Marry Ailonieida Somby: Biejve näjjda

Marry A. Sombys Solens datter (1990) i pitesamisk oversettelse. Utgivelsen er første bok på nytt skrivespråk for pitesamisk.

Solens datter er fritt basert på et gammelt sagn om at samene fikk besøk av solens datter som lærte dem å temme reiene.
Alits er i den alderen da vinden joiker hemmelighetsfulle, søte joiker for han. Han holder på å bli innviet i samenes mysterier og snart skal han på villreinjakt. Da møter han Solens datter, som lærer ham å temme villreinene.

Illustrert av Ingrid Jangaard Ousland og oversatt til pitesamisk av Inger Fjällås og Peter Steggo. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-93402-44-2. Gïelem nastedh, 2020. 26 s. heftet. 100.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Nina E. Eide, Inger Lise Belsvik: Sluemege – vaerien vaajmoe

Sørsamisk oversettelse av Nina E. Eides bok Lemen – fjellets hjerte (2020).

Når det er lemenår myldrer det av illsinte lemen i fjellet. Men plutselig er alle borte, og det kan ta flere år før du ser et lemen igjen. Hvorfor er det slik?

Lemenet er en liten gnager med en stor personlighet, og den har en kjempeviktig rolle i naturen. Fra langt tilbake i tid har det vært lemenår hvert fjerde eller femte år, og løper det rundt millioner av lemen som påvirker landskapet, dyrelivet og plantelivet i fjellet. Men plutselig er de borte alle sammen, og det kan gå flere år før man ser dem igjen. Denne boka er gjennomillustrert og inneholder bilder og fakta om lemen.

Illustrert av Inger Lise Belsvik. For aldersgruppen 6-13 år.

ISBN: 978-82-329-0199-9. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 249.-

Nina E. Eide, Inger Lise Belsvik: Goddesáhpán – duoddara váibmu

Nordsamisk oversettelse av Nina E. Eides bok Lemen – fjellets hjerte (2020).

Når det er lemenår myldrer det av illsinte lemen i fjellet. Men plutselig er alle borte, og det kan ta flere år før du ser et lemen igjen. Hvorfor er det slik?

Lemenet er en liten gnager med en stor personlighet, og den har en kjempeviktig rolle i naturen. Fra langt tilbake i tid har det vært lemenår hvert fjerde eller femte år, og løper det rundt millioner av lemen som påvirker landskapet, dyrelivet og plantelivet i fjellet. Men plutselig er de borte alle sammen, og det kan gå flere år før man ser dem igjen. Denne boka er gjennomillustrert og inneholder bilder og fakta om lemen.

Illustrert av Inger Lise Belsvik. For aldersgruppen 6-13 år. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.

Háliidat go eanet oahpásmuvvat goddesáhpániin?

Go lea goddesáhpánjahki, de lađaidit bahás goddesáhpánat duoddaris. Muhto báifáhkka jávket ja sáhttet gollat máŋga jagi ovdal go das oainnát goddesáhpána. Manne lea nu?

Dán girjjis mii čuovvut goddesáhpána bárisjagis ja vuollejagis. Oahpat maiddái mo dálkkádatrievdadusat sáhttet jávkadit goddesáhpániid, ja manne goddesáhpán lea nu dehálaš eallimii duoddaris ahte gohčoduvvo duoddara váibmun.

ISBN: 978-82-329-0190-6. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 249.-

Lajla Mattsson Magga: Tjïrrh/Čebo

Lajla Mattson Magga har gitt ut en barnebok med parallelltekst på sørsamisk og nordsamisk.

Den handler om en hund og to søsken. Gutten Piere roper på hunden Tjirrh, som skal få et kjøttbein å gnage på. Men den er ikke å se noe sted. Hvor kan den ha gjort av seg? Storesøster Læjsa hjelper ham å lete.

Boka er illustrert av Ane Tollerød Fosse.

Čállán mánáid­girjji mátta- ja davvi­sámegillii (Astrid Helander, 07.03.20, Ávvir)

ISBN 978-82-7601-250-7. Iđut, 2020. 30 s. (kan bestilles fra Biblioteksentralen blant andre)

Maanaj gaavhtan – Mánáj diehti – Unna olbmožiid dihtii – med tanke på barna

Sametinget har i forbindelse med barnehageprosjektet SáMOS utgitt boka Maanaj gaavhtan/Mánáj diehti/Unna olbmožiid dihte/Med tanke på barna. Bøkene er tenkt for barnehagepersonell. Teksten er på sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og norsk.

Forfatterne av boka ønsker å utvikle en egen pedagogikk for de samiske barnehagene basert på tradisjonell samisk filosofi, samiske verdier og kunnskap.

I innledningen «Å gjøre tradisjoner om til pedagogikk» skriver Asta Balto: Visjonen for samisk tradisjonell oppdragelse er at nye generasjoner skal lære seg «Olmmožin eallit» dvs. å leve som ansvarlige mennesker. Å leve «olmmožin» er å leve opp til det samiske idealet av et godt menneske, nemlig: «et menneske som lever i gjensidig harmoni både med seg selv og i et felleskap med andre mennesker, med omgivelsene og med alt som lever».

Asta Balto, Anne Ingebjørg Svineng Kuhmunen, Gurdrun Kuhmunen  og Carina Sarri er bidragsytere til denne boka som først og fremst er tiltenkt barnehagepersonell. Boka sendes gratis til barnehager. Andre interesserte kan kjøpe boka.

ISBN: 978-82-91200-33-0. Sametinget, 2019. 96 s. Innbundet. Boka kan bestilles direkte via e-post: ellen.janne.siri@samediggi.no.

