Forfatter: Edel Olsen

Publisert

Marja Mortensson, Daniel Herskedal & The Trondheim Solists String Quartet: Lååje – Dawn (CD)

Den sørsamiske joikeren Marja Mortensson i samarbeid med musikeren og komponisten Daniel Herskedal.

Lååje er Mortenssons tredje album.

Utgiver skriver:
«Herskedal og Mortenssons musikk er grenseløs. Musikken beveger seg i grensetraktene mellom de sørsamiske og umesamiske joikene, og balanserer mellom tradisjonen og den klassiske strykekvartetten. Melodiene står som trygge bautaer, og leder stemningene fra det alvorlige temaet at nå sier jorden i fra, til de lekne joikene til hakkespetten og lirypa.

På albumets sju av ti spor gjester TrondheimSolistenes strykekvartett og spiller lekende rundt joikens sirkulære melodi. Herskedal har etablert seg på den europeiske scenen som musiker og komponist med bestillingsverk til blant andre BBC Concert Orchestra og Moskvapatriarkatets mannskor. På LÅÅJE har han som arrangør og medkomponist brukt joikens uttrykk som utgangspunkt i den instrumentale verdenen.»

Brenner for sitt morsmål (Siri Narverud Moen, Ballade 23.10.19)

Marja Mortensson &Daniel Herskedal: Lååje – Dawn – sjelfull og spennende miks mellom sørsamisk joik, jazz og klassisk musikk (Ådne Evjen 18.10.19, musikknyheter.no)

Marja Mortensson: Lååje – Dawn (IsraBox, 19.10.19)

Arven etter Mari Boine (Tor Hammerø, Nettavisen 22.10.19)

Tilgjengelig i Spotify:  Marja Mortenssson/Daniel Herskedal: Lååje – Dawn

VUCD813. Vuelie, 2019. 1 CD (44 min.) kan kjøpes fra Platekompaniet og CDON

Publisert

Rolf Anders Hætta: Giđđalodden

Fuglejakt og eggsanking har siden gammelt av vært tradisjon i Sápmi, både i innlandet og ved kysten. Fangstmetoder har vært både med snarer og jakt med gevær.

I dette heftet er det vårjakta på fugl i Kautokeino som er tema. Vi lærer om fuglejakt i gammel og i moderne tid. Vi lærer også om sanking av fugleegg.

Min dolos árbi er en serie temabøker om tradisjonelle samiske arbeidsoppgaver og fangstmetoder. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 9-13 år.

Lodden ja monnen lea leamaš don dološ rájes árbevirolaš bivdovuohkin Sámis. Leat sihke siseatnamis ja riddoguovlluin lodden ja monnen biepmu dihtii. Bivdovuogit leat leamaš gárdun ja bissuin báhčit.

Dán fáddágihpagis beasat oahppat giđđaloddema birra Guovdageainnus, muhto maiddái loddema birra, mii lea leamaš ovdalaš áigge dábálažžan.

Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0155-5. Davvi girji, 2019. 20 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Marlette Utsi: Mearrabivdu

Sjøen har alltid vært viktig for sjøsamenes overlevelse. Sjøen gir og har gitt mat, åte og dyrefôr. Sjøfiske har vært en hovenæring for sjøsamene, i tillegg til husdyrhold. De hører til de tradisjonelle samiske næringer og samisk livsstil.

I dette temaheftet lærer vi om sjøfiske. Hvor man fisker og hvilke fiskeredskaper som benyttes til forskjellige typer fiske. De forskjellige områdene har egne benevnelser for fiskeredskapene. I heftet benyttes termer fra nord i Finnmark.

Heftet inngår i serien Min dološ árbi – om tradisjonelle samiske arbeidsoppgaver og fiske- og fangtsmetoder. For aldersgruppen 9-13 år. Nordsamisk tekst.

Mearra lea álo leamaš mearrasápmelažžii birgenláhki. Mearra addá ja lea addán biepmu, sevttiid ja fuođđariid. Mearrasápmelačča váldoealáhus lea leamaš ja lea ain mearrabivdu, lassin vel šibitdoallu. Dát gullá sámi árbevirolaš ealáhusaide ja eallinvuohkái.

Dán fáddágirjjážis oahpásmuvat mearrabivdui, maid bivde goas ja maid bivdoreaidduid geavahedje man bivdui. Iešguđet guovlluin leat sierralágán namahusat bivdoreaidduide. Dán fáddágirjjis leat namahusat davvi-Finnmárkku guovlluin.

