Ann Majbritt Eriksen: Luhka duddjot

Luhkka lea dološ áigásaš dievdoolbmo bivvobivttas 1500-logu rájes.

Dán duodjegirjjis govviduvvo luhka duddjon: mat ávdnasat ja reaiddut dárbbašuvvojit, mihtuid váldin ja vadjan, duddjon ja luhka historjá.

Luhkka-duodjegirji heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat beroštit luhka duddjomis ja diehtit guđe guvlui iešguđet luhkka gullá.

Luhkka er et samisk mannsplagg som fra 1500-tallet.
I boka får man innblikk i det og dets historie, om valg av materiale, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

Luhkka- duodjibok er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy luhkka og viser stedstilhørigheten.

ISBN:978-82-329-0041-1. Davvi girji, 2023. 76 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Kathrine Nedrejord: Luoitte mu

Nordsamisk oversettelse av Slepp meg (2018). Det er Kathrine Nedrejords andre roman for ungdom. Temaer i denne er vennskap, ulikhet og tilhørighet. Handlingen er lagt til Tana i Finnmark.

For aldersgruppen 12-16 år. Oversatt til nordsamisk av Laila Susanne Sara Oskarsson.

Ánnás lea sámi eadni ja durkalaš áhčči. Son lea earálágan go earát luohkás ja earálágan go iežas buoremus ustit. Amanda lea nuoraidskuvlaluohká bivnnuheamos ja beassá ieš eambbo válljestit ustibiid. Son lea válljen Ánná, ja Ánná baiká su soabbegeahčái. Muhto go Ánná geahččala gávnnahit gii son ieš duođaid lea, de Amanda cakkada dan. Ja Amanda juohke láhkai duolbmu Ánná.

Luoitte mu-romána muitala man váttis lea botket ustitvuođa mii dál lea jo buviheamen olbmo. Lea maiddái muitalus fámostallama birra mii sáhttá leat ustibiid gaskkas. Ánná lea čeahppi skuvllas, liiko lohkat girjjiid ja orru leamen iešheanalaš, jurddašeaddji nieida. Amanda muittuha unnit eanet čielgasit ja dađistaga su ahte son ii livčče leamaš mihkkege Amanda haga. Geažuhuvvo ahte Amanda ii sáhte doalahit iežas stivrra menddo guhká.

Go ođđa gánda fárre gávpogii, de muosehuhttojuvvo gaskavuohta. Sámmol vázzá joatkkaskuvlla ja beroštuvvá Ánnái. Buot maid Amanda lea jáhkihan Ánnái iežas birra, ii oro šat doallame deaivása. Ánná fuobmá beliid alddis maid birra ieš ii oba diehtán ge, muhto beassat eret cieggan dábiin ja gaskavuođa mii lea mearkkašan sutnje buot, ii dáhpáhuva geahččalusaid haga.

ISBN: 978-82-329-0498-3. Davvi girji, 2023. 224 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Sárá Álehttá Guttorm Eira ja Marit Alette Utsi: Rovnegs veartene-elmie

Datne onterdamme mannasinie aske ajve muvhten aejkien guaka? Mannasinie gieksegi dan gellie klaerieh? Mannasinie biejjie baahkes, jïh guktie maehtebe daejredh mij naestide lea.

Rovnegs veartene-elmie gærjan fïerhtene sæjrosne teekste jïh tjoejefijle.

Hvorfor ser vi ikke månen hele tida, hvorfor er sola varm, hva heter de ulike stjernebildene?

Billedfagbok for barn med fakta om verdensrommet. Boka har også lydfiler til noen sanger, regler og en fortelling om samisk stjernehimmel. For aldersgruppen 4-6 år.

Boka er også gitt ut på nordsamisk og luleamisk.

ISBN: 978-82-329-0150-0. Davvi girji, 2023. 27 s. Innb. 390.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Sárá Álehttá Guttorm Eira ja Marit Alette Utsi: Imálasj vuobman

Le gus imájdallam manen mánno dássju muhttijn bájttá, manen guovsagisájn li moadda bájno, manen biejvve le báhkas, jå gåktu diehtiet, ja massta vuojnnet, makkár násste le?

Imálasj vuobman girjjes li gåvå aktan tevstaj, ja lávlagij ja båvaj majt máhtá gulldalit.

Hvorfor ser vi ikke månen hele tida, hvorfor er sola varm, hva heter de ulike stjernebildene?

Billedfagbok for barn med fakta om verdensrommet. Boka har også lydfiler til noen sanger, regler og en fortelling om samisk stjernehimmel. For aldersgruppen 4-6 år.

Boka er også gitt ut på nordsamisk og sørsamisk.

