Š – 69-2013 inneholder blant annet et portrett av den svensk-samiske artisten Sofia Jannok i anledning slipp av hennes tredje album «Áhhpi – Wide As Oceans» , en presentasjon av årets Sámi Grand Prix og en reportasje om to Karasjok-jenter og en jente fra Billefjord med Bieber-Fever på tur i hovedstaden for å få med konsert med Justin Bieber nå i april.
Magasin for ungdom med nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk tekst. Niels Ovllá Oskal Dunfjell erredaktør. Magasinet sendes ut gratis til ungdomsskoleelver fra 8. klasse som har undervisning i samisk.
ISSN: 0804-5143. Iđut, 2013. 40 s. 40.-
Sofia Jannok: Áhpi – Wide As Oceans (CD)
Den svensk-samiske artisten Sofia Jannok har nylig gitt ut sitt tredje album «Áhpi – Wide As Oceans». På dette albumet er det indiepop som preger lydbildet. Produsenter er Henrik Oja og Axel Andersson. Tekstene er på nordsamisk og har naturen og samisk liv og historie som temaer. Hennes forrige utgivelse «Áššogáttis» (2009) ble en stor suksess og solgte til gull i Sverige.
Hennes utgivelser er tilgjengelige på Spotify.
Recension: «Sofia Jannok tar et stort steg framåt» (Kalle Tiderman, Svenska dagbladet, 08.05.13)
«Tar et stort skritt fremover» (NRK Sápmi 10.05.13)
Sofia Jannok: Áhpi – Wide As Oceans (GP, 16.05.13)
Videopremiär Sofia Jannok – Viellja jearrá (Gaffa, 07.05.13)
BOR-STACD00-1. BOR/Songs to Arvas, 2013. 1 CD. 159.- (fra cdon.no)
Irene Larsen: Sortsolsafari
Poeten Irene Larsen fra Skjervøy i Nord-Troms har gitt sin tredje diktsamling «Sortsolsafari».
Forlagets omtale:
Diktsamlinga balanserer mellom samisk naturmytestoff og en urban-global samtid. Myten om kvinnen som bor sammen med en bjørn, og fødte en sønn med en bjørnelabb og en menneskehånd, flettes inn i kjøreturer på nordnorske fylkesveier, festivalbesøk og avstikker til et Nordsjøfastland som ikke lenger eksisterer. Diktjeget plasseres i en hverdagslig ramme, men med klar eksistensiell referanse utover hverdagen.
En lys veranda: Anmeldelse av «Sortsolsafari» i Nordlys (17.05.13)
Om Irene Larsen i Wikipedia: http://nn.wikipedia.org/wiki/Irene_Larsen
ISBN: 978-82-9306-528-9. MARGbok, 2013. 268.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)
Samisk stedsnavn i Skánik/Skånland
Debatten om bruk av samiske stedsnavn på Stuornjárga/Skånlandshalvøya har delvis vært preget av manglende kunnskap både om hva stedsnavn er og hvilken mengde samiske navn man har på Stuornjárga, i Skånland og Evenes kommuner. Samiske stedsnavn foreligger generelt lite i skrift i området. Den muntlige bruken og kunnskapen er omfattende. Norsktalende synes ikke å kjenne den flora av samiske stedsnavn man har, sannsynligvis da samiske stedsnavn brukes ved samisk tale. I tillegg har noen samiske bygdenavn kommet i bruk ved at enkeltpersoner har tatt navnene inn i norsk tale.
Asbjørg Skåden og Sigbjørn Skåden er redaktører for verket.
ISBN: 978-82-9197-352-4. Skániid girjie, 2013. 380.- (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no )
Ottar 2/2013: Tromsø-området Samisk -norsk møteplass
Debatten om samer i Tromsø har aktualisert spørsmålet om samisk tilstedeværelse i fortid og nåtid, men også om hva det samiske betyr for byens identitet. Det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar 2/2013 er viet Tromsø-området som kulturell møteplass mellom det samisk og det norske gjennom 10.000 år. Artiklene er skrevet av forskere med tilknytning til Universitetet i Tromsø.
