Min mors hemmelighet (DVD)

Hva skjer når du plutselig får vite at du er samisk – i voksen alder? I Min mors hemmelighet forteller regissør Ellen-Astri Lundby historien om sin mor: At hun var same. Dette var noe hun hadde fortiet i alle år. Dokumentarfilmens tema oppdagelse av identitet, om den harde fornorskningspolitikken, om skam og fortielse.

Min mors hemmelighet vant samisk filmpris i 2009 og har vært vist både i Norge og utlandet og har høstet flere utmerkelser. Filmen har norsk, engelsk og nordsamisk tale. Engelske undertekter.

Mii dáhpáhuvvá go fáhkestaga oaččut dieđu ahte leat sápmelaš rávisolmmožin?

Dát filbma lea identitehta fuomašumi birra, garra stáhtalaš dáruiduhttin politihka birra, heahpada ja jávohisvuođa birra. Eatnán čiegusvuohta vuittii Sámi filbmabálkášumi 2009:is ja lea čájehuvvon sihke Norggas ja olgoriikkas. Filbma lea ožžon buori árvvu.

Skammen ut av skapet (Aftenposten 25.01.09)

Sonarfilm/Norsk filminstitutt, 2009. 52 min. 149.- kan bestilles på Filmbutikken (NFI)

Jens Martin Mienna: Eallima čoavdda – ganjal

Eallima čoavdda – ganjal (Livets nøkkel – en tåre) er ny ungdomsroman på nordsamisk  av forfatteren Jens Martin Mienna fra Kautokeino. Noe skjer i livet til hovedpersonen Mattis som tvinger ham bort fra barndommens uskyldighet. Han begynner å lete etter noe, men vet ikke selv hva han leter etter. Han søker tilflukt i alkoholen og andre gjerninger som fører ham på ville veier. Mattis forsøker å løse livets motstand ved å være hard og følelsløs og vikles ved det inn i uheldige omstendigheter. Han har ingen i livet sitt som kan hjelpe ham på rett vei, slik at han kan finne «nøkkelen til livet». I boka skilderes myten om at gutter og menn ikke skal vise følelser. Boka er illustrert av forfatteren selv. Aldersgruppe: 12-16 år.

Ođđa nuoraidromána. Váldopersovnna Máhte eallimis dáhpáhuvvá juoga, ja dat bágge su eret mánnávuođa vigihisvuođas. Son ohcagoahtá juoidá, muhto ii ieš dieđe maid. Son dorvvasta viidnii ja eará daguide maid geažil láhppogoahtá. Sus ii gávdno oktage eallimis gii sáhttá veahkehit su gávdnat eallima čoavdaga. Čálli lea ieš sárgon govaid.

ISBN: 978-82-7374-722-8. Davvi girji, 2010. 263 s. 175.-

Rauna Kuokkanen: Boaris dego eana – eamiálbmogiid diehtu, filosofijjat ja dutkan

Boken er den første veilederen på samisk om urfolksforskning og viten, og dekolonisering av forskning og opplæring. Boken redegjør for grunntermer og temaer, og gjennom eksempler kommer det frem hvilke saker som er sentrale når det snakkes om urfolksviten, kunnskapssystem, filosofi og urfolks forskningsmetodologi.

 CL-Sami academica er en egne serie om samer og urfolk i forskningen, som fagfolk på forhånd har drøftet og vurdert. Redaktør er Harald Gaski. Boka har et sammendrag på engelsk.

Girji lea vuosttas samegielat láidehus eamiálbmotdutkamuššii ja dieđu, dutkama ja oahpahusa dekoloniseremii. Girji čilge dáid vuođđodoahpagiid ja  fáttáid ja ovdamearkkaid bokte buktá ovdan makkár áššit leat guovddážis go lea sáhka eamiálbmogiid dieđus, diehtoortnegiin, filosofiijain ja eamiálbmogiid dutkanmetodologiijain.