Marius Horn Molaug: Máilmmi vearrámus rektor

Nordsamisk oversettelse av Marius Horn Molaugs Verdens verste rektor (2017).

Ruben kan ikke svømme. Svømmedagen nærmer seg, og det er Rubens siste sjanse til å ta svømmeknappen. Da må han svømme 25 meter og dykke ned til bunnen av bassenget, og attpå til redde rektor. Ruben risikerer å drukne for å redde verdens verste rektor. Selv om det hadde vært bra å bli kvitt ham, så hadde det vært en fordel å overleve selv. Derfor legger Ruben og bestevennen Kent en plan for hvordan de kan få stoppet svømmedagen. De gjør mange elleville forsøk og påfunn, men klokka tikker og snart er svømmedagen der.

Oversatt til nordsamisk av Lill-Hege Anti. For aldersgruppen 7-13 år.

Vuojadanbeaivi lahkona, ja dalle lea Rubenis maŋemuš vejolašvuohta nagodit vuodjanmearkka. Muhto Ruben ii máhte vuodjat. Vai nagoda vuodjanmearkka, de ferte son máhttit vuodjat 25 mehtera ja buokčalit vuojadanáldása bodnái. Dasa lassin galgá máhttit gádjut rektora heavvaneames. Na, gádjut fal. Iežas heavvaneami lassin ferte son nappo seammás heavahit spártorektora. Vaikko livččii gal áibbas buorre agibeaivái beassat máilmmi vearrámus rektoris eret, de ii galggašii ieš gal duššat. Ruben ferte iežas buoremus albmáin Kentiin hutkat mo dab dahkat. Mo beassat das eret dahje millosepmosit bissehit vuojadanbeaivvi? Girjjis čuovvut Rubena ja Kenta hutkkosiid ja geahččalemiid, muhto áigi hurgá, ja vuojadanbeaivi lea fargga

ISBN: 978-82-329-0169-2. Davvi girji, 2020. 101 s. 249.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, )

Rakel Solstad: I for internatunge (Epub)

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

ISBN: 9788252198317. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 188.- (kan kjøpes gjennom adlibris blant andre)

Rakel Solstad: I for internatunge

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

Romanen er også gitt ut som e-bok.

ISBN: 978-82-521-9830-0. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Mov mubpie gærja

Samling med rim og regler, sang og leker, sagn og eventyr på sørsamisk. Noe er helt nytt, noe er kjent fra før. De fleste av tekstene er skrevet av Anna Sparrok og Johan Martin Stenfjell. Illustrert av Katarina Blind. Anna Sparrok Katarina Blind og Anna Liisa Jåma har vært redaksjonskomite.  Til slutt i boka følger en del med kilder og forklaringer til tekstene på norsk.

«Edtjede åadtjodh meatan dåeriedidh lustem utnedh. Rïjmh jïh baakoegaarkes lohkedh. Laavloeh, stååkedimmieh jïh vaajesigujmie åahpenidh. Muvhth daejstie eevre orre muvhth såamasidie åehpies.»

ISBN: 978-82-93402-09-1. Gïelem nastedh, 2019. 66 s. Innb. 150.- (kan bestilles gjennom Saemien sijte)

Ingá Elin Marakatt: Sáve Sápmi

Ingá Elin Marakatt fra Karesuando debuterer som forfatter med den nordsamiske ungdomsromanen Sáve Sápmi, hvor tradisjonelt samisk levesett møter den moderne tida.

Romanen handler om 12 år og 13 år gamle Sáve og Nils som bor i Ađevuopmi utenfor Karesuando på svensk side av grensa.

Plutselig er ingenting slik som det vanligvis bruker å være i den lille bygda når Sáves mor mister jobben sin kommunen. Jerven kommer inn i reinflokken og dreper rein. Det begynner å sne i så store mengder at reinen ikke klarer å finne mat. Hvordan skal de klare seg over vinteren? Sáves mor Ellen Marizza, er på sosiale medier hele tiden, og snart har bloggingen overtatt hele livet hennes.  Sáve ønsker at alt skal bli slik som det brukte å være før, men det blir bare verre.

Marakatt har lest inn romanen som lydbok. Den er gratis tilgjengelig på svenske UR Play: Sáve Sápmi

Finnes også som e-bok: Sáve Sápmi (2023).

Go buot su girjjit johte, de ráhkadii jietna­girjji (Kila Anti, 08.05.23, Ávvir)

Ingá Elin Marakatt debuterer med ungdomsromanen Sáve Sápmi (Davvi girji)

Girjis leat áigeguovdilis fáttát ja olu humor (Astrid Helander, 10.02.20, Ávvir)

Sáve Sápmi románas mii oahpásmuvvat 12 jahkásaš Sávii ja Nilsai geat orroba Ađevuomis. Dáppe deaivvada sámi árbevirolaš eallin ođđa áiggiin. Fáhkkestaga ii mihkkege lea dego dábálaččat unna gilážis go eadni šaddá barggu haga. Geatki borrá sin bohccuid ja dat muohttá eanet go goassege ovdal. Mo bohccot galget dálvvi birget? Sáve eatnis, Ellen Marizzas, leat fas sosiála mediat, Youtube ja bloggen váldán badjel su eallima. Sáve sávvá ahte visot galggašii šaddat dego dábálaččat fas. Muhto dat šaddá dušše vel vearrát.

ISBN: 978-82-329-0175-3. Davvi girji, 2020. 176 s. Heftet. 210.- (kan bestilles gjennom Adlibris og Biblioteksentralen,)

E-bok – ISBN: 9788232901678. Davvi girji, 2023. 175 s. (tilgjengelig i ebok og bsebok)