å høste av naturen, mekke på traktorer, skape kunst, ta det samiske språket tilbake, være trygg i små bygdesamfunn, men også om vanskene med å stå frem som trans, om flukt, fornorskning, fylkessammenslåing og å føle seg fanget på et lite sted der alle kjenner alle.

Du får de personlige fortellingene til ni personer i alle aldre og av alle kjønn, ingen lik den andre, likevel umiskjennelig finnmarkinger på hvert sitt vis. Bakgrunnen deres er kvensk, samisk, russisk, finsk, afghansk og norsk. Tilsett en dose stahet, opprør og humor i blandinga, og disse finnmarkingene representerer et helt særegent folk, fordi et rike så langt nord og øst for den vanlige norskheten knapt kan sammenlignes med resten av landet.

ISBN:  978-82-690678-6-6. Susannefoto, 2023. 123 s. Innb. 235.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, 

Publisert

Elena Guttormsen: Máhtte og nordlyset

Roman som handler om gutten Máhtte som er i småskolealderen. Han må flytte fra Kautokeino til Oslo fordi foreldrene skiller lag.

Det gjør sitt til at pappaen forandrer seg og gutten får da en ide om at han er forbyttet med de underjordiske, noe som gjør at han reiser tilbake til Kautokeino får å ta et oppgjør med nordlyset for å få sin pappa «tilbake», slik han var før skilsmissen.

Guttormsen ønsker å formidle hva det vil si å ha to identiteter, både norsk og samisk. Vi følger Máhtte fra Finnmark til sitt nye hjem på Østlandet. Der han må tilpasse seg en hel ny kultur. Siden vender han tilbake til Finnmark og det samiske.

Illustrert av Jane Helen Klepp.

ISBN: 9788284640129. Gaveca, 2023. 148 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gávpi)

Publisert

Kathrine Nedrejord: Luoitte mu

Nordsamisk oversettelse av Slepp meg (2018). Det er Kathrine Nedrejords andre roman for ungdom. Temaer i denne er vennskap, ulikhet og tilhørighet. Handlingen er lagt til Tana i Finnmark.

For aldersgruppen 12-16 år. Oversatt til nordsamisk av Laila Susanne Sara Oskarsson.

Ánnás lea sámi eadni ja durkalaš áhčči. Son lea earálágan go earát luohkás ja earálágan go iežas buoremus ustit. Amanda lea nuoraidskuvlaluohká bivnnuheamos ja beassá ieš eambbo válljestit ustibiid. Son lea válljen Ánná, ja Ánná baiká su soabbegeahčái. Muhto go Ánná geahččala gávnnahit gii son ieš duođaid lea, de Amanda cakkada dan. Ja Amanda juohke láhkai duolbmu Ánná.

Luoitte mu-romána muitala man váttis lea botket ustitvuođa mii dál lea jo buviheamen olbmo. Lea maiddái muitalus fámostallama birra mii sáhttá leat ustibiid gaskkas. Ánná lea čeahppi skuvllas, liiko lohkat girjjiid ja orru leamen iešheanalaš, jurddašeaddji nieida. Amanda muittuha unnit eanet čielgasit ja dađistaga su ahte son ii livčče leamaš mihkkege Amanda haga. Geažuhuvvo ahte Amanda ii sáhte doalahit iežas stivrra menddo guhká.

Go ođđa gánda fárre gávpogii, de muosehuhttojuvvo gaskavuohta. Sámmol vázzá joatkkaskuvlla ja beroštuvvá Ánnái. Buot maid Amanda lea jáhkihan Ánnái iežas birra, ii oro šat doallame deaivása. Ánná fuobmá beliid alddis maid birra ieš ii oba diehtán ge, muhto beassat eret cieggan dábiin ja gaskavuođa mii lea mearkkašan sutnje buot, ii dáhpáhuva geahččalusaid haga.

ISBN: 978-82-329-0498-3. Davvi girji, 2023. 224 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
20-jahkásažžii.

Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
buoret boahtteáiggi.

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Josefine Somby: Bojena-Risten – Livet til en samisk åttebarnsmor

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn, familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Norsk tekst. Boka er også gitt ut på nordsamisk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-510-3. ČálliidLágádus, 2022. 66 s. Inn.b 245.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Helga West: Mån sovmim badth moehtege vielkebe

Sørsamisk oversettelse av Helga Wests diktsamling Gádden muohttaga vielgadin (2018). Diktsamlingas tema er et ekteskap som skildres fra inngåelsen til skilsmissen.

