Forfatter: Edel Olsen

Publisert

Jon Petter A. Stoor: Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi

Doktogradsavhandling om selvmord blant samer. Målet med denne studien var å utforske og belyse hvordan selvmord forstås blant samer og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre selvmord blant samer i nordiske deler av Sápmi. Tekst på engelsk.

In suicidological research, it is well known that suicide rates differ, sometimes to a great extent, between countries, sexes, religious and ethnic populations. It has been suggested that in-depth exploration of social, cultural, contextual and historical perspectives on suicide is needed to explain this, and increase efficacy of prevention efforts. Sámi are the Indigenous people who traditionally live in northern parts of Norway, Sweden, Finland and north-western Russia (the Kola Peninsula). Generally, Sámi seem to enjoy good health along with the majority populations, at least in jurisdictions where some data is available (no Russian data is available). However, suicide is considered a major public health issue among Sámi, as it is globally. Sámi men have died more often by suicide than the majority populations in Nordic countries, ranging from 17% excess in Sweden (1961–2000), to 150% excess in Finland (1997–2005). An increased focus on the importance of reducing suicide among Sámi has led to creation of a ‘Plan for suicide prevention among Sámi in Norway, Sweden and Finland’ in 2017. However, research on this issue is still very limited and mainly includes cohort studies on suicide mortality and cross-sectional studies on suicidal behaviour. There are no studies that have evaluated suicide prevention programs among Sámi.

The overarching aim of this thesis was to explore and elucidate how suicide is understood among Sámi and what specific actions have been taken to prevent suicide among Sámi in Nordic parts of Sápmi.

The findings in studies I and II show that there are ways of investigating culture-specific understandings of suicide among Sámi, and that suicide among Sámi is currently understood to be linked to the difficulties of maintaining Sámi identities. As regards prevention, it is suggested that the dominant rationales for suicide prevention were addressing shortcomings on individual and relational levels, and raising awareness in the general public. This threatens to obscure more critical approaches such as broadening perspectives in prevention planning, improving health systems for Sámi, and promoting cultural empowerment among Sámi. To improve evaluation and identify most promising practices, increased support regarding development of plans and implementation for evaluation components is needed.

https://munin.uit.no/handle/10037/19912

Department of Community Medicine, TFaculty of Health Sciences, UiT – the Arctic University of Norway, 2020. 180 s.

Publisert

Vanja Elisadatter Ulfsnes: Gutten som lurte Stallo/Bárdni gii Stálu dájuhii

Gutten, Eles, bruker sin list til å lure den skumle Stalloen som har kidnappet Áirá.

En morsom og litt skummel historie basert på et samisk eventyr. Den handler om mot og tapperhet, og hvordan man kan overkomme hindringer ved å være smart og tro på seg selv.

Tekst på norsk og nordsamisk. Illustrert av Elisabeth Årebrot Madsen.

Den er også mulig å laste ned som spill/interaktiv fortelling på www.samiskeeventyr.no

Eles atná juonaidis vai nagoda fillet issoras Stálu mii lea váldán Áira. Somás ja veahá issoras muitalus mas lea vuođđun sámi álbmotmuitalus mii lea dan birra ahte olmmoš sáhttá lat jállu ja duostil, ja de beassá váttisvuođaid čáđa dainna go lea gávvil ja go jáhkká alcces.

ISBN: 978-82-691573-1-4. Miksapix Interactive AS, 2020.57 s, 57 s. Innb. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Publisert

Juoigiid searvi 20-jagi ávvu-CD 1998-2018 – árbevirolaš luodit Sámis = Sami traditional folk music

Denne 20-års jubileums joike-CDen fremfører 29 av Juoigiid Searvi (Joikeforeningen) medlemmer joik og leud fra sine respektive områder.

Med CD’en ønsker Juoigiid Searvi å vise eksempler på hva joik er, og vise den yngre generasjonen og andre at joik fremdeles lever. Joik eksisterer fremdeles i forskjellige områder i Sápmi og det er fremdeles mulig å lære seg å joike.

Blant bidragsyterne er Laila Somby Sandvik, Issát Sammol Heatta, Inga Ravna Eira, Ánte Mihkkal gaup, Per Tor Turi, Ravna A. Guttorm, Thomas Marainen og Karen Anne Buljo.

NODAG2002. Davvi girji, 2021. 1 CD. (kan kjøpes gjennom haugenbok og Ark blant andre.

Publisert

Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statistihkka 2022

Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.

Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.

Norsk og nordsamisk tekst.

Digital versjon (PDF): Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statisihkka 2022.

Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniserings­departementet.