Heftets innhold:
- Innledning: Terje Brantenberg og Dikka Storm
- Frå dei fyrste pionerar til møtestad – Tønsnes i steinalderen: Jan Magne Gjerde
- Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein: Ingrid Sommerseth
- Tre kvinner fra vikingtidens stor-Tromsø: Gerd Stamsø Munch
- Bodde det samer i Tromsø? Hva folketellingen forteller – og ikke forteller: Lars Ivar Hansen
- Gállàferd – Kaldfjorden, eit tidlegare tospråkleg samisk-norsk samfunn: Aud-Kirsti Pedersen
- Muntlig tradisjon og samiske stedsnavn på Stournjárgá/Tromsø fastland: Stine Benedicte Sveen
- Bysamer og bysamiske institusjoner i Tromsø – et nytt trekk i byens historie: Paul Pedersen og Torill Nyseth
- Fotografiet: Sveinulf Hegsta
Norsk-samisk møteplass i tusen år (UiT 06.05.13)
Tromsø-området. Samisk-norsk møteplass. Lansering nytt Ottar (UiT)
ISSN: 0030-6703. Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Nr. 295. 2/2013. 56 s. 60.-
Anbjørg Pauline Oldervik: Biekkain leat bálgát /Vindene har veier
Anbjørg Pauline Oldervik har gitt ut 16 diktsamlinger på norsk. Hun har samiske røtter fra Ullsfjorden i Nord-Troms og har derfor ønsket at hennes dikt skal bli tilgjengelig i samisk språkdrakt. Davvi Girji har sammen med forfatteren valgt ut 100 dikt fra 12 av diktsamlingene hennes og den kjente samiske poeten Inga Ravna Eira har gjendiktet disse til nordsamisk.
Forlaget skriver: I diktene sine får Oldervik fram refleksjoner om det allmenmenneskelige og universelle gjennom poesien som tilfører det samiske og norske samfunn verdier. Hun gjør den samiske poesien rikere, dypere og mer vidtfavnende. Hun bekrefter med diktene sine at det som utgår fra det samiske, på lik linje med andre, har noe viktig på hjertet å berette om livet.
Diktene i boka er gjengitt på norsk og nordsamisk. Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd.
ISBN: 978-82-7374-900-0. Davvi girji, 2013. 208 s. 220.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)
Sámi skuvlahistorjá 6 – artihkkalat ja muittut skuvlaeallimis Sámis/Samisk skolehistorie 6 – artikler og minner fra skolelivet i Sápmi
Dette er sjette og siste bind i serien Samisk skolehistorie. Bøkene bringer glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Dokumenter og artikler forteller om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur. I dette bindet starter vi med vilkåra for samisk språk og innhold i lærerutdanning, høgskoler og universitet. Vi fortsetter med noen former for utdanning i utkanten av det formelle skoleverket, som folkehøgskole, voksenopplæring og språksenter. Vi ser på skolehistoria til skoltesamene i Norge og videre har vi fortellinger fra grunnskolen, denne gang i Nesseby, Berlevåg, Tana, Karasjok, Alta, Tromsø, Målselv, Tysfjord og Oslo. Til sist setter vi søkelys på lærerorganisasjonenes rolle i forhold til statens skiftende skolepolitikk overfor samene. Forfattere og redaktører er: Svein Lund, Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.
Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu guđát ja maŋimus girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamušat leat leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjjis leat álggus artihkkalat oahpaheaddjioahpus, allaskuvllain ja universitehtain. De mii muitalit oahpus mii lea veahá olggobealde dábálaš skuvlavuogádaga, nugo álbmotallaskuvllain, rávesolbmuidoahpus ja giellaguovddážiin. Mii iskat norgga beale nuortalaččaid skuvlahistorjjá ja de leat muitalusat vuođđoskuvllas, dán háve Unjárggas, Bearalvágis, Deanus, Kárášjogas, Álttás, Romssas, Málátvuomis, Divttasvuonas ja Oslos. Loahpas mii guorahallat makkár doaibma oahpaheddjiidservviin lea leamaš stáhta molsašuddi skuvla- ja giellapolitihka ektui.
ISBN: 978-82-7374-870-6. Davvi girji, 2013. 395.- (kan også kjøpes gjennom bl. a haugenbok.no)
Máret Ánne Sara: Ilmmiid gaskkas
«Ilmmiid gaskkas» (Mellom verdener) er en fantasy-roman om en bror og en søster som gjennom en skremmende hendelse fortrolles til en underlig verden og inn i redselsfulle opplevelser.
