Veikko Holmberg: Duvro-guovža ja skohtermáđii

duvrogouvzaVeikko Holmberg fra Utsjok  har skrevet oppfølgeren til Duvro-guovža ja sibitdoaktára rehket (1995). Illustrasjonene i boka er laget av Sissel Horndal.

Denne gangen krever storsamfunnet at Durrebjørnen og ungen hennes Darre må flytte fra hjemmet sitt, fordi menneskene trenger plass til sine fritidsaktiviteter. Når Durre og Darre motsetter seg dette settes det i gang bjørnejakt. Eventyr for barn i alderen 6-9 år. Nordsamisk tekst.

Romanen er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2015.
Bokanmeldelse: Nominert til nordisk pris – en alvorlig tekst (Anne Wuolab, 17.06.15, barnebokkritikk.no)

Veikko Holmberg lea čállán nuppi girjji Duvroguovža ráiddus. Dán vuoro gáibidišgoahtá stuorra servvodat Duvroguovžža čivgganis Dárvvuin fárret eret ássanguovllustis, vai olbmot besset dan guovllus hervvoštallat. Soai vuosttaldeaba muhto olbmot álggahit guovžabivddu guovllus ja oaguhit Duvrru ja Dárvvu. Sissel Horndal lea sárgon govaid girjái.

ISBN: 978-8-27374-917-8. Davvi girji, 2014. 48 s. 185.-

Ádji – juovlabuđaldeapmi

adji juovlabuodaldeapmiAktivitetsboks som inneholder 30 kort om forskjellige gjøremål, sanger og salmer tilknyttet julen. Kortene har fargede illustrasjoner som skildrer de forskjellige aktivitetene. Kortene formidler samiske juletradisjoner på en ny måte. Beregnet for juleforberedelser i barnehagene. Nordsamisk språk. Gratis for barnehager.
Kortene er illustrert av Liisa Helander. Marit Alette utsi og Seija Guttorm er redaktører. Finnes også i lulesamisk og sørsamisk versjon.
Ájidallam – javllabudáldibme (lulsamisk). Jåvle-darjomesh (sørsamisk)
Ádji juovlabuđaldeapmi skáhpus leat 30 koarttaža buđaldemiiguin, lávlagiiguin ja sálmmaiguin. Koarttain leat ivdnás govat mat govvidit buđaldeami.
Fievrredit sámi juovlaárbevieruid buolvvas bulvii ođđa vuogi bokte. Dán sáhttet mánáidgárddit geavahit juovllaid ráhkkaneapmái.
Liisa Helander lea ráhkadan govaid..
ISBN: 978-82-7374-887-4. Davvi girji, 2014. 30 kort. 229.-

Leif Braseth: Samer sør for midnattssola – Sørsamenes historie, kultur og levemåte

samer sør for midtnattsolenI 25 år har Leif Braseth samlet stoff til og arbeidet med det som nå er blitt til denne praktfulle boken om sørsamene.  Samer sør for midnattssola er den første større og helhetlige framstillingen om sørsamenes historie – både i Norge og i Sverige. Sørsamenes historie skiller seg fra samene lenger nord, både når det gjelder språk, historiske utviklingstrekk og næringsdrift.
Deres tradisjonelle tilholdssteder når det gjelder reindrifta, har vært fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør – og i Sverige fra Tärnaby i nord til Idre i sør. Arkeologiske undersøkelser har vist at sørsamene i tidligere tider holdt til i et langt større område. I Sør-Norge er det spor etter dem helt ned til Valdres, Hallingdal og Sør-Østerdalen og i Sverige ned til Dalarna og lenger østover mot Bottenviken.
Fullt hus for Brathseth bok om sørsamene (Alvdal midt i væla, 06.12.14)
Monumentalverk om sørsamene (Ola Rye, Arbeidets rett, 04.12.14)
ISBN: 978-82-450-1718-2. Fagbokforlaget, 2014. 650.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Endre Lund Eriksen: Terrorista seaŋggas

