Elling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.
De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.
Elling Vatne har tidligere gitt ut boka Lyngshesten – historie og kultur i nord (1995).
ISBN: 978-82-300-1731-9. Kolofon, 2017. 154 s. Innb. 290.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, tanum og adlibris)
Stedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 3 publiseres her hvor vi tar for oss stedsnavn i Karasjok, Karasjokdalen og Iešjokdalen. Tekst på nordsamisk og norsk.
Dei fleste artiklane i denne boka gjer greie for stadnamn og personnamn brukte av språklege minoritetar i Noreg, bl.a. samar, kvenar og romanifolket («taterar»). Ein artikkel tar for seg personnamn blant nyare innvandrarar. Har dei tatt vare på sin eigen namneskikk eller har dei tilpassa seg norsk namneskikk? Boka inneheld også ein artikkel om namn på teiknspråk og ein artikkel om utanlandsk påverknad på fornamna i Noreg. Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen er redaktører.
Gutten Sammeli fra Inari i Finland og hans nye venn, fossekallen, en sjenert og plaget fugleunge. Sammeli får seg et uventet vått og vilt eventyr, får en ny venn og takler sin egen frykt. Han lærer at ved å hjelpe andre så hjelper vi ofte oss selv.
Temaer i samiske tall forteller 10 er samisk musikk, samisk teater, samisk som andrespråk, diskriminering av samer med funksjonshemming og jordbruk i samiske områder.
Gutten Sammeli skriver sitt brev til julenissen om sine julegaveønsker og møter dyrene i skogen når de forbereder seg til jul. Jul hos dyrene i skogen ligner svært juleforberedelsene hjemme og han forstår at julen handler om mye mer enn julegaver.
Mikal Urheim har skrevet en bok om levemåte og arbeid etter årstidene på en samisk gård i Tysfjord i årene 1940-1970. Teksten er på lulesamisk.
Det er høst og gutten Sammeli skal begynne i språkbarnehagen. Det er skummelt, men spennende også. Snart kan han snakke med sin venn herr Partanen som allerede har lært han noen ord på enaresamisk. Sammeli lærer nye ord, får nye venner og tilegner seg viktig kunnskap om å dele og det å aldri gi opp.