Hjemme er sorgen og fortvilelsen stor. Hvor har de blitt av og hva er det som har skjedd?
«Ilmmiid gaskkas» er Máret Ánne Sara sin debutbok og første del av en dramatisk og spennende fantasyfortelling. Hun er kunstner, journalist, redaktør og forfatter som har vokst opp i reindrifta og nå bosatt i Kautokeino. Nordsamisk tekst.
«Ilmmiid gaskkas» lea gelddolaš fantasy romána oappáš ja vieljaš guoktá birra geat suigadis dáhpáhusas ráimmahallaba imašlaš máilbmái ja surgadis dáhpáhusaid sisa. Ruovttus báhcet buohkat moraštit ja ohcalit. Gosa leaba soai jávkan?
Ilmmiid gaskkas lea Máret Ánne Sara vuosttas girji. Son lea dáiddár, journalista, doaimmaheaddji ja girjecálli gii lea bajásšaddan boazodoalo bearrašis ja orru dál Guovdageainnu.
Har skrevet «påskekrim» på samisk (NRK Sápmi 27.03.13)
Bokanmeldelse: Nominert til nordisk pris: Mørke skyer i samisk fantasy (Lill Tove Fredriksen, 16.05.14, barnebokkritikk.no)
Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur 2014 fra det samiske språkområdet.
ISBN:978-82-90625-69-1. DAT, 2013. 199 s. 210.- (kan kjøpes gjennom bl.a. hos haugenbok.no)
Gilši – Skilful (CD)
«Gilši – Skilful» er en poetisk og musikalsk fortelling der joik, dikt og musikk er bundet sammen til en kraftfull og dynamisk helhet. Inga Ravna Eiras poesi om kvinnenes situasjon i dagens reindrift veves sammen med kraftfull tradisjonell joiking av Ravna Anti Guttorm og Biret Ristin Sara som til fulle behersker klassisk joik. Disse tre kvinner har vokst opp med reindrift i en tid da kvinner og barn naturlig deltok. De tar opp endringene fra sin barndom til dagens reindrift og de konsekvenser det har fått for kvinnens situasjon, både de i og utenfor reindriften.
Inga Ravna er en etablert forfatter med flere utgivelser bak seg. Ravna og Berit Kirsten har medvirket i flere CD-utgivelser og opptrådt på ulike scener med sin joik. Patrick Shaw Iversen har komponert musikken. Kenneth Ekornes, en av Norges fremste perkusjonister, fullender lydbildet.
DATCD-61. DAT, 2012. 1 CD. 169.- (fra cdon.no)
Lotta Omma: Ung same i Sverige – livsvillkor, självvärdering och hälsa
Två undersökningar av levnadsvillkor och hälsa ligger till grund för avhandlingen. Hälften av samiska skolbarn i åldern 13-18 år och lika stor del av de unga vuxna samerna i åldern 18-28 år hade erfarenhet av dålig behandling på grund av sin samiska härkomst Trots stor erfarenhet av diskriminering och utsatthet rapporterar unga samer som grupp en förhållandevis god hälsa. Jämfört med svenska ungdomar uppger de bättre fysisk hälsa men också mera stress och oro. De samiska skolbarnen däremot har en lägre hälsorelaterad livskvalitet än andra svenska skolbarn. Framför allt när det gäller välbefinnande och fungerande i skolan är skillnaden stor mellan grupperna.
Det finns också tydliga hälsoskillnader inom den samiska gruppen. De som hade erfarenhet av etnisk diskriminering var oftare nedstämda, oroliga, bekymrade, stressade och i den gruppen var självmordsplaner dubbelt så vanliga som bland samer utan sådana erfarenheter. Andelen med självmordsplaner var dubbelt så hög bland kvinnorna och renskötarna samt hos samer i Västerbottens län, Jämtlands län och Västernorrlands län. Självmordsförsök var drygt tre gånger vanligare bland samiska kvinnor och bland renskötare jämfört med samiska män och icke renskötare.
Elektronisk tillgång via Umeå universitet: Ung same i Sverige
Umeå universitet, Institutionen för klinisk vetenskap, Psykiatri, 2013. ISBN 978-91-7459-548-2. 58 s. + 4 artiklar.