terroristaOversettelse til nordsamisk av Endre Lund EriksenEn terrorist i senga (2008).
Adrian har ingen venner. Men en dag finner han en gutt som ligger besvimt i snøen, og han tar gutten med seg hjem. Endelig har han fått en venn. Men Ali, som Adrian kaller ham, har hukommelsestap og husker ingenting. Og noen har rømt fra asylmottaket i byen. Er det Ali? På toppen av det hele er oldefar kjemperedd for både fremmede og terrorister. Er Ali egentlig en terrorist?
Aldersgruppe: 9-12 år. oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. Romanen vant Arks barnebokpris i 2008.
Adrian:as eai leat skihpárat. Muhtun beaivve son gávdná muhtun gándda galmmastuvvan muohttagis, ja váldá su ruoktot mielde. Viimmat lea sus maiddái skibir. Muhto Ali, nugo Adrian gohčoda su, ii muitte maidege. Ja muhtun lea báhtaran gávpoga asylvuostáiváldimis. Lea go son Ali? Dasa lassin ballá máttaráddjá amas olbmuin ja terroristtain. Lea go son Ali terrorista? Girji lea vuoitán Ark mánáidgirjebálkkašumi 2008.
ISBN: 978-82-7374-954-3. Davvi girji, 2014. 246 s. 279.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Beauty and Truth / Čáppatvuohta ja duohtavuohta – dialogues between Sami art and art historical research

beauty and truth
Utstillingen Čáppatvuohta ja duohtavuohta / Beauty and Truth var en  avslutningen av forskningsprosjektet SARP som har pågått siden 2009 ved Kunstvitenskap på Universitetet i Tromsø. Samtlige verker fra de elleve deltagende kunstnerne var nye produksjoner i anledning Čáppatvuohta ja duohtavuohta / Beauty and Truth. Utstillingen har med verker av Aage Gaup, Gunnvor Guttorm, Geir Tore Holm, Aslaug Juliussen, Britta Marakatt Labba, Joar Nango, Sara Margrethe Oskal & Matyas Le Brun, Synnøve Persen, Lena Stenberg, Kristin Tårnesvik og Stein Erik Wouth.

I forbindelse med prosjektet ble også boken Beauty and Truth / Čáppatvuohta ja duohtavuohta laget. Boken er tospråklig på nordsamisk og engelsk og inneholder en introduksjon av Hanna Horsberg Hansen, to lengre essay ført i pennen av Irene Snarby og Tone Tingvoll i tillegg til bidrag fra kunstnerne.
Redaktører for boka er Irene Snarby, Hanna Horsberg Hansen, Leif Magne Tangen og Tone Tingvoll.
Boka er elektronisk tilgjengelig i Issu : http://issuu.com/orkana/docs/beauty_and_truth
ISBN: 978-82-8104-249-0. Orkana Akademisk, 2014. 86 s. 289.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no eller adlibris.com)

Æsopa fábela

æsopaEt utvalg av Æsops fabler er gjendiktet til lulesamisk. Boken inneholder 32 fabler, blant annet Kråka og reven, Gåsa som la gullegg, Samhold gjør sterk. Boken passer både for barn, ungdom og voksne.
ISBN: 978-82-7601-219-4. Iđut, 2014. 48 s. Innb. 249.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Sydsamer – landskap och historia : ett dokumentationsprojekt på sydsamisk område åren 2012 – 2014

Foto: Slutpublikationen  från projektet har kommit i tryck. Intresserade kan höra av sig till Stiftelsen Saemien Sijte eller Gaaltije:-)Boken är ett resultat av projekt «Sydsamer – landskap och historia» och innehåller elva separata artiklar från både Sverige och Norge. Projektets syfte har varit att synliggöra sydsamers historia.
Projektet har haft stor betydelse för dent sydsamiska samhället och många samebyar, sameföreningar och enskilds samer har varit engagerade i dokumentationsarbetet.
Vi som har arbetat i projektet hoppas att ni finner boken intressant.
ISBN: 978-91-891159-0-1, (2014) 183 s.
Boken är gett ut av Gaaltije i i serien: Skrifter utgivna av Gaaltije 16