Girji čilge maiddái eamiálbmotdutkama konteavstta ja historjjá – manne eamiálbmotdutkit leat atnán dárbbašlažžan buktit oidnosii ja deattuhit eamiálbmogiid dieđu, jurddašeami ja dutkanvugiid dehálašvuođa. Girjji ovdamearkkat leat iešguđet eamiálbmogiin, muhto seammás girji guorahallá mo dáid ovdamearkkaid sáhttá vejolaččat heivehit sámi diliide dahje váldit málle dain.

CL-Sámi academica lea sierra ráidu sámi ja álgoálbmot dutkamis, maid fágaolbmot leat ovddalgihtii guorahallan ja árvvoštallan. Doaimmaheaddji lea Harald Gaski.

ISBN: 978-82-92044-70-4. ČálliidLágádus, 2009. 255 s. 250.-

Áššis áššái – áššeprosa teakstačoakkáldat

Boken er beregnet for de som leser samisk som førstespråk i videregående skole. Boken er utarbeidet iht. Kunnskapsløftets samisk læreplan, og inneholder saksprosatekster fordelt etter trinnene VG1, VG2 og VG3.

Dát oahppogirji lea sin váras geat lohket sámegiela vuosttašgiellan joatkkaskuvllas. Girji lea Máhttolokten Sámi oahppoplána mielde ráhkaduvvon ja sisttisdoallá áššeprosateavsttaid, mat leat juhkkon JO1, JO2 ja JO3 dásiide oahppoplána mielde

ISBN: 978-82-7374-716-7. Davvi girji, 2010.  134 s.  260.-

Tiden er et skip som ikke kaster anker – samiske ordtak i norsk oversettelse med forklaringer

Boka bygger på den samiske originalen Jođi lea buoret go oru fra 2003 hvor Harald Gaski og Aage Solbakk er redaktører. Den samiske tittelen betyr at det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro – altså det helt motsatte av det norske «Borte bra, men hjemme best». Ordtaket demonstrerer tydelig de ulike verdiene som lå til grunn i en nomadekultur, som den samiske, og i en mer stasjonær bondekultur, som den tradisjonelt norske.

 Noen av ordtakene har mytologisk bakgrunn, en del av dem forteller oss om samenes syn på nordmenn bygd på det en opplevde under koloniseringstida, men de aller fleste representerer kort og godt samenes syn på verden og tilværelsen. Revidert versjon av den norske utgaven som kom ut i 2004.

 ISBN: 978-82-92044-82-7. ČálliidLágádus, 2009.  163 s. 130.-

Sámit bálvalusas Alaskas – Amerihká breavat» Nuorttanasttes 1901-1937

Samene som reiste til Alaska i 1894 og 1898 for å tjenestegjøre for den amerikanske regjeringen var flittige brevskrivere. Brevene hjem sendte de til den da nystartete samiske avisa Nuorttanaste. Slik har vi i dag en unik historisk kilde med førstehånds informasjon om deres liv i nye og krevende omgivelser. Boken har også informasjon om tjenesten og  mange av brevskriverne. Aage Solbakk og John T. Solbakk er redaktører. Boken er på nordsamisk og er rikt illustrert med fotografier fra Alaska.

1894 manai vuosttas sámi joavku Alaskii bálvalit Amerihká ráđđe-husa, 1898 manai stuorát joavku oktan herggiiguin. Alaskii fárren sápmelaččat čálle viššalit lohkkiidbreavaid Nuortta-naste aviisii. Čállosat leatbreavat ruoktot. Go daid sáddejedje aviissa bokte, de leat dát odne erenoamáš historjjálaš gáldun, mat fuomá-šahttet sin eallima doppe. Girjjis leat maiddái dieđut sin bálvalusa birra, ja breavačálliid duogážis ge. Girjjis leat olu boares alaskagovat.

ISBN: 978-82-92044-59-9. CálliidLágádus, 2009. 156 s. 200.-

Stor norsk-samisk ordbok: dáru-sámi sátnergirji

Nyutgivelse av Stor norsk-samisk ordbok. Ordboka har omtrent 25 000 oppslagsord. Boka inneholder vanlige nordsamiske ord, ord som ikke lengre er i bruk og ord fra nyere tid.

Sullii 25 000 ohcansáni. Girjjis leat dábálaš davvisámegiel sánit, sánit mat eai leat šat olus anus, ođđasat sánit ja maid ođđaáigásaš sánit.

