8. mars er den internasjonale kvinne dagen!

Vi har mange sterke kvinnestemmer i Sapmi, og i anledning dagen ønsker vi å fokusere på noen av disse stemmene.

Vi anbefaler:

Samiske kvinner av Harrieth Aira er et forskningsprosjekt på samiske kvinners samfunnsdeltagelse i lulesamisk område. 

I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.-

I Maren Uthaugs nyeste roman 11 % har kvinnene tatt over makten og nå finnes det nesten ingen menn igjen i samfunnet. De få som finnes – omtalt som hanner – er oppbevart på et avlssenter på Lolland. Dansk tekst.

Sitat fra boken: «Du kan jo overveje, hvorfor der er så mange ord, der aldrig er lavet i feminin form. Som drabsmand og voldtægtsmand. Eller krigsherre.»

ISBN: 978-87-11-99678-2. Lindhardt og Ringhof, 2022. 352 s. Innb.

Ládjogahpir av Outi Pieski  er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.

Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.-

Ella Marie Hætta Isaksens Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš er utgitt på både norsk og nordsamisk.

Hun vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert.

Denne unge artisten, forfatteren og skuespilleren er en av de sterkeste stemmene vi har i Sápmi i vår tid.

ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.-

Britta Marakatt-Labbabilder er miniatyrverdener formet med nål og tråd. De inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie.  Broderade berättelserer  er illustrert med mer enn 80 fotografier av hennes arbeider og er den første fullverdige presentasjonen av hennes kunstnerskap.

Boka har et forord av Bitta Marakatt-Labba selv og innholder også noen artikler om hennes kunst blant annet skrevet av Jan Erik Lundström som er redaktør for boken. Tekst på svensk, nordsamisk, engelsk og norsk.

ISBN: 978-91-633-7248-3. Koncentrat, 2010. 169 s. 330.-

Svensk oversettelse av Siri Broch Johansens biografi om den samepolitiske pioneren og ikonet Elsa Laula Renberg. Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva (2015).

ISBN:978-82-8263-173-0. ČálliidLágádus, 2015. 179 s. Innbundet. 280.-

Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med Ja tænk om det blir helt stille som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet.

 

 

Vi vil  gjerne dele denne artikkelen som er skrevet av Kathrine Nedrejord, og som tar for seg den samiske kvinnekampen.

https://samtiden.no/2022/den-samiske-kvinnekampen-er-og-ma-vaere-annerledes-enn-den-norske

For samiske kvinner har kampen for folket vært viktigere enn kvinnekamp

Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa. Les mer her;

https://kjonnsforskning.no/nb/2020/10/for-samiske-kvinner-har-kampen-folket-vaert-viktigere-enn-kvinnekamp

Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

https://kjonnsforskning.no/nb/2017/12/samiske-kvinner-er-mer-utsatt-for-overgrep

Kjønnsblind urfolksforskning

Innen urfolksforskning har det vært en stor taushet om kjønn. Da forsvinner viktige perspektiver, mener forsker Torjer A. Olsen.

https://kjonnsforskning.no/nb/2016/08/kjonnsblind-urfolksforskning