Stikkord: Kautokeino

Publisert

Elena Guttormsen: Máhtte og nordlyset

Roman som handler om gutten Máhtte som er i småskolealderen. Han må flytte fra Kautokeino til Oslo fordi foreldrene skiller lag.

Det gjør sitt til at pappaen forandrer seg og gutten får da en ide om at han er forbyttet med de underjordiske, noe som gjør at han reiser tilbake til Kautokeino får å ta et oppgjør med nordlyset for å få sin pappa «tilbake», slik han var før skilsmissen.

Guttormsen ønsker å formidle hva det vil si å ha to identiteter, både norsk og samisk. Vi følger Máhtte fra Finnmark til sitt nye hjem på Østlandet. Der han må tilpasse seg en hel ny kultur. Siden vender han tilbake til Finnmark og det samiske.

Illustrert av Jane Helen Klepp.

ISBN: 9788284640129. Gaveca, 2023. 148 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gávpi)

Publisert

Josefine Somby: Bojena-Risten – gávcci máná sámi eadni

Josefine Somby lea čállán girji su eatni birra.

Dát girji muitala eatni ja su eallima birra dan rájes go son riegádii 1932:s dassážii go son vádjolii jagis 1994. Mun gii lean okta su mánáin, muittán ahte son humai olu ahte soames galggašii čállit girjji su eallima birra ja maid son lea vásihan. Mun háliidan dán girjji bokte gudnejahttit su muittu. Mun muitalan su bajásšaddan- ja bearašeallimis, oanehaččat eváhkkoáiggis nuppi máilmmisoađis, giella ja identitehta, árvvuid ja olbmo girjás eallima birra.

Mun sávan dán girjji sisdoalu bokte nagodan lohkkiide čábbát ja rehálaččat muitalit eatni eallimis mas vuolggasadji ii lean álki. Su nanu eallinmokta- ja sávrivuohta bargat dagahii goitge ahte manai bures loahpa loahpas. Lea muitalus gos don beasat mojohallat ja vel gatnjaliid čađa bohkosit.

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn,  familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut på norsk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-502-8. ČálliidLágádus, 2022.  66 s. Innb. 245.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Josefine Somby: Bojena-Risten – Livet til en samisk åttebarnsmor

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn, familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Norsk tekst. Boka er også gitt ut på nordsamisk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-510-3. ČálliidLágádus, 2022. 66 s. Inn.b 245.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Ivvár Bireha Terje/Terje Henriksen; Juoksa (CD)

Ivvár-Bireha Terje joiker tradisjonelle joiker fra Sápmi.
Artisten joiker tradisjonelle personjoiker som er tilhørende i Karasjok, Lakselv, Ifjordfjellet, Nesseby og Kautokeino.
Ivvár-Bireha Terje /Terje Henriksen Joks juoigá árbevirolaš luđiid Sámis.

Son juoigá árbevirolaš luđiid mat leat gullevaččat Kárášjohkii, Levdnjii, Idjavuonduoddarii, Unjárgii ja Guovdageidnui.

ISBN: 978-82-329-0177-7. Davvi girji, 2021. 1 CD. 195.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)

Publisert

Alfred Nilsen: Altakampen – miljøkampens største folkereisning

Da den norske regjeringen la frem planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1968 forårsaket det en voldsom konflikt om retten til land og vann, til beiteland, retten til selvbestemmelse i et eget Sameting og samers rettigheter generelt.

Fra sommeren 1979 tok Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ledet av Alfred Nilsen, i bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet. 600 politifolk ble sendt til Alta for å slå ned opprøret, og folkeaksjonisten ble tiltalt og dømt etter oppviglerparagrafen. Konflikten varte fra 1968 til rundt 1982 og fikk stor betydning for utviklingen av den norske samepolitikken.

ISBN: 9788230700723. Háldde forlag, 2019. 240 s. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Rolf Anders Hætta: Giđđalodden

Fuglejakt og eggsanking har siden gammelt av vært tradisjon i Sápmi, både i innlandet og ved kysten. Fangstmetoder har vært både med snarer og jakt med gevær.

I dette heftet er det vårjakta på fugl i Kautokeino som er tema. Vi lærer om fuglejakt i gammel og i moderne tid. Vi lærer også om sanking av fugleegg.

Min dolos árbi er en serie temabøker om tradisjonelle samiske arbeidsoppgaver og fangstmetoder. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 9-13 år.

Lodden ja monnen lea leamaš don dološ rájes árbevirolaš bivdovuohkin Sámis. Leat sihke siseatnamis ja riddoguovlluin lodden ja monnen biepmu dihtii. Bivdovuogit leat leamaš gárdun ja bissuin báhčit.

Dán fáddágihpagis beasat oahppat giđđaloddema birra Guovdageainnus, muhto maiddái loddema birra, mii lea leamaš ovdalaš áigge dábálažžan.

Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0155-5. Davvi girji, 2019. 20 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Marie Kvernmo: Møtet

Romanen handler om samiske Miriam som er fra kysten av Nord-Troms. Hennes mann er fra reindriftsmiljøet i Kautokeino, hvor de har bosatt seg. Livet hennes består av barn, hus og den utro juristektemannen. En dag pakker hun kofferten og reiser med det samiske koret til storbyen for å synge på en festival. Det forandrer alt, og hun vet at livet ikke blir det samme igjen.

Marie Kvernmos debut som forfatter og første bok i romanserien Til dagen jeg dør.

ISBN: 978-82-8263-337-6. ČálliidLágádus, 2019. 256 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)