ISBN: 978-82-7374-763-1. Davvi girji, 2009. 747 s. 450.-

Timo K. Mukka: Eana lea suttu luohti – ballada

Den kjente og omstridte nordfinske forfatteren Timo K. Mukkas debutroman Maa on syntynen laulu (Jorden er en syndig sang) er nå oversatt til nordsamisk av den kjente samiske forfatteren Jovnna Ánde Vest.Timo K. Mukka skrev ni romaner med de barske  livsforholdene i Finnland som tema.

Vi følger romanens hovedpersoner Mäkelä-Mártá og Nahkamaa-Oula i den lille tornedalske bygda Oappagátti. Romanens hovetema er deres umulige kjærlighetsforhold som ender voldsomt. Livet er hardt etter 2. verdenskrig og folk sliter med å få endene til å møtes. Livet og døden går hånd i hånd.

Jovnna Ánde Vest lea jorgalan davvisámegillii dovddus davvi-suopmelaš girječálli Timo K. Mukka romána Maa on syntynen laulu.

Girjji Eana lea suttu luohti guovddášpersovdnan leaba Mäkelä-Mártá ja Nahkamaa-Oula. Girjji oktan váldotemán lea sudno veadjetmeahttun ráhkisvuohta, mii boatkana veahkaválddálaččat. Romána doalvu lohkki Oappagátti gilážii gosa nu Duortnuseanuleahkái. Eallin lea garas nuppi máilmmisoađi maŋŋá. Olbmot vigget rabbat áigáiboađuset goavis birrasis. Jápmin ja eallin johtaleaba giehtalagaid.

ISBN: 978-82-7374-768-6. Davvi girji, 2009. 213 s. 180.-

Svein Lund: Ruovebargu sámi árbevierus/Metallarbeid i samisk tradisjon

Bokas formål er å gjøre samiske tradisjoner innen metallarbeid kjent og å gi muligheten til å revitalisere dette i undervisningen. Innholdet omhandler for det meste metallarbeid og metallene messing, kopper og bronse.

Boka er først og fremst skrevet for videregående skole, men kan også brukes av andre  som interesserer seg for samisk metallarbeid eller samisk kulturhistorie. Boka gir et samisk perspektiv på mekaniske fag og temaer innen metallarbeid i naturbruk, reindrift, formgivingsfag og duodji. Også for faget kulturkunnskap har boka opplysninger om dette temaet.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Girjji ulbmil leat dahkat dovddusin sámi metállabargoárbevieru ja addit vejolašvuođa ealáskahttit dan oahpahusas. Sisdoallu lea eanaš ruovdebarggu ja veahá meissega, veaikki ja bronssa birra.

Girji lea vuosttažettiin čállon joatkkaoahpu várás, muhto lea maiddái jurddašuvvon eará skuvlašlájaide ja earáide geat beroštit sámi metállabarggus dahje sámi kulturhistorjjás. Girji addá sámi perspektiivva mekánalaš fágaide ja metállabargofáttáide luonddudoallo-, boazodoallo-, hábmenfága- ja duodjesurggiin. Maiddái sámi kulturmáhttofágii leat girjjis dieđut dán fáttá birra.

ISBN: 978-82-7374-756-3. Davvi girji, 2009. 144 s. 190.-

Øystein Nilsen: Varangersamene – bosetting, næring, folketall, utmarksbruk mv. fra historisk tid til i dag

Varangersamene er basert på tekster av bonde og lokalhistoriker Øystein Nilsen,  som har samlet inn  stoff om bosetting, næring og utmarksbruk på slutten av 1800- og begynnelsen av 19900-tallet i Varanger. Vi får innblikk i livet til sjøsamene i indre Varanger før i tida og kjennskap til de endringene som lokalsamfunnet har gjennomgått fram til i dag.

Varangersamene er nummer 5 i serien Varanger Samiske Museums skrifter/Várjját Sámi Musea Čállosat

ISBN: 978-82-7746-010-9. Varanger Samiske Museum, 2009. 85 s. 190.-