Sámi logut muitalit 14/Samiske tall forteller 14

Sámi logut muitalit/Samiske tall forteller er en årlig publikasjon om kommentert samisk statistikk på en rekke ulike fagområder.

I årets kommenterte samiske statistikk skriver Øystein A. Vangsnes en artikkel om hvordan det skjer et omfattende tap av elever fra påbegynt samiskundervisning i grunnskolen. Vigdis Nygård og Bård Kårtveit tar for seg Sametingets støtte til næringsutvikling. Kevin Johansen skriver om Sametingets valgmanntall og dets utvikling over tid, basert på tall til og med 2019. Anders Sønstebø har også i år bidratt med Statistisk sentralbyrås årlige «overvåkingsartikkel» som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

Samiske tall 14 presenteres (25.11.21. Sametingets  webTV)

Hver tredje elev slutter i samiskundervisningen (Berit Solveig Gaup og Biret Inga Sokki Kemi, NRK Sápmi, 28.11.21)

Publikasjonen er en av få som gir en omfattende og overgripende oversikt over en rekke fagområder spesielt relevant for de som har behov for kunnskap om samiske forhold.

Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen.

Nordsamisk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/node/4122

Norsk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/2021/samiske-tall-forteller-14-2021

Inga Juuso Tribute (CD)

Patrick Shaw Iveren har laget musikk til 10 av Inga Juusos joiker.

Inga Juuso (1945-2014) kom fra Alta-Kautokeino-området i Finnmark. Hun var en av de fremste samiske artistene i sin tid og var ansett for å være Sápmis joikedronning og en sann kulturbærer av samiske vokaltradisjoner.

Hun hadde en formidabel kunnskap om tradisjonelle samiske vokale tradisjoner- en kunnskap hun generøst delte gjennom sitt arbeid. Hun var ikke redd for å blande joik med andre musikalske uttrykk. Hun hadde sterk tro på at joiken kunne overskride alle musikalske barrierer. Joiken utvikler seg i møtet med nye musiker, i arbeidet med dem og blandingen av musikalske stilarter.

All vokal med Inga Juuso var tatt opp på bånd i årene 2004-2014.

All musikk er komponert og produsert av Patrick Shaw Iversen. Roger Ludvigsen og Kjetil Dalland er medprodusenter. Andre musikere som medvirker er: Peter Baden, Kenneth Ekornes, Steinar Raknes og Espen Aalberg.

Tilgjengelig i Spotify: Inga Juuso Tribute (2021).

En nydelig hyllest (Tor Hammerø, 11.11.21, Nettavisen)

Iŋgá Juuso lei eret Áltá-Guovdageaidnu guovllus ja son lei okta su áiggi dovdoseamos sámi luohtearttistain ja adnui árbevirolaš juoigama dronnet ja kulturguoddi.

Sus lei earenoamáš luohteberoštupmi ja nana juoiganmáhttu maid son árvasit jugii iežas bargguid bakte. Artistan sus leamaš olu duostilis rájirasttildeaddji musihkkagávnnadeamit gos son čájehii luođi fámu. “Luohtái šaddet ođđa hámit go gávnnada eará musihkkariiguin, singuin ovttasbargá ja iskkada musihkkasurggiid”, dajai Iŋgá gii lei gudnejahtton luohtečeahppi.

Iŋgá vádjolii 2014:s ja su dáidda lea báhcán eallit láidesteaddjin maŋisboahtti buolvvaide Sámis.

DATCD-99. DAT, 2021. 1 CD (53 min.). 170.- (kan kjøpes gjennom Platekompaniet)

Kajsa Balto: Sámi juovllat (CD)

Kajsa Balto har gitt ut album med samiske julesanger.

Albumet inneholder en unik kombinasjon av klassiske julesalmer oversatt til nordsamisk, tradisjonelle samiske julesanger og helt nye egenkomponerte juleperler.

Med seg på Sámi Juovllat – Sami Christmas har hun produsenten Jakop Janssønn og sitt faste og trofaste band. I tillegg har hun invitert med seg Arktisk Filharmoni på et utvalg av låtene, noe som er med på å løfte lydbildet til nye, symfoniske høyder.

Samisk julemagi fra Kajsa Balto (Hannah Persen, 30.11.21, Ságat)

Albumet er tilgjengelig i Spotify: Kajsa Balto: Sámi juovllat (2021)

Dán albumas beassat gullat árbevirolaš juovlasálmmaid, juovlalávlagiid mat leat jorgaluvvon sámegillii ja vel Kajsa iežas čállon lávlagiid.