ISBN: 978-82-587-1468-9 (trykt) ISBN: 978-82-587-1469-6 (elektronisk), ISSN: 0806-2056. Statistisk sentralbyrå, 2022. 161 s.

Publisert

Biret Ristin Sara, Ravna Anti Guttorm: Rášša (CD)

Joikerne Biret Ristin Sara og Ravna Anti Guttorm har gitt ut album sammen. De er fra Karasjok og har joiket sammen siden de var barn. Albumet inneholder 10 egenkomponerte joiker.

Tideligere har de gitt ut albumene Čalbmelan (1995) og Gilši (2012). Sistnevnte sammen med poeten Inga Ravna Eira.

Tilgjengelig i Spotify: Rášša (2022)

Rieban CD-041. Rieban, 2022. 1 CD (31 min.). 200.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Mariann Aikio, Kristina Aikio: Mondiet piegah mäccit ain/Miksi tuulet aina palaavat

Diktbok på enaresamisk og finsk med fotografier.

Boka handler om livet: om sorg, håp og til slutt gleden når den varme våren, lyset og sola kommer tilbake med vindene.

Illustrasjonene i boka er laget av fotokunstneren Kristina-Anne Aikio.

Mondiet piegah mäccih ain – Miksi tuulet aina palaavat» – runoteos valokuvin, on kaksikielinen; inarinsaame/ suomi.

Kirja kertoo elämästä, surusta, toivosta ja viimein ilosta, kun lämpimän kevään myötä palaavat valo ja aurinko myötätuulten kera.

Kirjan kuvitus on valokuvataiteilija Kristina-Anne Aikion tuotantoa.

«Mondiet piegah mäccih ain – Miksi tuulet aina palaavat» lii tihtâkirje.

Kirje lii kyevtikielâlâš: puoh tiivtah láá čallum sehe anarâškielân já suomâkielân.

Kirje lii kuvvim kovvejeijee, taaidâr Kristina-Anne Aikio.

ISBN: 9789529431700. 63 s. 30 €.  Mariann Aikio, 2020. Can be ordered from mariann.aikio8@gmail.com

Publisert

Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samiskt självbestämmande och samisk självkonstituering

Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.

Avhandlingens utgangspunkt er de ideer samer i Sverige har formulert om hva samisk selvbestemmelse er og hvordan den kan implementeres – hvilke organisatoriske løsninger eller forslag som foreslås  og hva som konstituerer den samiske gruppen som skal ta del i denne selvbestemmelsen.

I tillegg til teori om urfolks juridiske og politiske rett til selvbestemmelse, så anvender avhandlingen seg om samiske begrep som (laahkoe, maadtoe, bearkadidh, dajve, maahtoe, vuekie) for å analysere samiske idéer om selvbestemmelse og selvkonstituering og for å kontrastere rådende juridisk og politisk teori.

Open Access i DiVA: Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samisk självbestämmande och samisk självkonstituering (PDF)

ISBN: 978-91-7912-612-5. Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet, 2021. 247 s. Heftet. 116.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Nils Roger Duna: Sørsamisk reindrift gjennom ett år : med noen historiske tilbakeblikk, samerett og reindriftsrett

Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.

I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.

Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.

ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)

Publisert

Britta Héden: Arktiska portalen – den samiska kraften från norr

Arktiska portalen – den samiska kraften från norr er andre del i Britta Hédens romanserien De glömda tidsportalarna. Svensk tekst.

Annika er tilbake i egen tid etter omveltende opplevelser i 1500-tallets Inkarike. Den rolige tilværelsen i Gøteborg blir snart brutt og hun flyr opp til Nord-Norge. Gjennom nye venner blir hun kjent med den samiske kulturen. På en samisk sjamanfestival møter hun den kraftfulle noaiden Balt med de intense, mørke øynene.

Med hjelp fra Aila tar hun seg gjennom den arktiske portalen tilbake til en tid da den gamle samiske kunnskapen ennå var levende. Hun får oppleve det samene har blitt utsatt for. Kommer hun til å klare det harde livets prøvelser på fjellet? Hvorfor finnes Balt også i denne tiden? Hvilken kunnskap er det meningen hun skal ta med herfra? Annika oppdager en plass og en tid da den samiske kulturen var sterk og gjør en reise dypt inn i noaidenes mysterier.

Britta Hedén har studert kjemi og adferdsvitenskap. Hun har en dyp interesse for urfolk og gamle kulturer verden over.

ISBN:9789198660975. Lassbo förlag, 2021. 228 s. Heftet. 181.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

Gratis digital utgave (Open Acess)

ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-