Min dološ árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolaš bargguid ja
bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0162-3. Davvi girji, 2019. 24 s. heftet. 135.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Publisert

André Landefort & Lisbeth Landefort & Esko Valtaoja: Sámi almmi máidnasat/Fortellinger om den samiske himmelen/Lapin taivaan tarinat/Saami tales of the night sky

Fortellinger om den samiske himmelen inneholder en bok og spillkort om stjernehimmelen og dens fenomener.

Jakta på den store elgen er hovedfortellingen i boka, og med boka og kortene ønsker vi å gjøre folk kjent med denne stjernehimmelen, for den er helt ulik fra andre folkeslag som omringer samene. Boka inneholder opplysninger og fortellinger, og gjennom spillet lærer man navn og fenomener på samisk.

Boka har fire språk – nordsamisk, norsk, finsk og engelsk.

Sámi almmi máidnasat lea girjjáš speallankoarttaiguin nástealmmi ja dan ihtagiiid birra. Stuorra sarvva bivdu lea girjjáža váldomuitalus ja dáinna girjjážiin ja koarttaiguin mii háliidat dahkat dovddusin dán nástealmmi go dat han lea áibbas eará go eará álbmogiin mat birastahttet min sámiid. Girjjážis leat dieđut ja muitalusat sámi nástealmmi birra ja spealaiguin oahpat namaid sámegillii.

Saami Tales of the Night sky consists of a booklet and a set of playing-cards about the night sky and its various phenomena. The main story dealt with by the booklet is that of the great moose hunt, and our aim, both with the booklet as well as with the playing-cards, is to bring this particular view of the night sky to a wider audience, as it is a completely different view to that of our neighbouring peoples.  The booklet contains information and tales about the Saami night sky, and with the help of the playing-cards, you will be able to learn the names of stars and of other astronomical phenomena in Saami.

ISBN:978-82-329-0129-6. Davvi girji, 2019 56 s. Heftet. 245.-

Publisert

Gerd Mikalsen: Father’s New Mother Tongue

Gerd Mikalsens Farsmålet i engelsk oversettelse.

Romanen skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.
Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

Kaija Anttonen har oversatt til engelsk.

In the 1900s, the Sámi in Norway were forcibly assimilated into Norwegian society. In this novel, Gerd Mikalsen, who comes from Northern Norway, telles how it felt for a Sami girl growing up during the assimilation of the post-war period. The inhabitants of a small community lose their mother tongue and have to deny their ethnic background. Even today, the loss of language and one’s culture is an unhealed wound for indigenous peoples.

Throughout the novel, Mikalsen shows the wounds that are created when people lose their identity and dignity. It also tells about healing and taking back one’s culture. The novel was warmly recived in Norway, and, as an account of how assimilation transforms a community, resonates with indigenous people all around the world.

ISBN: 978-82-92473-33-7. Gollegiella, 2019. 148 s. Innb. 350.- (kan bestilles fra gollegiella@online.no)

Publisert

Marc De Bel: Prinsa Alit

Nordsamisk oversettelse av Marc De Bels Prins Blauwert (1999).

Prins Blå har fått en merkelig sykdom. Alt på han har blitt blått. Både øyne, hår ja til og med blodet har blitt blått. Heller tåler han ingen andre farger enn blått. Derfor bestemmer hans mor, dronning Siánida, at hele landet skal males blått.

Den kjente belgiske forfatteren Marc De Bel ønsket med boka å formidle hvor viktig det er å ha tro på seg selv, uansett hvor ung man måtte være. Oversatt til nordsamisk av Siri Broch Johansen. Fra syv år og oppover. Illustrert av Jan Bossechaert.

Prinsa Alit lea ožžon ártegis dávdda. Son lea buot alihin: ¬čalmmit, vuovttat, njuovčča, ja go vel su varra ge lea alit. Dasto vel lea nu ahte son ii gierdda makkárge ivnni, earret … árvidat: na alit. Dan sivas mearrida ge su eadni, dronnet Siánida ahte buot riika galgá málejuvvot alihin. Ii okta ge ruoná lasta galgan leat šat ruoná, ii okta ge lieđđi galgan leat ruoksat, eaige beaivelottit galgan leat fiskat. Eai buohkat gal liikon dása.