Albumas leat sus mielde buvttadeaddji Jakop Janssønn ja su iežas čuojaheaddjit. Dasa lassin lea son bovden fárrui Árktalaš Filharmoniija muhtin lávlagiidda, mii lokte jietnagova ođđa, sinfonalaš allodagaide.

DATCD-100. DAT, 2021. 1 CD (41 min.). 170.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Platekompaniet)

Karen Anne Buljo: Attán dutnje váibmon/Jeg gir deg mitt hjerte

Karen Anne Buljo har gitt ut tospråklig barnebok.

Attán dutnje váibmon / Jeg gir deg mitt hjerte handler om helbredelse, og barns frykt når foreldre blir syke.

Det er samefolkets dag. Kronprinsparet har kommet til Karasjok. Gutten Issát ønsker å møte Kronprinsessen og gi henne en gave. Han har hørt at hun har hjulpet mange barn…

Boka er illustrert av Nina Marie Andersen.

Odne lea sámiálbmotbeaivi. Ruvdnaprinsapárra lea boahtán Kárášjohkii. Issát háliida beassat Ruvdnaprinseassa ságáide ja addit sutnje skeaŋkka. Issát lea gullan ahte son lea veahkehan olu mánáid…

ISBN: 978-82-7601-264-4. Iđut, 2021. 62 s. Innb. 275.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Gavpi)

Guorga (CD)

Guorga er resultatet av et samarbeid mellom de prisvinnende samiske kunstnerne Niillas Holmberg og Jakop Janssønn.

I prosessen med albumet utviklet Holmberg en ny form for utøving han kaller for joikepoesi. En unik stil som danser mellom joik og uttalt poesi på uanstrengt vis. Musikken til Guorga er vanskelig å beskrive. Albumet består av en utallig mengde sjangre og forskjellige måter å synge og joike på. Gjesteartister er Marja Mortensson, Marius Neset og Daniel Herskedal.

Tilgjengelig i Spotify: Guorga (2021)

Guorga – Duoddara modjegobit (YouTube)

Ođđa sámi musihkkaprošeakta Guorga lea almmuhan iežas vuosttas skearru. Njunnožis leaba bálkkašuvvon sámi dáiddár guovttos Niillas Holmberg ja Jakop Janssønn.

Holmberg lea hutkan skearru várás ođđa ovdanbuktinvuogi, man son gohčoda luohtepoesiijan. Luohtepoesiijas diktalohkan sáhttá rievdat luohtin ja luohti diktan nu ahte jietna ii boatkan ollenge. Skearru sisttisdoallá moanaid musihkkašaŋŋeriid seaguhusaid, sierralágan lávlun- ja luohtevugiid sihke poesiija.

DATCD-87. DAT, 2021. 1 CD (44 min.) 170.- (kan kjøpes gjennom Platekompaniet)

Monica Grini: Samisk kunst og norsk kunsthistorie – delvise forbindelser

Hvordan er samisk kunst fremstilt i norsk kunsthistorie? Så enkelt og så komplekst er spørsmålet som driver denne boken frem. Utgangspunktet er en nysgjerrighet omkring hvordan samisk transnasjonalstatelighet slår ut i kunsthistorien; et spørsmål som ikke tidligere har blitt fremhevet som eksplisitt innfallsvinkel i undersøkelser av samisk kunst.

Begrepet “norsk kunst” virker å være vokst frem parallelt med nasjonsbygging og etableringen av et kunsthistoriefag i Norge. Hvilken plass fikk samiske emner, praksiser, gjenstander og aktører i denne begreps- og institusjonsbyggingen? Hvordan bidro kunsthistoriefaget i skapelsen av “samisk kunst”, slik formasjonen etter hvert materialiserte seg institusjonelt og diskursivt? Slike spørsmål er beveggrunn for undersøkelsen.

At boken ender i det globale, også når nasjonale perspektiv undersøkes, er illustrerende for samiske forholds ambivalente plass i norsk kunsthistorie: Samisk kunst beveger seg stadig i andre kretsløp enn mye av den øvrige kunsten som behandles i denne historien.

Dette er en av svært få historiografiske analyser av kunsthistoriefaget i Norge, og den eneste med samisk historiografi som omdreiningspunkt.

Boken er basert på Monica Grinis doktoravhandling: Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss (UiT Munin, 2016)

Viktig bok om synet på samisk kunst (Magne Christian Øvren Kveseth, UiT, 09.02.22)

Ny bok om samisk konst i förhållande till norskt nationsbygge (01.11.21, Stockholm Universitiy Press Blog).

