Marry A. Somby: Reinkalven lille Bizi – den flygende pilot

reinkalven lille BiziOversettelse til norsk av Marry A. Sombys barnebok Čerbmen Bizi – girdipilohtta (2013).

Ettårskalven Bizi, vandrer alene rundt fordi mora har vraket den. Han opplever mye rart i møte med konkurransereinen, villreinen, reinsbukken, elgen, filmstjernereinen,og turistreinen og gullsimla. Etter å ha møtt turistreinen, Silgon, ønsker Bizi  seg tilbake til mora. Gullsimla utstyrer han med vinger og hjelper han tilbake.

Oversatt til norsk av forfatteren selv. Berit Marit Hætta har illustrert boka. Aldersgruppe: 6-9 år.

Boka er nominert til Nordisk råds  barne- og ungdomslitteraturpris i 2016 fra det samiske språkområdet.

Boka er tilgjenglig som ebok: Marry A. Somby: Reinkalven lille Bizi (ebok.no)

ISBN: 978-82-7374-960-4. Davvi girji, 2014. 40 s. 175.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Harry Solhaug og Jan Nilsen: Manndalen Olmmáivággi – elveforebyggingsaken 1933

elveforebyggingsakenBørskrakket i 1929 og den økonomiske krisa i 1930-årene fikk også befolkningen i Kåfjord i Nord-Troms føle på kroppen. Det var stor arbeidsledighet og fattigdom i kommunen. Ubehagelige utslag av patriotisme i Manndalen i forhold til nabobygdene Olderdalen, Djupvik og Birtavarre ble utløst i forbindelse med  tildeling av nødsarbeid for å flomsikre deler av Manndalselva. For få manndalinger fikk jobb med elveforebyggingen. I desember 1933 resulterte et fredelig demonstrasjonstog i Ruodo i slosskamper og hærverk.
Sosialister og borgerlige i Manndalen stod sammen mot kommunalt sommel og den urett som de mente seg gjort i forhold til andre bygder i kommunen. Ordføreren Meedby og andre omtalte manndalingene som «de der inne» og det utløste sinne og bitterhet hos manndalingene.
Boka inneholder intervjuer med informanter og offentlige rettsdokumenter er gjengitt i sin helhet.
Elveforebyggingssaken 1933 er tredje bok Harry Solhaug og Jan Nilsen har skrevet for å dokumentere historiske hendelser i opprørsbygda Manndalen  i Nord-Troms. De har tidligere gitt ut Manndalen Olmáivággi : regulering, opprør, gjenreisning og samespørsmål 1945-1950 (2010), og Manndalen Olmáivaggi : Manndalsaffæren 1925 – en dokumentarisk beretning om bygdeopprøret mot myndighetene (2014)
Eget forl., 2014. 77 s. 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)

Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

Syv sorterDoktorstipendiat ved UiT,  Reni Jasinski Wright , har laget en vakker fotobok med historier fra kjøkkenbenken og syv oppskrifter på tradisjonelle matretter fra Nord-Troms. Hovedpersonene i boka er syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

Leserne inviteres på besøk til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen og dere kjøkkener. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjopn om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

Boklansering: Syv kvinner om «Syv sorter» (Framtid i nord, 08.11.14)

Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2014. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

Jovnna-Ánde Vest: Goldnan golleguolbanat

goldnanDen samiske forfatteren Jovnna-Ánde Vest fra Utsjok i Finland er klar med ny roman.  Han har gitt ut en rekke romaner etter debuten i 1988 med Čáhcegáddái nohká boazobálggis eller Reintråkket ender ved bredden som den heter på norsk. For hans siste bok til nå – Árbbolaččat 3 (Arvingarna 3) – ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2006.
Goldnan golleguolbanat (bleknede gullsletter) handler om den gamle og glemske Ánná som ikke fikk oppfylt drømmene sine da hun var ung. Hun ønsket å utdanne seg til sykepleier, men fikk ikke lov av sin far. Ánná måtte overta familiens butikk og etter farens ønske giftet hun seg nabogutten, Biehtár. Hun bor nå alene og har nesten aldri besøk. En smertelig og gripende fortelling om demensrammede Anna. Nordsamisk tekst.
Romána lea Ánná birra gii ii beassan nieguidis čađahit nuorran. Sus lei miella vázzit buohccedivššárskuvlla, muhto su áhčči, giehmánni, ii hálidan dan. Ánná šattai váldit badjelasas gávppi. Son náitalii ránnjá bártniin, Biehtáriin. Dása liikui su áhčči. Dál lea Ánná boarásmuvvan ja muittohuvvan. Son lea báhcán okto, eai ge olbmot šat gallet su. Ánná áhkku earáhuvvá olmmožin. Dat lea bávččagahtti lohkat Ánná birra ja dat čuohcá lohkkái.
Jovnna-Ánde vest almmustahttá čihččet romána (Yle Sápmi 12.11.14)
978-82-7374-896-6: Davvi girji, 2014. 224 s. 340.-

