Forvandlinga er Kathrine Nedrejords fjerde roman og handler om å vende tilbake til hverdagen etter en overfallsvoldtekt. Romanen er basert på egne opplevelser.
Forlaget skriver:
K. er en ung, norsk forfatter bosatt i Paris. Etter overfallet tilbringer hun noen måneder i Oslo, omgitt av nære venner og familie, før hun returnerer til Paris og forsøker å leve normalt.
K. har ofte valgt annerledes, drevet av åpenhet og eventyrlyst. Hun har reist mye aleine, møtt nye mennesker, lært seg språk. Hun tenker på livet sitt på samme måte som fortellingene hun skriver: Det er hun selv som driver hendelsene framover og gir mening til det som skjer. Men det brutale overfallet er en hendelse hun ikke selv har valgt, det skriver henne inn i en historie hun ikke ønsker å være en del av, i et språk hun ikke ønsker å bruke.
På en rå og inntrengende måte forteller Forvandlinga om en rystende erfaring, samtidig som den trekker opp overraskende forbindelseslinjer til byråkrati, språk og diktning. Det er en formfullendtroman, skrevet med klokskap og varme.
– Skulle ønske han var død (Regine Stokstad, Universitas, 12.09.18)
Ble voldtatt – tar tilbake makten med ny bok (Mette Ballovarra, Anders Nils Gaup, 14.09.18, NRK Sápmi)
Kall ein spade for ein spade. Eit offer er eit offer, ikkje ein utsett (Andrea Rygg Nøttveit, 18.09.18, Framtida)
Voldtektens historie (Carina Elisabeth Beddari, 28.09.18, Morgenbladet)
– Overgrepet har kanskje gjort meg til en bedre forfatter (Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto), Argus Media, 09.10.2019)
Havmannprisen 2019 til Kathrine Nedrejord (Kari Jørgensen, Rana kommune, 29.04.19)
Også tilgjengelig som e-bok gjennom adlibris, e-bok.no og bsebok.no.
ISBN: 978-82-495-1969-9. Oktober, 2018. 255 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Professor 
Rauni Manninen fra Utsjok i Finland bokdebuterer i godt voksen alder med romanen Áhčči Min (Vår far/Fader vår).
Den unge billedkunstneren og poeten
Ottar 3/2018 er viet sjamanismen som er en raskt voksende religion i den vestlige verden. 4 forskere og en sjaman kaster lys over religiøse forestillinger, kontekster og praksis i sjamanistiske miljø i Norden. Hvilke verdier og tankemåter er viktige og hva er rammene for denne typen religiøse uttrykk?
Billedkunstner og forfatter
Industrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.