Lars Rumar: Historien och Härjedalsdomen – en kristisk analys

historien och harjedalsdomenArkivaren og forskeren Lars Rumar går i denne kritiske analysen grundig gjennom det historiske materialet tilhørende rettsprosessen i Härjedalsaken. Han viser hvordan materialet kan tolkes og løfter fram kompletterende materiale som gir nye perspektiver på saken. Rumar aktualiserer historievitenskapelige og juridiske spørsmål som er av stor betydning ettersom  Härjedalsdomens innflytelse strekker seg lagt ut over de lokale tvistemål som den behandler.
Nesten samtidig med rettsprosessen i Härjedalen ble to lignende samiske sedvanerettsaker avgjort –  Selbusaken i Norge og Nordmalingsaken i Sverige. Härjedalsdomen skiller seg i fra de to andre dommene. Rumar mener at Härjedalsdomen hviler på en svak historisk grunn og på et avleggs historiesyn.
To rettsinstanser,  Tingsrätten i Sveg (21 feb 1996) og Hovrätten for Nedre Norrland i (15 feb 2002),  slo fast at samene  i Härjedalen ikke hadde noen sedvanerett til vinterbeite på privat mark i Härjedalen. 1 2004  vant dommen lovs kraft gjennom Högsta Domstolen. I dag står fem samebyer igjen med rettsgjeld på 15 millioner svenske kroner og vinterbeitemarker de ikke får bruke om de ikke betaler høye avgifter til grunneierne.
Boken er nummer 20 i CeSams skriftserie. Svensk tekst.
Lars Rumar berättar om boken: Historien och Härjedalsdomen. En kritisk analys. (Umeå universitet , 10.09.2014)
Menar att Härjedalsdomen delvisbygger på myter (Tidningen Härjedalen 18.09.14)
ISBN: 9789176010587. Umeå universitet. Centrum för samisk forskning, 2014. 267 s. + 1 CD: 275.- (Boka kan bestilles gjennom http://www.cesam.umu.se/forskning/publikationer/ )
 

Inga Ravna Eira: Jidnes skálkošeapmi

JidnesJidnes skálkošeapmi (høylydt ironisering) er en diktbok på nordsamisk for ungdom. Dikt for de som liker gjentakelser og lek med bøyninger av ord. Disse diktene gir leseren skikkelig tungetrim. Boka inneholder dikt, andre iakttakelser og en novelle.En lydbok (CD) er festet til bokas bakperm.
Inga Ravna Eira ironiserer kvinner, saggebuksebrukeren, en vi har kjær, en som liker å skrive, nerden, telefonbrukeren, samisk dronning og karasjokværingen.
Jidnes skálkošeapmi lea diktagirji nuoraid várás, ja erenoamážit sidjiide geat liikojit sániid dajahaddat, geardduhaddat ja sojahaddat. Divttaid logadettiin gal beassá lohkki nannosit njuokčama lášmmohaddat. Dán diktagirjjis leat divttat, eará smiehttamušat ja okta novealla. Jietnagirji CD-hámis lea giddejuvvon girjji maŋŋeperbmii.
Čálli skálkoša nissonolbmuiguin, sággárbuvssat gánddain, ráhkislaččain, čállálasain, jietnadallamiiguin, nerddain, telefuvdancivkimiin, sámi dronnegiin ja kárášjohkalaččaiguin. Dáid divttaid logadettiin stoahká čálli máŋggalágan jietnadagaiguin, sániiguin ja ritmmaiguin.
ISBN: 978-82-7374-912-3. Davvi girji, 2014. 36 s.

Aino Hivand: Atrata

atrataDen samiske billedkunstneren Aino Hivand fra Bugøyfjord i Varanger har nå gitt ut ny bok for barn illustrert henne selv. Første bok  Čoarvevieksá lieđđeriemut (Bienes blomsterfest) kom ut i 2004.

Atrata er et eventyr om en annerledes snegleetende åtselbille. Han er liten av vekst, halter og har underbitt. De andre åtselbillene pleier å mobbe Atrata. En kveld skal det være kostyme-ball. Der skal den billen med den fineste kostymen kåres til sommerprins eller sommer-prinsesse. Hvordan vil det gå med Atrata?

Boka har nordsamisk og norsk tekst. Marit Kirsten Guttorm har oversatt boka til nordsamisk. Den finnes også på lulesamisk/ norsk og sørsamisk/norsk versjon.

Girji lea Atrata birra, mii lea earálágan go eará riipoboran rábbegoppát. Dat lea unni šaddui, skierpmas ja das lea vealse-skuibenjálbmi. Muhtun rábbegoppát lávejit hárdit Atrata. Muhtun eahkeda galget leat girjjogárjjohallan-riemut. Doppe galgá dat goppá, mas ledje eahkeda čábbaseamos váhtut, válljejuvvot dán geasi prinsan dahje prinseassan.

Aino Hivand lea ieš ráhkadan govaid girjái.Marit Kirsten Guttorm lea jorgalan girjji davvisámegillii. Girji lea davvisámegillii/dárogillii. Dat gávdno maiddái julevsámegillii/dárogillii ja máttasámegillii/dárogillii.

ISBN:978-82-7374-906-2. Davvi girji, 2014. 56 s. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)