«Om tvilen, som ganger en allerede før ekteskapet, om fremmedfølelsen når en gifter seg med en fra en annen kultur. Om tapet av egen identitet, og om å finne den igjen. Og om det vanskelige, når en vet at alt gikk galt.”, sier den kjente samiske poeten Inger-Mari Aikio om boken.

Boka er illustrert av Jovnna West.

«Daate lea ellies soptsese hïeje-biejjien raejeste juakadimmien raajan. Jueriejgujmie, mah joe hïejen åvtelen provresem eelpehtieh. Ammes, ovnohkens domtesigujmie gosse geelline jeatja kultuvreste pruvrie. Laehpeme jïjtjeidentiteetine maam dle vihth gaavna. Leajroes asvine, gåessie daajra, gaajhke jïs miste sjïdteme». Inger-Mari Aikio.

ISBN: 978-82-8263-425-0. ČálliidLágádus, 2022. 75 s. Innb. 195.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Linnea Axelsson: Ædnan – Maa meissä

Ædnan er nordsamisk og betyr landet, marken og jorden. Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk.

Finsk oversettelse av Kaija Anttonen.

Linnea Axelssonin «Ædnan – Maa meissä» kertoo kahdesta saamelaisperheestä ja saamelaisten historiasta 1900-luvun alusta 2010-luvulle Ruotsissa.  Axelsson näyttää miten saamelaisiin kohdistuneet toimet – pakkosiirrot, rotututkimus, asuntolat, voimaloiden rakentaminen ja kaivokset – ovat heijastuneet yksilöiden elämään ja identiteettiin.

ISBN: 9789526983530. Kieletär Inari. 2022. 773 s. kr 424,- (Kan kjøpes via Adlibris)

Publisert

Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. «Stemmer fra Sápmi» er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Anna Fiske: Gaajhke mij urresth lea

Sørsamisk oversettelse av Anna Fiskes Alt som er nytt (2020).

Bildebok som handler om å flytte og etablere seg på et nytt sted.

Hovedpersonen er ei småbarnsmor med mann og et barnehagebarn. Vi følger dem gjennom pakking, flyttelass, utpakking, etablering på nytt sted, og små og store familierutiner.

Boka kan fungere for mange målgrupper; og kan være spesielt interessant for unge voksne som er i ferd med å lære seg sørsamisk.

Oversatt til sørsamisk av Jonhild Joma. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Den norske versjonen av denne bildeboka for voksne ble gitt ut i samarbeid med Leser søker bok.

Manne aeskede tjåanghkan teeipedem. Manne tjaalam: åeremetjïehtjele, ståapa, tjööke. Manne vuartesjem stovhlide buertien bïjre, dïhte daabloe dealoe. Manne måjhtelem mijjieh golmesh byöpmedeminie, mijjen tjöökesne, Mijjien gåetesne.Dallegh edtjebe gaajhke daestie juhtedh.

ISBN: 978-82-93402-62-6. Gïelen nastedh, 2022. 104 s. Innb. 100.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)

Publisert

Inifrån Sápmi : vittnesmål från stulet land

Samer har blitt tvangsforflyttet, har tapt sine beitemarker, blitt plassert på internat og blitt utsatt for rasebiologi. De samiske språkene har blitt undertrykt og samene beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker historien det samiske folket og hvordan står det til med det samiske samfunnet i dag?

Antologien inneholder over tjue fortellinger om å bli fratatt sin identitet, å vokse opp uten å kunne sitt språk og om å ikke betraktes som tilstrekkelig mye same.

Samene har hatt sitt hjem her lenge før nasjonalstatene og er et av verdens urfolk. Sápmi strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland, med en kollektiv historie og felles minner. Inifrån Sápmi er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

Med Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

Redaktørene er Patricia Fjellgren og Malin Nord. Tekst på svensk, norsk, nordsamisk, terasamisk og kildinsamisk.

Fargeløst og klart (Sumaya Jirde Ali, Vinduet, 21.01.22)

ISBN: 978-91-89155-49-7. Verbal forlag, 2021. 262 s. Innb. 216 s. (kan kjøpes gjennom Adlibris)