Ellen Alm: Trondheims siste heksebrenning – trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten

trondheims siste heksebrenningHistoriker og førstebibliotekar Ellen Alm  ved NTNU har skrevet bok om samiske Kirsten Iversdatter, den siste som ble brent på bål som heks i Trondhjems amt. Det skjedde i 1674 etter en av de verste og mest omfattende trolldomsprosessene i amtets historie. Boka beskriver hekseprosessen mot Finn-Kirsten basert på de originale saksdokumentene.
Kisten var en fattig omstreifer som en tid hadde gått rundt i bygdene i Gauldal og tigget til seg mat og truet bøndene med ulykke. Da den rettslige granskningen mot henne fant sted i Støren i 1673, ble hun dømt fra livet for unnlatelse av kirkegang samt hor. Etter en tid i fangenskap og tortur tilstår Kirsten å «ha gitt seg til djevelen og øvet trolldoms kunst». Mot slike ugudelige trolldomssynder foreskrev loven bålstraff. Før hun ble henrettet, anga hun over tretti personer fra Gauldalen, Stjørdalen og Trondheim by, både fattige og rike samt fremtredende bønder. Saken fikk forgreininger til Flesnes i Troms og Rødøy i Nordland.
Rød tråd fra heksebål til radikal islamisme (Universitetsavisa, 20.10.14)
Den siste heksa – 12. oktober det det 340 år siden Trondheims siste heksebrenning (Ellen Alm, kronikk i Adresseavisa, 11.10.14)
ISBN 9788283050103. Museumsforl., 2014. 184 s. Heftet. 290.- (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)

Roald Larsen: Glødende mørketidsland – levende sagntradisjon fra Nord-Norge

glødende mørketidslandGlødende mørketidsland er bok nummer 5 i serien «Levende sagntradisjon fra Nord-Norge». Boka er delt opp geografisk, etter  innsamlede sagn fra Finnmark, Troms og Nordland.
I forordet skriver Larsen: «Sagn fengsler oss fordi det beretter om tro, funderinger og forestillinger hos mennesker i fortid og nåtid. Når vi leser sagn blir vi fylt med uro, det skjulte og det fremmedartede. Sagn beretter om krefter mennesket ikke kan kontrollere, og som det bør passe seg for. Sagnenes virkelighetsforbindelse befestes ved at hendelsene ofte oppgis å ha foregått på et navngitt sted med navngitte personer. På det viset underbygges fortellingens troverdighet. Likevel finner vi ofte samme sagn knyttet til mange forskjellige plasser.»
Tidligere bøker i serien er: Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere (2002), Det uforklarlige Nord-Norge (2010), Det usynlige nord (2012) og Det skjulte Nord-Norge (2013).
Kvænangsforfatter ute med ny bok – for femte gang gir Roald Larsen ut bok om nordnorsk sagntradisjon (Framtid i Nord, 18.11.2014)
ISBN: 978-82-92742-21-1. Arktisk forl., 2014. 160 s. Heftet. 230 s. (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)

Inger Haldis Ápmir: Čáppa dego easkka láddan luomi (lydbok CD)

cappa-cd-jietnagirjiLydbokversjon av Inger Haldis Ápmirs diktsamling til konfirmanter Čáppa – dego easkka láddan luomi (vakker – som en nylig modnet multe) fra 2013.
Diktene handler om utfordringer til ungdom som vil prøve et selvstendig liv og ikke ønsker at foreldrene skal vite alt. Gudstro, tvil og kjærlighet til naturen er også temaer. Aldersgruppe: 12-16 år. Nordsamisk.
Divttat- nuorraolbmo jahkeáigodagas. Jietnagirji (CD)
ISBN: 978-82-8263-159-4. ČálliidLágádus, 2014. 100.-

Sámi logut muitalit 7: čielggaduvvon sámi statistihkka 2014/Samiske tall forteller 7 : kommentert samisk statistikk 2014

samiske tall forteller 7Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir årlig ut en  rapport  med kommentert samisk statistikk om ulike emner. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 er viet samisk næringsliv.
Sigrid Skålnes gir en oversikt over endringer i næringsstruktur innenfor Sametingets geografiske tilskuddsområde for næringsstøtte (STN-området) i tiden etter 2000, og Gunnar Claus kommenterer nyere sysselsetningsstatistikk innenfor dette området.
Jan Åge Riseth gir et bredt kvantitativt historisk oversyn over utviklingen for reindriften i hele landet  fram til i dag. Else Grete Broderstad og Einar Eythórsson ser på utviklingen i fiskeriene i de sjøsamiske områdene i Troms og Finnmark fra rundt 1980 til nå.
Paul Inge Severeide presenterer årlige statistikker for flere viktige samfunnsområder. På den måten vil det være mulig for den interesserte leseren å studere endringer på samfunnsområder som ikke har egne artikler i boka.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av: Jon Todal (leder), Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen og Paul Inge Severeide.
Elektronisk versjon : Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 (PDF)
 
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-037-3. Sámi allaskuvla, 2014. 134 + 141 s. 100.- (kan bestilles fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole)

Elin Margrethe Wersland: Skuvlla-Biehtára Ánne ja Sámi čeabetložžen stohkosiid guovddáš/Skole-Petter Anna og Senter for halsbrekkende samiske leker