ISBN: 9789176351550. Stockholm University Press, 2021. 284 s. Heftet. 351.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ) /

Boka kan også lastes ned gratis på: https://www.stockholmuniversitypress.se/site/books/m/10.16993/bbm/

Mats Jonsson: När vi var samer

I denne tegneserieromanen tar Mats Jonsson sin slekts’ historie tilbake. Skogsamenes glemte og undertrykte historie veves sammen med den selvbiografiske jakten på forfatterens egen identitet. Romanen var blant de nominerte til Augustprisen i Sverige i år.

Når Mats sin farfar dør åpner familien for første gang en lukket og forbudt eske som alltid har i farfarens hjem. I den ligger reinmerkebevis, brev fra lappefogden i Västerbotten og fotografier fra reinskillinger. Deti viser seg at Mats kommer fra en slekt av skogsamer fra Malåstrakten. Hvorfor har det vært hemmelig? Hvorfor sluttet de med å være samer? Og hvorfor vet de så lite om sin egen historie?

Mats Jonsson har skildret sitt liv i seks kritikerroste tegneserieromaner. Han har som mål å skildre hele livet sitt i tegneserieromaner.

Svensk tekst.

ISBN: 9789177751519. Ordfront förlag, 2021. 340 s. Innb. 202.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Anna Sofie Bull Kuhmunen: Bïenjh gujht hijven, bene maanah badth bööremes

Anna Sofie Bull Kuhmunen har gitt ut barneboka Bïenjh gujht hijven, bene maanah badth bööremes (hunder er bra, men unger er best). Den er en fortelling om adopsjon.

Rijta og Rigko er barnløs, men de har to hunder. Stadig vekk blir de spurt av sine søsken og naboer om de kan være barnevakt. De passer unger både her og der, og til slutt begynner de å behandle hundene sine som små unger. Det hadde vært så fint med egne unger, tenker de, og bestemmer seg for å adoptere et barn. Og endelig kommer den dagen da de kan legge ut på den lange reisen til Kina.

Sørsamisk tekst. Boka er illustrert av Nina Marie Andersen.

Kuhmunen har tidligere gitt ut En annan väntan – adoption i Saepmie – Sameland/Jeatjah vuertiemisnie – adopsjovne Saepmesne (2018) – en bok om adopsjon blant samiske foreldre.

ISBN: 978-82-7601-265-1. Idut, 2021. 48 s. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Jens Martin Mienna: Nilla ja Ádegáhttu Halloween/ Nilla og Atekatt Halloween

Jens Martin Mienna har gitt ut tredje bok om Nilla og Atekatt.

I denne boka  skal de ut å gå Halloween i mørket. Det er litt skummelt, men også gøy. Hvis alt går som de vil, da får de masse sukkertøy. Men hva hvis noe kommer, som et spøkelse. Hva skjer da?

Mienna har også laget en farge- og arbeidsbok til denne leseboka: Nilla ja Ádegahttu halloween ivdnen- ja bargogirji/ Nilla og Atekatt farge- og arbeidsbok.

For førskole/småtrinn. Illustrert av Peter Martin Mienna Hætta.

Nilla ja Ádegáhttu leaba olggos vuolgime seavdnjadin. Lea veahá issoras, muhto maiddái somá. Jus buot manná nugo háliideabe, de oažžube dievva njálgáid. Muhto naba jus juoga boahtá, nugo gopmi. Movt de? 

ISBN: 978-82-93781-02-8. Bárus, 2021. 40 s. Innb. 150.- (Kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Kathrine Nedrejord: Flukta til Finnmark – 1800-talet

I siste halvdel av 1800-talet var det fleire uår i Finland, og mange menneske måtte flykte over grensa til Noreg. Dei busette seg hovudsakeleg i Troms og Finnmark.

Forfattaren sin tippoldefar, Isak Martimo Gaski, vart sett bort til ein samisk familie i Tana-området da han var åtte år gamal. Etter at mor til vesle Isak døydde, vart faren tvinga til å gi bort ungane til ulike familiar i Noreg.

Isak vaks opp i ein kultur som var heilt ukjend for han. Nettopp skjebnen til dei finske barna og ungdommane som vart rivne opp med rota, er noko forfattaren tar for seg i boka.

I Samlaget sin serie KRISETID tek nokre av våre fremste fagfolk for seg ulike historiske kriser i verda.

Finnes også som e-bok.

ISBN: 978-82-340-0637-1. Samlaget, 2021. 92 s. Heftet. 249.- )kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris )