Sigbjørn Skåden: Saemieh

Sørsamisk oversettelse av Sigbjørn Skådens Sámit (2012).

Boka forteller om samisk historie, samisk kultur og samiske kjendiser. Både Lars Monsen, Mari Boine og Elsa Laula Renberg blir nevnt.

Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same? De fleste i Norge vet litt om samer. Kanskje vet du at samer har rein. Kanskje vet du at samene snakker et helt annet språk. Kanskje vet du at det finnes et eget Sameting i Karasjok. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag.

Skåden skrev en norsk versjon for barn uten særlig forkunnskaper om samene. Den nordsamisk versjonen av boka er annerledes. «Hvis du kan lese nordsamisk, har du nok allerede en del forkunnskap om samiske forhold,» sier Skåden. Det er den nordsamiske versjonen som nå har blitt oversatt til sørsamisk av Anja Labj fra Røros. Illustrert av Ketil Selnes. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Boka ble først utgitt i 2012 i  faktaløveserien til Cappelen Damm, på norsk – Samer – og nordsamisk – Sámit. For aldersgruppen 8-12 år.

Ny sørsamisk bok med samiske kjendiser (Trøndelag fylkesbibliotek, 05.02.21)

Datne dån jeenjem saemiej bïjre joe mïelh. Datne dån daajra Saemiedigkie Karasjohkesne, Saemiej åålmegebiejjie goevten 6. biejjien jïh sjïere saemien saevege gååvnese. Mah jam mïelh mestie Saemiej åålmegebiejjiem heevehtibie jïh mannasinie Saemiedigkiem åådtjeme? Saemien dajve vyjrehke jïh saemien dajve ryjhkehke. Jïh luste badth dan bïijre lïeredh. Daennie gærjesne jeenjem lïerh.

ISBN: 978-82-93402-50-3. Gïelem nastedh, 2021. 78 s. 70.- (kan kjøpes gjennom Saemien Sijte og Biblioteksentralen)

Gabriel Kuhn: Liberating Sápmi – Indigenous Resistance in Europe’s Far North

Gabriel Kuhns bok Liberating Sápmi er en fantastisk reise gjennom Sápmi og inkluderer dybdeintervjuer med samiske artister, aktivister og lærde som frimodig står opp for sitt folks rettigheter. I dette vakkert illustrerte verket tar Kuhn sikte på å øke bevisstheten om den pågående kampen til samene for rettferdighet og selvbestemmelse.

I boka finnes intervjuer med Mari Boine, Harald Gaski, Ann-Kristin Håkansson, Aslak Holmberg, Maxida Märak, Stefan Mikaelsson, May-Britt Öhman, Synnøve Persen, Øyvind Ravna, Niillas Somby, Anders Sunna, og Suvi West.

Tekst på engelsk.

Gabriel Kuhn speaking about Liberating Sapmi @ the Montreal Anarchist Bookfair 2020 (YouTube. 17.10.20)

The Sámi, who have inhabited Europe’s far north for thousands of years, are often referred to as the continent’s “forgotten people.” With Sápmi, their traditional homeland, divided between four nation-states—Norway, Sweden, Finland, and Russia—the Sámi have experienced the profound oppression and discrimination that characterize the fate of indigenous people worldwide: their lands have been confiscated, their beliefs and values attacked, their communities and families torn apart. Yet the Sámi have shown incredible resilience, defending their identity and their territories and retaining an important social and ecological voice—even if many, progressives and leftists included, refuse to listen.

ISBN: 9781629637129. PM Press, 2020. 220 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Tanum blant andre)

Maren Uthaug: Livet

Andre bok i Maren Uthaugs serie “Striper på høykant”. I denne er det samlet hennes mest følsomme, filosofiske, sorteste og morsomste striper om livet.

Forlaget skriver: «Livet» handler om det øyeblikket hvor du er så sur at du blir i godt humør av det, to-do-lister som blir så lange at de må måles i meter og når du kan krysse av for å ha levd i nuet. Med fandenivoldsk spontanitet og dyp selvironi er Uthaug en mester på å få fram hvor latterlige våre prestasjoner er, og å sette selve livet i et komisk lys.

Uthaug er en dansk-norsk romanforfatter og serieskaper med bakgrunn fra Kautokeino. Vokst opp i Danmark. Hun er kjent for seriestripen “Ting jeg gjorde”.

Norsk oversettelse av Livet (2020)

ISBN: 978-82-93718-44-4. Strand forlag, 2021. 128 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Marc de Bel: Máloš

Nordsamisk oversettelse av Marc de BelMalus (1996) .

Da Máloš ble født til denne verden, så var familien veldig lykkelige. Gutten deres har allikevel problemer med å tilpasse seg og vokse. Han har ingen hastverk med å bli stor.

Mye heller vil han holde på i hagen til bestefar sammen med sine fem alver, som hadde fulgt han siden fødselen. Hans fantasiverden tar brått slutt, når katten Kárma får et eple høyt oppe i et tre til å falle rett på hodet hans så det smeller.

Boka formidler en fortelling om en liten gutt som ikke er helt vanlig. Han er annerledes og trenger spesiell omsorg og kjærlighet.

Go Máloš riegádii dán máilbmái, de ledje buohkat su bearrasis nu ilus. Loavddes ja hájumielat bártnás dattetge dáistala sajáiduvvat ja áhtanussat. Sus ii lean hoahppu stuorrut.

Son miellaseabbo stulai ádjá gilvvagárddis ovttas iezas vidain várjaleaddji álvvaziiguin geat cuovvoledje su riegádeamis. Su niehkomáilbmi bisttii dassái go Kárma, sin bussá, njeiddii áibmadas ebela mii bonkkii beaskasin Máloza oaivái.