ISBN: 978-82-329-0300-9. Davvi girji, 2023. 27 s. Innb. 390.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Sárá Álehttá Guttorm Eira ja Marit Alette Utsi: Imašlaš gomuvuohta

Leatgo imaštan manne mánnu čuovgá dušše muhtumin, manne guovssahasas leat máŋga ivnni,manne beaivváš lea báhkas, ja mas diehtit mii násttiid lea mii?

Imašlaš guomuvuohta lea mánáid govvafágagirji, mas leat dieđut teavstta ja gova bokte. Lassin leat jietnafiilan lávlagat, luohti, hoahkan dahje máinnas.

Hvorfor ser vi ikke månen hele tida, hvorfor er sola varm, hva heter de ulike stjernebildene?

Imašlaš guomuvuohta er en billedfagbok for barn med fakta om verdensrommet. Boka har også lydfiler til noen sanger, regler og en fortelling om samisk stjernehimmel. For aldersgruppen 4-6 år.

Boka er også gitt ut på lulesamisk og sørsamisk.

ISBN: 978-82-329-0148-7. Davvi girji, 2023. 27 s. Innb. 390.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Inga Borg: Pluppa ja sarrva

Pitesamisk oversettelse av Plupp och älgen (1998).

Boka forteller på kjent Plupp-vis om fjellnatur og skogsnatur og vennskap mellom den lille «usynlinge» Plupp og dyrene. Plupp følger en nyfødt elgkalv og mora hans gjennom halvannet år.

Røyskatt har møtt noe skremmende stort i skogen. Plupp drar for å se og møter elgen med sin kalv. Elgmamma passer på at ingen kommer for nær, hun forsvarer kalven og lærer han å finne mat, bade og alt mulig annet. Neste vår har elgkalven allerde fått horn og snart en han en stor elgokse.

Inger Fjällås og Peter Steggo har oversatt til pitesamisk. For aldersgruppen 3-9 år.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Tjasske lä gávnadam stuorra alvos skujvijn miehtsen. Pluppa vádtsá ja gávnada sarvajn ja mesijn. Sarrväddne gähttjá vaja ij akktak både ilá lahka, sån várrjala miesev ja lierada suv biebmov gávdnat, lávvvgot ja umassev.

ISBN: 978-82-93402-70-1. Gïelem nastedh, 2023. 24 s. (kan kjøpes gjennom Saemien sijte og Biblioteksentralen)

Inga Borg: Pluppe jïh sarve

Sørsamisk oversettelse av Plupp och älgen (1998). Det er den femte Plupp-boka som er blitt gitt ut på sørsamisk.

Boka forteller på kjent Plupp-vis om fjellnatur og skogsnatur og vennskap mellom den lille «usynlinge» Plupp og dyrene. Plupp følger en nyfødt elgkalv og mora hans gjennom halvannet år.

Røyskatt har møtt noe skremmende stort i skogen. Plupp drar for å se og møter elgen med sin kalv. Elgmamma passer på at ingen kommer for nær, hun forsvarer kalven og lærer han å finne mat, bade og alt mulig annet. Neste vår har elgkalven allerde fått horn og snart en han en stor elgokse.

Marja Magdalena Joma har oversatt til sørsamisk. For aldersgruppen 3-9 år.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Tjetskie maam akt stoerre jïh isvelihks skåajjesne råakeme. Pluppe vaadtsehtjadhta jïh dle mænnelem jïh dan miesiem råaka. Mænnele miesiem vååksje juktie ij naan lïhke båetieh, , dïhte miesiem vaarjele jïh miesiem leara beapmoeh gaavnedh, laakodh jïh gaajhkem jeatjah.

ISBN: 978-82-93402-73-2. Gïelem nastedh, 2023. 24 s. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og  Saemien sijte )

Bente Pedersen: Fremmed fugl (Raija 1)

Bente Pedersens debutserie Raija (1986-1993) gis ut på nytt av Bladkompaniet. Fremmed fugl er første bok i serien.

Raija kommer til Nord-Norge som liten jente. Foreldrene måtte «selge» henne til flyttsamene på grunn av matmangel og ekstrem nød i krigsherjede Finland. Raija er en fremmed fugl i sitt nye hjemland. Hun er både mytisk og mystisk, og så har hun en nærmest magisk tiltrekningskraft på menn. Raijas personlighet, utstråling og fryktløse og varme vesen gjør at hun velger annerledes enn alle andre – livsvalg som ofte får fatale konsekvenser for henne selv.

«– Hun kan ikke måle seg med deg, Raija, sa Mik’kal med tykk stemme. – Ingen kan måle seg med deg. Stillheten mellom dem var til å ta og føle på. Uten å ta blikket fra Mik’kal, brettet Raija sjalet til side. Det var noe underfundig i de mørke øynene. På skjortebrystet hadde hun festet søljen han ga henne. Raija skulle gifte seg med en annen – men det var hans sølje hun bar.»

