Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

Anmeldelse:

Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-

Sigbjørn Skåden: Prekariahta lávlla (lydbok)

Lydbokversjon av Sigbjørn Skådens Prekarihta lávlla (Prekariatsang) andre diktsamling som kom ut i 2009. Diktene er lest inn av forfatteren selv og vi får noen innblikk i livet til det samiske paret Debbie og Ian, fra de snubler ut av ei postkolonial tåke i starten av boka til de på slutten atter slukes av ei tilsvarende tåke.

Det er ingen klassisk epikk som ligger til grunn, men til sammen former diktene i glimt konturene av to liv. Boka har mange referanser til postpunkbevegelsen, en kraftfull musikkbevegelse som på 70- og 80-tallet oppsto som en reaksjon på den store arbeidsløsheta og de sosiokulturelle forandringene Nord-England hadde blitt tvunget igjennom etter 2. verdenskrig. Postpunken ble en måte å formulere ei ny virkelighet på.

ISBN: 978-82-91973-51-7 . Skaniid girjie, 2012. 190.- (kan også kjøpes gjennom bl.a haugenbok.no)

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Samisk statistikk – Sámi statistihkka 2012

Samisk statistikk 2012 inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst. Det er lagt vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006, 2008 og 2010, og er skrevet på både norsk og nordsamisk.

Samisk statistikk 2012 – sámi statistihkka 2012 (pdf)

Rapport 2012/3. Statistisk sentralbyrå, 2012. 162 s. 260.-

Niko Valkeapää: Gusto (CD)

 Gusto er sangeren og poeten Niko Valkeapääs fjerde album. Denne gangen tar Valkeapää og hans faste produsent Georg Buljo det meditative over i melankolia og tristesse. Her er det en god porsjon Americana som krydres med viddenes verdensmusikk. Dette er det nærmeste man kommer samisk blues i 2012. Snaue fire år etter dobbeltalbumet Birrat Birra har duoen Valkeapää/Buljo skrevet ti låter i klassisk Valkeapää-tapning men denne gangen har de dyrket det akustiske lydbildet. Tekstene berører i større grad de svarte sidene av menneskesinnet men ikke uten glimt i øyet. Valkeapää fremstår ærlig, personlig og sårbar, skriver plateselskapet.

Han fanger nordlyset gjennom musikken – samiske Niko Valkeapää er noe for seg selv (Øyvind Rønning. Dagbladet, 21.04.2012)

DPP512. Duippidit, 2012. 149.- (fra bl.a. platekompaniet eller cdon)

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Doktorgradsavhandling levert ved Universitetet i Tromsø høsten 2011. Temaet for avhandlinga er den samiske opposisjonens kamp for samisk språk og kultur i det offentlige rommet fra 1900 og fram mot 1940. Det var en kamp som på ulike vis involverte politikk, kultur og vitenskap. Den utfordra tidens skolepolitikk,  synet på forholdene mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en kulturelt homogen stat. Blant de samisk nasjonale strategene er Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad.

Samiske nasjonale strategar (forskning.no)

Samiske nasjonale strategar (Labyrint nr.1 2012)

Universitetet i Tromsø, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2011. 353 s. (kan kjøpes fra Ketil Zachariassen)

Elin Kåven: Jikŋon musihkka – Frozen music live(DVD)

 Opplev artisten og danseren Elin Kåven live på denne musikk DVD basert på materiale fra hennes CD Jiknon musihkka – Frozen Music fra 2009. Som bonus følger musikkvideoen Lihkku niehku – Dream of Fortune som lagde til Finnmarksløpet 2011.   Elin Kåven ble valgt til Årets Samiske artist av Sapmi Music i 2011 som promoterer unge talentfulle samiske artister. Denne DVD’en inneholder opptak fra konsertturneen som ble arrangert under året.

Vásit Elin Kåven artistan ja dánsejeaddjin dán DVD:s mii lea báddejuvvon konseartaráiddus 2011:s go Sapmi Music válljii su dan jagi Sámi artistan. Konseartta vuoddu lea su vuosttaš CD Jiknon musihkka – Frozen Music. Lassin lea musihkkavideo Lihkku Niehku man son dagai beanavuodjingilvui Finnmarksløpet 2011.

DATDVD60. Dat/Musikkoperatørene, 2012. 1 DVD, (1t, 3 min.). 199.- (kan også kjøpes gjennom cdon.com)

George Johansson och Jens Ahlbom: Mulle Mek ráhkada voujána

Mulle Mek ráhkada vuojána (inbunden)

Mulle Mek ĉoaggá áppárahtaid, diŋggaid, áđaid, biergasiid. De son merrida ráhkadit alcces biilla boares šlámbariin. Lea go sus visot maid dasa dárbbaša? Ja movt dan ráhkadit?
Mulle Meck samlar apparater, manicker, mojänger och molijoxer. En dag bestämmer han sig för att bygga en bil av alla gamla grejor. Har han allt som behövs? Och hur gör han?

Mulle Meck är en av Sveriges mest populära barnbokskaraktärer. Det finns många böcker i serien om Mulle Meck som är skriven av George Johansson och illustrerad av Jens Ahlbom. Originalutgåvan av «Mulle Meck bygger en bil» kom ut 1993 på Berghs förlag. Boken är översatt till nordsamiska av John Erling Utsi. 

ISBN  978-91-89196-54-4. Podium, 2012. 40 s. SEK 90:-. Kan köpas från Bokus.com eller cdon.no (79.- NOK).

Henry Minde: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?

Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgjør en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av Finnefondet i 1851 som ble opprettet av Stortinget for å iverksette et språk og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og kamp for kollektiv respekt, politisk selvstyre og materielle rettigheter.

Henry Minde arbeider som professor ved Universitetet i Tromsø hvor han underviser i samisk og andre urbefolkningers juridiske, politiske og kulturelle historie. I dette temanummeret av Gáldu gjør han rede for bakgrunnen for norske myndigheters fornorskningspolitikk overfor samene, hvordan det ble gjort og hvilke følger dette fikk.

Disse 130 årene med fornorskningspolitikk lyktes særlig  å nå sine mål i de sjøsamiske distriktene, spesielt med hensyn til målet om et språkskifte og delvis også målet om identitetsskifte. Her ble følgene av fornorskningsprosessen individualisert og delvis tillagt skam. Å bli tatt for å være same offentlig var et personlig nederlag, skriver Minde.

Gáldu čála utgis av Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter,  som har kontorsted i Kautokeino.

Temanummeret om fornorskninga av samene – Gáldu nr 3/2005 – er trykket opp på nytt og er sendt  til alle offentlige bibliotek  i Norge.