Forfatter: Edel Olsen

Publisert

Aleksander Kirkwood Brown: Vuolli Vuojatjis Vegajnis – Vuolli guossit nuortta-vuonav ja stádav Áltá

Bli med Skrue, Donald og guttene til Norge og Alta, det vil si KALDTJA! Den nordnorske nordlyshistorien starter på Alta (Kaldtja) lufthavn, fortsetter via Skrues iglo-ishotell før den tar oss med helt ut på viddene.

På hver sin snøskuter blir Donald og de andre endene kjent med både Finnmarksløpet (Skrinnmarksløpet) og en maskin som lager falskt nordlys! Historien tar til slutt helt av når altaværing og hopplegende Bjørn Wirkola (Ørn Knirkola) gjør sitt livs hopp.

Spesialutgave av Donald som er gitt ut også på nordsamisk og sørsamisk. Historien er skrevet av norske Aleksander Brown og tegnet av spanske Ferioli.

Heidi Birgitta Andersen har oversatt til lulesamisk. Oversettingen er et samarbeid mellom Egmont serieforlaget og Trøndelag fylkesbibliotek.

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt(Ailin Maria Danielsen, NRK Sápmi, 09.09.20)

ISBN: 978-82-429-6807-4. Egmont serieforlaget, 2020. Heftet. 30.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen eller gavpi)

Publisert

Alekander Kirkwood Brown: Vulle Vuojaš – Vulle Vuojaš finada Davvi-Norggas ja jieknálttás!

Bli med Skrue, Donald og guttene til Norge og Alta, det vil si KALDTJA! Den nordnorske nordlyshistorien starter på Alta (Kaldtja) lufthavn, fortsetter via Skrues iglo-ishotell før den tar oss med helt ut på viddene.

På hver sin snøskuter blir Donald og de andre endene kjent med både Finnmarksløpet (Skrinnmarksløpet) og en maskin som lager falskt nordlys! Historien tar til slutt helt av når altaværing og hopplegende Bjørn Wirkola (Ørn Knirkola) gjør sitt livs hopp.

Spesialutgave av Donald som er gitt ut også på lulesamisk og sørsamisk. Historien er skrevet av norske Aleksander Brown og tegnet av spanske Ferioli.

Berit Margrethe Oskal har oversatt til nordsamisk. Oversettingen er et samarbeid mellom Egmont serieforlaget og Trøndelag fylkesbibliotek.

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt(Ailin Maria Danielsen, NRK Sápmi, 09.09.20)

ISBN: 978-82-429-6805-0. Egmont serieforlaget, 2020. Heftet. 30.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen eller gavpi)

 

Publisert

Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

Publisert

Lena Anderson: Stæjnan giesie

Sørsamisk oversettelse av Stinas sommar som er skrevet og illustrert av Lena Anderson.

Om sommeren bor Stina hos sin morfar på en øy i skjærgården. De fisker sammen og Stina samler pinner, fjær og annet som man kan finne på en øy. Sammen lytter de på den brølende og hylende stormen. Så bra at bestefar er med.

På øya bor også bestefars venn Stortruten. Han har levd et eventyrlig liv og kan fortelle de villeste historier om skipsbrudd og annet spennende.

Giesege Stæjna aajjan luvnie aktene skeahradajve-såålesne. Dah guaktah göölijægan, jïh Stæjna åeksieh tjöönghkie, badtsh jïh jeatjah mejtie maehtebe gaedtiebealesne gaavnedh. Såemies aejkien værtoe, jïh dellie hijven aajja lea meatan.

For aldersgruppen 3-6 år. Oversatt til sørsamisk av Åse Klemensson.

ISBN: 978-82-93402-46-6. Gïelem nastedh, 2020. 70 s. Innb. 100.- (kan bestilles fra Saemien sijte)

Publisert

Maja Kristina Jåma: Sjædtoeh – medisinplanter i sørsamisk område

Digitalt temahefte (PDF) om medisinplanter medisinplanter i sørsamisk område laget Aajege – sørsamisk språk- og kultursenter i Røros. Tekst på sørsamisk.

Kjenner du til de ulike medisinplantene i det sørsamiske området? Vet du hvor du kan finne de ulike medisinplantene? Og vet du hvordan man sanker, ivaretar og tilbereder medisinplanter i trå med sørsamisk tradisjoner?