Bakerst i boka er en artikkel skrevet av Bente Pedersen om Raija og verden sett fra Nord-Troms hvor hun skriver om bakgrunnen for serien Raija og litt om hennes egen historie. «Jeg tenker at Raija – som sprang ut av min fantasi og mine røtter for førti år siden og første gang kom på trykk i 1986, har skapt noen tankerhos lerserne og har bidratt litt både den sjøsamiske og kvenske våren.»

Boka er også gitt ut som e-bok: Fremmed fugl (Raija 1) og lydbok: Fremmed fugl (Raija 1) (lest inn av Petronella Barker.)

De neste bøkene i serien er: Brukne vinger (Raija 2), Huldreplassen (Raija 3), Futens brud (Raija 4),

ISBN: 978-82-334-3029-0. Bladkompaniet, 2023. 286 s. Heftet. 49.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre. )

Samisk senters skriftserie. Nr. 23 (2023): Om den norske sannhets- og forsoningskommisjonen: foreløpige funn

Bilde av polerte steiner i flere farger

Nummer 23 av Samisk senters skriftserie.

Denne publikasjonen er utarbeidet i forskningsprosjektet TRUCOM og er finansiert av Norges forskningsråd (2020-2024). Prosjektet har som hovedmål å se på hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen legger grunnlaget for sannhet og forsoning mellom samene og kvenene/norsk finnene på den ene siden, og majoritetsbefolkningen på den andre siden.

TRUCOM ser på 1) prosessen som ledet fram til opprettelsen av kommisjonen, 2) hvordan kommisjonen løser sitt mandat, blant annet gjennom å studere kommisjonens samspill med ulike aktører i det offentlige rom, og 3) kommisjonens sluttrapport som legges fram 1. juni 2023.

TRUCOMs forskning handler ikke om fornorskningspolitikken og konsekvensene av denne, men hvordan kommisjonen forstår sitt oppdrag og utfører sitt arbeid. Prosjektet er en respons på kommisjonens mandat hvor Stortinget uttrykker et ønske om at det gjøres følgeforskning og hvor kommisjonen oppfordres til å bidra til at slik forskning kan utføres underveis.

Innledning av Eva Josefsen.

Hans Kristian Hernes: Paradokser med en kommisjon.

Elin Skaar: Kunnskap og forsoning

Stein Roar Mathisen: Om fortellinger til kommisjonen i et maktperspektiv

Kjell Olsen: Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?

Else Grete Broderstad, Eva Josefsen: Sagt om kommisjonen: intervjudata og foreløpige funn

Digital tilgang: https://septentrio.uit.no/index.php/samskrift/issue/view/654

UiT – Norges arktiske universitet.

Saia Stueng: Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii

Saia Stueng har gitt ut oppfølger til Hamburgerprinseassa (2017).

«Dette var ingen vanlig kveld, dette var den siste kvelden da alt var ved det normale og trygt. Den kvelden da alt ble snudd på hodet. Mitt liv endret seg, og mor ble som en fremmed person..»

Máren opplever det som hun hele livet har fryktet, og må bestemme seg for om hun vil leve med det eller dø. Hun gir livet en siste sjanse. Vi blir kjent med Márens barndom, med moren og årsaken til spiseforstyrrelsen. Nå er det ikke lenger Máhtte som bestemmer, nå har hevnen nettopp startet.

«Før jeg rekker å tenke på noe som helst, så kommer Ánne nærmere meg og kysser meg. Verden stopper opp, og virvelvinden i meg stilner.»

Romanen handler om temaer som kjærlighet til samme kjønn, det å være annerledes, traumer, digital mobbing og om å finne livsgleden.

Almmuha nuppi girjji Hamburgerprinseassa triologiijas (Saia Stueng i samtale med Merethe Kuhmunen, Sameradion, Sveriges Radio, 22.04.23)

Ii dát lean dábálas eahket, dát lei dat manimus eahket goas buot lávii leat dábálas ja oadjebas. Dat eahket go buot rievddai. Mu eallin rievddai ja eadni sattai amasolmmozin.»

Máren vásiha dan mas olles eallima lea ballan ja ferte mearridit áigu go eallit dainna vai jápmit. Son addá eallimii maŋimus vejolašvuoda. Mii oahpásmuvvat Márena mánnávuodain, etniin ja borranváttuid álgguin. Dál ii leat sat Máhtte gii mearrida visot, dál lea mávssaheapmi aiddo álgán.

«Ovdal go háhppehan jurddasit dobbelii, de boahtá Ánne lagabui ja cummesta mu. Máilbmi bisána, ja jorribiegga mu siste golke.»

Romána giedahallá fáttáid nugo seamma sohkebeali ráhkesvuoda, earálaganvuoda, traumaid, digitála givssideami ja eallinmovtta gávdnama.

ISBN: 978-82-329-0549-2. Davvi girji, 2023. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen). Boka er også gitt ut som ebok: Saia Stueng: Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii (2023). ISBN: 978-82-329-0548-5.