Skuvlla Biehta AnneSkole-Petter Anna er et annerledes, fantasifullt og moderne samisk eventyr fortalt med humor og snert.
Vi følger Skole-Petter Anna, papegøyen señorita Rosalita og deres merkverdige venner i kampen mot kjedsomheten i Karasjok. Løsningen blir etableringen av et senter for halsbrekkende samiske leker. Da de finner den sjeldne krystallen Muditto Premium kan de begynne byggingen av dette fantastiske lekesenteret over elva i Karasjok. Blant aktivitetene som barna kan holde på med her er rytmisk sportsgymnastikk i grenen synkron lassokasting og vektløs scooter-cross.
Wersland ønsker med boka å hylle det samiske folket og vise fram Sápmis humor, visdom og rike kultur.
Forfatteren har selv laget illustrasjonene til boka. Boka har parallelltekst på nordsamisk og norsk. Målgruppe er barn i alle aldersgrupper.
Elin M. Wersland har i mange år arbeidet som journalist for den samiske avisa Ságat og har tidligere gitt ut boka Joik i den gamle samiske religionen (2006) basert på hennes hovedoppgave i religionshistorie. Hun har sin samiske bakgrunn fra Manndalen i Nord-Troms. Anna Anita Guttorm er redaktør og oversetter av boka. Hun er fra Karasjok har tidligere arbeidet som journalist og redaktør i NRK Sápmi.
Omtale skrevet av kunstviter Trude Krane:
«En utrolig velskrevet og morsom bok, på norsk og samisk. Skole-Petter Anna er omsorgsfull, eventyrlysten og full av kreativ skapertrang. Dette gjør at hun finner en skjult skatt og redder bygdas barn og ungdom fra kjedsomheten. Fortellingen er et spark i siden til dagens prestasjonsjag, kommersialisering og krav om at alle bør være like. Her er det bruk for alle, og figurenes forskjeller beriker fellesskapet. På det nybygde lekesenteret samles gamle og unge, både dyr og mennesker. Friluftskatten Lille Makrell lærer barna fiskeferdigheter i dammen sin, mens den supersofte hunden Silkeprinsen gir trøst og omsorg til alle som er triste og lei seg. Den samiske bestemoren er senterets hjerte, alle samles rundt henne for å høre gode historier som videreformidler kultur og tradisjon.»
Varmt møte med Sameland (Charlotte Nagell, 23.12.14, Porsgunns dagblad)
Skole-Petter Annas facebookside: https://www.facebook.com/pages/Skuvlla-Bieht%C3%A1ra-%C3%81nneSkole-Petter-Anna/684632738316146
Om Skole-Petter Anna i Árdna 19.11.14: http://radio.nrk.no/serie/ardna-samisk-kulturmagasin-paa-samisk/SAPR02004714/19-11-2014
ISBN: 978-82-999778-0-7. e.m. wersland forl., 2014. 113 s. 300.- (boka kan bestilles gjennom skolepetteranna.no)
 

Maren Uthaug: Sånn ble det

sånn ble detDen samiske forfatteren Maren Uthaug, med røtter fra Tana, debuterte som romanforfatter med  «Og sådan blev det» høsten 2013. Den fikk svært god mottagelse og kritikk i Danmark. Romanen er nå oversatt til norsk. Hun har tidligere gjort seg bemerket med sine tegninger og satirebøker.
«Sånn ble det» er en fortelling om familiehemmeligheter, identitet og overlevelse.

I 1974 forlater norske Knut sin samiske kone Rihtta og tar deres 7-årige datter Risten med seg til Danmark. De flytter inn hos sosialarbeideren Grethe i Sønderjylland, som har innledet et forhold til i forkant. Grethe har  innlosjert fem vietnamesiske båtflyktninger i kjelleren og Risten knytter et bånd til en av dem, gutten som har fått navnet Niels. Et uløselig bånd som oppstår fra deres felles ensomhet. Først som voksen oppsøker Risten sin mor igjen – et møte som på ingen måte blir slik som hun hadde forventet.

Maren Uthaug i Bokprogrammet (NRK, 25.03.14)

Anmeldelser:
Maren Uthaug: Sånn ble det (Solgunn, 08.01.15)
Gale samer, kåte voksne, rotløse barn – i Maren Uthaugs debutroman (Maya Troberg Djuve, Dagbladet, 20.12.14)
Bokanmeldelse: Maren Uthaug: Sånn ble det (Gabriel Michael Vossgraft Moro, VG, 27.10.14)
Maren Uthaug: og sådan blev det (Klaus Rothstein, Weekendavisen 01.09.123)
Og sådan blev det (Lars Ole Bonde, 24.09.14, Kulturkapellet)
Revet op med roden – Maren Uthaug og Sådan blev det (Maie Hauge Lykkegaard, 05.11.13, LitteraurNu)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/sann-ble-det_maren-uthaug/

ISBN: 9788283130164. Bastion forl., 2014. 299.- (kan bl.a. gjennom  Biblioteksentralen og haugenbok.no)