Málosgirjji fearán lea muitalus bártnáza birra gii ii lean dábálas mánná, muhto earalágan bártnás gii dárbbasii ereliiggánis berostumi ja ráhkesvuoda.

ISBN: 978-82-8263-431-1. ČálliidLágádus, 2020. 47 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Maren Uthaug: Kjærlighet

Første bok i Maren Uthaugs serie “Striper på høykant”. De enkle strekene beskriver situasjoner mange unge kvinner kan kjenne seg igjen i, om alt fra kjærlighet og forhold, til katter og pizza.

Kjærlighet er ikke bare forelskelse, sex, ekteskap og utroskap. Det er også merkelige innfall som å melde seg på tangokurs eller barbere seg nedentil. For, som Uthaug sier: «Mennesker gjør de underligste ting for å bli elsket.»

Uthaug er en dansk-norsk romanforfatter og serieskaper med bakgrunn fra Kautokeino. Hun er vokst opp i Danmark. Hun er kjent for seriestripen “Ting jeg gjorde”.

Norsk oversettelse av Kjærlighed (2020)

ISBN: 978-82-93718-43-7. Strand forlag, 2021. 128 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Maren Uthaug: Ein lykkeleg slutt

Maren Uthaugs tredje roman En lykkelig slutning (2019) er oversatt til nynorsk språkdrakt av Ingvild Holvik.

Nicolas er gravferdskonsulent,  som sin mor Lone Helle, og sin morfar, Christian 5. Nicolas nedstammer fra syv generasjoner gravferdskonsulenter. Nå har han fått et problem. Lik har begynt å tiltale han på en ny måte. I et forsøk på å forstå seg selv og sine skyggesider begynner han å forske i familiens historie.

Uthaug formidler med grotesk humor historier om  døden i alle varianter, i denne fantasifulle slektsromanen som strekker seg over 200 år. Den forteller om epidemier, nekrofili, spøkelser, gravferdsritualer og nyvinninger i  begravelsesbransjen. Den inneholder også minst syv kjærlighetshistorier.

Uthaug fikk Læsernes Bogpris for denne i Danmark i 2020.

Gravferdsmoro (Gerd Elin Stava Sandve, 17.03.21, Dagsavisen)

Om Maren Uthaugs Ein lykkeleg slutt i Åpen bok (26.02.21, NRK)

Maren Uthaug skildrer tabu med dødsforakt (Marta Nordheim, 24.02.21, NRK)

Den finnes også som e-bok: Maren Uthaug: Ein lykkeleg slutt

ISBN:978-82-340-0380-6. Samlaget, 2020. 375 s. Innb. 332.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Ark, Adlibris og haugenbok blant andre)

Sunna Kitti: Jettenes morgen

Norsk oversettelse av  Jiehtanasa iđit (2020).
Tegneserien er basert på Anders Fjellners epos” «Solsønnens frieri i jettenes land.” Kitti har laget en fortsettelse av dette eposet i tegneserieform.

Bortenfor den nordligste stjernen finner Isak en gammel verden, der det øde landet styres av de siste jettene. De omtaler samer som solens sønns arvinger og overfører han deres del av arven. Isak leter etter arven, som selv jettene har mistet.

ISBN: 978-82-8263-405-2. ČálliidLágádus, 2021. 202 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Karen Anne Buljo: Guovssu sitt nordlys

Norsk oversettelse av Karen Anne Buljos eventyrfortelling Guovssu guovssahasat (2019) som er basert på et gammelt samisk sagn om nordlyset. Illustrert av Inga-Wiktoria Påve. For aldersgruppen 6-11 år.

En reindriftsfamilie overnatter i telt på fjellet. Når de skal til å legge seg må  begge foreldrene ut til reinflokken. Joret, Risten og lillebror Guovvsu må sove alene og de får formaninger om å ikke gå ut og leke mens nordlyset danser på himmelen, de får heller ikke lov til å slippe inn noen. De må i alle fall ikke terge nordlyset, for da kan det komme og hente barna.

De hører noen fremmede barn som leker ute i natta. Barna utenfor teltet vil at de skal komme ut og leke, så kaster de snøballer mot teltet og terger barna slik at Joret, eldste sønn, blir sint og går ut…

Boka var nominert til Nordisk barne- og ungdomslitteraturpris 2020 fra det samiske språkområdet: Karen Anne Buljo & Inga Wiktoria Påve (ill.): Guovssu guovssahasat (norden.org)

Bokanmeldelse: Ikke ert nordlyset (Ingvild Bræin, Barnebokkritikk, 27/10-20)

ISBN: 978-82-329-0406-8. Davvi girji, 2020. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Moa Backe Åstot: Himlabrand

Unge Moa Backe Åstot har bakgrunn fra reindriftsfamilie i lulesamisk område i Sverige. Hun er bosatt i Jokkmokk og har nylig debutert med romanen Himlabrand.

Målgruppen for romanen er unge voksne og handler om ungdommen Ánte som tilhører en reindriftsfamilie i Jokkmokk.

For han er det selvsagt at han som familiens eneste barn, skal følge tradisjonene og arbeide innen reindrift. Men plutselig så er det noe annet der som lokker og trekker. Hans følelser for bestevennen Erik har utviklet seg til noe større. Hva skulle de andre si om de visste? Foreldrene, slektningene og klassekompisene?  Er det mulig for Ánte å kombinere reingjeterlivet med det han ønsker seg i livet? Og hva med Erik? Hva føler han?

Svensk tekst.

Romanen er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 fra det svenske språkområdet: Moa Backe Åstot: Himlabrand (norden.org).

Debutere nuoraidromána bonju boazosápmelačča birra (Elin Marakatt, Ávvir,25.01.21

ISBN: 9789129725575. Ráben &Sjögren, 2021. 205 s. Innb. 147.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)