Beakkán belgialaš čálli Marc de Bel háliida dáinna girjjiin fuomášahttit man dehálaš lea leahkit oskkáldas iežainat, vaikke man nuorra leaččat. Govvadahkki Jan Bosschaert geahččala dás buot lágan alit ivnniid, ja muđuid ge lea herven dán girjji. Girji heive 7 jahkásaččaide, ja vel boarraset mánáide.

ISBN:978-82-8263 325-3. ČálliidLágádus, 2019. 51 s. Innb. 225.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Marie Kvernmo: Møtet

Romanen handler om samiske Miriam som er fra kysten av Nord-Troms. Hennes mann er fra reindriftsmiljøet i Kautokeino, hvor de har bosatt seg. Livet hennes består av barn, hus og den utro juristektemannen. En dag pakker hun kofferten og reiser med det samiske koret til storbyen for å synge på en festival. Det forandrer alt, og hun vet at livet ikke blir det samme igjen.

Marie Kvernmos debut som forfatter og første bok i romanserien Til dagen jeg dør.

ISBN: 978-82-8263-337-6. ČálliidLágádus, 2019. 256 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Inga Guttorm: Jávrebivdu

Hefte om fiske i ferskvann. Viser forskjellige måter å fiske i ferskvann og kunnskap om fiskeredskaper, fisketider, fiskesteder, tŧper fisk og fiskemetoder.

Inngår i serien Min dološ árbi, som er en serie lærehefter for barn og ungdom om forskjellige temaer innen tradisjonell gårdsdrift, jakt, fiske og fangst i samiske områder. For aldersgruppen 9-13 år. Nordsamisk tekst.

Guollebivdu gullá sámi ealáhusaide ja eallinvuohkái. Olmmos lea bivdán guoli mánga duhát jagi dáppe Sámisge. Bivdovuogit leat hui ovttalágánat go min don-dolos máddariin. Jávrrit leat iesgudetlágánat sturrodaga, botni, gátti ja guliid dáfus. Jávrebivdu lea dan mielde. Dán fáddágirjjis oahpásmuvvat mánggalágán bivdovugiide, nugo sáimmastallamii, nuohttumii, slivgumii, juonasteapmái, ciddebivdui jna. Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0156-2. Davvi girji, 2019. 44 s. heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Áslat Holmberg: Johkabivdu

Temahefte om elvefiske. Heftet beskriver forskjellige fiskemetoder benyttet i Tanaelva. Heftet viser fire forskjellige måter å fiske med garn og om fluefiske. Forteller også om de vanligste fiskesortene i elva.

Heftet inngår i serien Min dološ árbi. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 9-13 år.

Dát fáddágihpa lea johkabivddu birra. Gihppagis cállojuvvo eanemusat daid bivdovugiid birra maiguin Deanus bivdet. Iesgudet guovlluin leat sierralágán bivdovierut ja namahusat biergasiidda. Jogaid sáhttá bivdit mánggaláhkái, dábálas vuogit bivdit leat firpmiin ja vuokkain. Dán gihppagis oahpat vuoggabivddus ja njealji fierbmebivdovuogis; golgadeamis, njánggofierbmebivddus, buoddumis ja nuohttumis. Ovdal leat leamas geavahusas eanet bivdovuogit go dán áigge, daningo muhtin bivdovuogit leat gildojuvvon. Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0154-8. Davvi girji, 2019. 24 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Jan-Erik Lundström: Faamoe – Tomas Colbengtson

Faamoe – som betyr kraft/styrke – er den første kunstboken utgitt på sørsamisk – om og med den sørsamiske kunstneren Tomas Colbengtson. Boka har også tekst på svensk og engelsk. Teksten har et særpreget billedspråk som tar utgangspunkt i sørsamisk og samisk historie, og et tapt morsmål skrevet av Jan-Erik Lundström och förord av Tomas Colbengtson. Per Martin Israelsson har oversatt til sørsamisk.

 

Faamoe är titeln på den första konstboken på sydsamiska och den första boken om en sydsamisk konstnär. Boken är en monografi med språk som nav, om och med den sydsamiska konstnären Tomas Colbengtson. Titelordet Faamoe är ett sydsamiskt ord, som till svenska översätts med styrka, kraft, stolthet eller uthållighet.

ISBN 978-91-985130-0-4. Gaaltije, 2019. 149 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)