Heftet innledes med en beskrivelse om bruken av medisinplanter i det sørsamiske området og viktigheten av å samle dem på en forsvarlig måte. Videre beskrives et utvalg av ulike medisinplanter, hvordan de plukkes, ivaretas og tilberedes. Heftet avsluttes med en oversikt over medisinplantene og bruken av dem.

Heftet kan lastes ned herfra: https://aajege.no/portfolio/sjaedtoeh-sorsamiske-medisinplanter/

Aajege, 2020. 40 s. (PDF)

Publisert

Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

Publisert

Siri Broch Johansen: Brev til kommisjonen

Siri Broch Johansen skriver personlige brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene. Særlig er temaene i brevene knyttet til det samiske språket som er forfatterens hjertespråk, men ikke morsmål.

Juho Sire čállá peršovnnalaš reivve Duohtavuohta- ja seanadankommišuvdnii. Ii ge dušše iežas ovddas, ja iežas muitalus, muhto maiddái ollu sápmelaččaid muitalusaid, ja nu maiddái sápmelaččaid ovddas.

«Riddu Riđđu 2019. Jeg har sikret meg den aller siste plassen i Nordlige Folks Senters storsal. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil møte lokalbefolkninga. De har planlagt møtet godt. Flere lokale innbyggere holder forberedte innlegg, noen andre lokale blir intervjua. Her, nå, opplever jeg for første gang i livet at mikrofonen gis også til morsmålsanalfabeter.

Kommisjonens leder, Høybråten, sier at kommisjonen ønsker og trenger våre fortellinger. – Skriv brev til oss, oppfordrer Høybråten. Tanken skyter inn i hodet: Selvsagt! Jeg skriver brev til kommisjonen! Veldig mange brev! Først og fremst vil jeg skrive om morsmålsanalfabetene, som så ofte blir glømt. Jeg skriver om pappa, som ble en av få morsmålsanalfabeter i sin generasjon som fikk lære å lese og skrive morsmålet sitt. Jeg skriver om meg sjøl, hvordan det var å lære samisk i voksen alder, og hvordan det er å være formidler av og på samisk når man sjøl har det som andrespråk. Jeg skriver om dattera mi, som har fått vokse opp som tospråklig same. Men jeg skriver også om alt det andre som knytter opp mot språk og kultur. For hvis vi skal bestå som folk, trengs det mer enn språk og kultur. Tema i brevene gjentas mange ganger. Jeg ser på samfunnet vårt som et knust speil, og prøver å forklare hva jeg ser i hver enkelt speilbit.»

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Reivvet kommišuvdnii (2020).

Alvorlige brev til kommisjonen (Stein Torger Svala, 28.08.20, Ságat)

Alt som er samisk, befinner seg i en blindsone i Norge (Carina Elisabeth Beddari, 23.10.20, Morgenbladet)

Professor Harald Gaski i samtale med Siri Broch Johansen om boka på norsk Samisk litteratursenter 19.08.20): https://www.youtube.com/watch?v=rnSqdbACFZ4

Tilgjengelig som e-bok: https://ebok.no/ebok/brev-til-kommisjonen_siri-broch-johansen/

ISBN: 978-82-8263-354-3. ČálliidLágádus, 2020. 186 s. Heftet. 295.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og gavpi.org)

Publisert

Siri Broch Johansen: Reivvet kommišuvdnii

Siri Broch Johansen skriver personlige brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene. Særlig er temaene i brevene knyttet til det samiske språket som er forfatterens hjertespråk, men ikke morsmål.

Juho Sire čállá peršovnnalaš reivve Duohtavuohta- ja seanadankommišuvdnii. Ii ge dušše iežas ovddas, ja iežas muitalus, muhto maiddái ollu sápmelaččaid muitalusaid, ja nu maiddái sápmelaččaid ovddas.

Johansen skriver:

Riddu Riđđu 2019. Jeg har sikret meg den aller siste plassen i Nordlige Folks Senters storsal. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil møte lokalbefolkninga. De har planlagt møtet godt. Flere lokale innbyggere holder forberedte innlegg, noen andre lokale blir intervjua. Her, nå, opplever jeg for første gang i livet at mikrofonen gis også til morsmålsanalfabeter. Kommisjonens leder, Høybråten, sier at kommisjonen ønsker og trenger våre fortellinger. – Skriv brev til oss, oppfordrer Høybråten. Tanken skyter inn i hodet: Selvsagt! Jeg skriver brev til kommisjonen! Veldig mange brev! Først og fremst vil jeg skrive om morsmålsanalfabetene, som så ofte blir glømt. Jeg skriver om pappa, som ble en av få morsmålsanalfabeter i sin generasjon som fikk lære å lese og skrive morsmålet sitt. Jeg skriver om meg sjøl, hvordan det var å lære samisk i voksen alder, og hvordan det er å være formidler av og på samisk når man sjøl har det som andrespråk. Jeg skriver om dattera mi, som har fått vokse opp som tospråklig same. Men jeg skriver også om alt det andre som knytter opp mot språk og kultur. For hvis vi skal bestå som folk, trengs det mer enn språk og kultur. Tema i brevene gjentas mange ganger. Jeg ser på samfunnet vårt som et knust speil, og prøver å forklare hva jeg ser i hver enkelt speilbit. 

Boka er også gitt ut på norsk: Brev til kommisjonen (2020).

Professor Harald Gaski i samtale med Siri Broch Johansen  om boka på nordsamisk (Samisk litteratursenter 19.08.20): https://www.youtube.com/watch?v=3LdSJdqOC4E&feature=emb_share&fbclid=IwAR0YQmnWCim3D2DufB6KMTMg3ojmLhvXrEyvMbpgSgRt36PQ4Wyc9sPtZ2I

ISBN:  978-82-8263-355-0. ČálliidLágádus, 2020.  186 s. Heftet. 295.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og gavpi.org)

Publisert

Niillas Holmberg: Jalkapohja

Finsk gjendiktning av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020.

Verket er et poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

Runokokoelma Jalkapohja alleviivaa ihmisen ja maan välistä yhteyttä. Se ylistää luontoon liittyvää perinnetietoa ja samalla kyseenalaistaa sen soveltuvuutta moderniin aikaan ja mieleen.

Runoissa herätään lahoavien kengännauhojen myhäilyyn, toivotaan kynäksi sulkaa joka löytyy ilmasta. Niistä jäsentyy maayhteys, joka tarkoittaa velvollisuudentunnetta suojella ympäristöä sen uhkatekijöiltä. Jalkapohja julistaa, että meidän on palattava jalkoihin, koska ne ovat yhtymäkohtamme maahan. Vastavoimakseen jalat saavat suutarin, jota tiirat nousevat vastustamaan luontoaktivistien lailla.

Arktiseen maisemaan, koivujen ja lintujen rinnalle, tiiviissä runoissa nousee kieliterminologia; entisajan muistelun sijaan etsitään hukassa olevaa preesensiä ja avataan modernia saamelaisuutta. Kirjan on kuvittanut Saamenmaan uuden polven kuvataiteilija Inga-Wiktoria Påve.

ISBN: 9789512415236. Gummerus, 2019. 144 s. Heftet. 259.-

Publisert

Myths, Tales, and Poetry – from Four Centuries of Sámi Literature

Antologi med samiske tekster i engelsk oversettelse. Utvalget av tekster er hentet fra de siste 400 år. Her finnes samiske fortellinger og poesi som skildrer alt fra hvordan verden ble til, hvordan Sápmi ble bebodd og til fortellinger om hvordan samene har kjempet mot kolonisering og assimilering.

Professor Harald Gaski er redaktør for antologien.

This anthology presents Sámi oral and written texts from the last four hundred years – Sámi narratives and poetry relating to the creation of the world, the inhabitation of Sápmi, and vivid accounts of how the Sámi have fought against colonization and assimilation.

Beginning with the two seventeenth-century yoik poems that became renowned in Europe and inspired famous authors like Goethe, and continuing to prose and poetry of recent decades, the anthology highlights an enduring and distinctive Sámi voice in the world of literature.

Provided with an introduction explaining the wealth and richness of the Sámi language as a treasure trove from which to develop modern Sámi prose and poetry, the anthology opens the riches of Sámi literature to readers, introducing a literature that is at once national, Nordic, and international.

As the literature of an Indigenous people, Sámi prose and poetry also speaks to other Indigenous literary traditions and contributes to the growing global interest in Indigenous cultures and perspectives.

Harald Gaski is a Professor in Sámi Culture and Literature at the Sámi University of Applied Sciences and at UiT The Arctic University in Norway.

Thomas A. DuBois is a Professor in Folklore and Scandinavian Studies at The University of Wisconsin, Madison.

ISBN: 978-82-8263-381-9. ČálliidLágádus, 2020. 219 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)