Nordsamisk oversettelse av Lana Hansens Sila – et eventyr om klimaforandringer (2009) som er en moderne og utradisjonell fortelling. Den forbinder Grønlandsk mytologi og inuittenes tradisjonelle natursyn med dagens klimaproblemer. For aldersgruppen 9-13 år.
Gutten Tulugaq (som betyr ravn) er lei av å gå på skole og fantaserer at han flyr som en ekte ravn. Han møter Innlandsisens Ånd som ber ham om å bidra til å redde naturen fra forurensning, global oppvarming og dens konsekvenser.
Han sendes på en ekspedisjon til isbjørnen, ørnen, hvalen og andre dyr, og fra hver av dem mottar han en gave som han vil formidle til havets mor. Som i den berømte grønlandske sagn om havets mor, er det henne som skal blidgjøres når menneskene har opptrådt tankeløst og sløst med ressursene.
Oversatt til nordsamisk av Marit Kirsten Guttorm.
Sila lea ođđaáigásaš ja ođđahámat, mii ovttastahttá Ruonáeatnama mytologiija ja inuihtaid árbevirolaš luondduoainnu dálá áiggi dálkkádatváttisvuođaiguin.
Tulugaq-gánda (namma mearkkaša gáranas) lea dolkan skuvllas ja niegadallá iežas girddašeamen dego albma gáranas. Son deaivvada Naniiehki Vuoiŋŋain, guhte dáhttu sus veahki gádjut luonddu nuoskkideamis, máilmmi liegganeamis ja dan váikkuhusain.
ISBN:9788232900824. Davvi girji, 2017. 64 s. 165.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen)
Punkrockbandet 
Analysegruppe for samisk statistikk har gitt ut en egen engelsk utgave av Samiske tall forteller – kommentert samisk statistikk, som har vært gitt ut på nordsamisk og norsk i 10 år. De ønsker med denne utgivelsen å gi engelskspråklige en innsikt i samiske forhold.
Arne Ola Grimstad er sunnmøring og lærer som har jobbet 13 år i Finnmark og har skrevet bok om sitt møte med Sameland, og kultur og folk her.
En mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal mæte helt andre vanskeligheter.
På 1670-tallet overbrakte den samiske prestestudenten Olof Sirma to samiske kjærlighetssanger til Johannes Schefferus’ berømte monografi Lapponia. Joiketekstene ble publisert i sin samiske språkdrakt og på latin, og er de eldste samiske joiketekster vi har i dag.
I boka 
Kunstner og poet