Forfatter: Edel Olsen

Publisert

Finnmarkskommisjonen: Rapport felt 4 Karasjok – Interne rettsforhold i reindriften (3 bind)

Finnmarkskommisjonens rapport med konklusjoner om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 Karasjok ble offentliggjort 1. desember 2022.

Rapporten behandler 27 saker om interne rettsforhold i reindriften, og er andre (og siste) delrapport for felt 4 Karasjok.

Bind 1 – kapittel 1-6 – om bakgrunn, historiske utviklingstrekk, reindriftslovgivningen, oversikt over krav som er reist for kommisjonen og utgangspunkt for kommisjonens rettslige vurderinger. 130 s. PDF

Bind 2 – kapittel 7-21 –  kapittel 7 om grunnlaget for kommisjonens vurderinger (kapittel 7 på samisk), kapittel 8-21 inneholder kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 302 s. PDF

Bind 3 – kapittel 22-37 – fortsettelse av kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 298 s. PDF

Finnmárkokomišuvdna/Finnmarkskommisjonen. 2022. 3 bind.

Publisert

Reindriftsutvalget: Forslag til endret reindriftslov

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har opprettet et samisk offentlig lovutvalg som skal se på behovet for å endre på dagens reindriftslov.

Utvalget har utredet reindriftsloven av 15. juni 2007 nr. 40 med henblikk på behov for endringer. Herunder skulle utvalget vurdere foreslåtte, men ikke vedtatte lovforslag, og eventuelt gjøre framlegg om ytterligere endringer som bidrar til å styrke den enkelte reindriftsutøvers rettsstilling og som har legitimitet i reindriftsnæringen.

Utvalget skulle spesielt klargjøre skillet mellom privatrettslig styring og
offentligrettslig forvaltning, samt vurdere siidaandelenes stilling. Utvalget  foreslår endringer i reindriftsloven som vil styrke reindriftens arealvern. Det skal også vurdere lovbestemmelsene om fastsetting av reintall.

Digital tilgang: Forslag til endret reindriftslov (Sametinget)

Sametinget, 2022. 453 s./Samediggi, 2022

Publisert

Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

Engelsk tekst.

In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Publisert

Eva Silvén: Friktion – Ernst Manker, Nordiska museet och det samiska kulturarvet

En forskerbiografi om Ernst Manker som var kurator ved Nordiska museet og for leder for museets samiske samlinger. Manker var i sin samtid den mest produktive formidler og samler av samisk kulturhistorie.

Bokens fotografier, gjenstander og dokumenter er en del av det samiske kulturarven og er grunnlaget for Silvéns analyser. Men hvem sine synspunkter, stemmer og fortellinger er det egentlig som høres og synes? Det er spørsmål som stillers innen postkolonial forskning, urfolksstudier og kritisk museologi, som er denne studiens vitenskapelige kontekst.

Svensk tekst.

ISBN: 9789188909909. Nordic Academic Press, 2021. 320 s. Innb. 305.- (kan kjøpes gjennom Adlibris )

Publisert

Åse Mette Johansen, Hilde Sollid: Samisk i norskfaget – fra plan til praksis

Ressursbok som skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Gjennom opplæringa skal elevene i den norske skolen få innsikt i samenes historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. De skal også lære om mangfoldet og variasjonen i samisk kultur og samfunnsliv. Denne ressursboka skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Åse Mette Johansen er førsteamanuensis og Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet.

ISBN: 978-82-450-3855-2. Fagbokforlaget, 2022. 160 s. Heftet. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

E-bok: ISBN: 9788245043990. Fagbokforlaget, 2022. 339.-

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu- Čáhccegátte sámiid árbevierut – Tanadalssamenes tradisjoner


Girjji ulbmilin lea geahččalit čilget fierbme-bivdovugiid rievdamiid ja fatnasiid geava-heami áiggiid čađa. Lassin man deaŧalaš luossa lea leamaš ja lea biebmun čázádagas.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

Teaksta davvisámegillii ja dárogillii.

Boka tar for seg utviklingen av garnfiske-metodene, bruken av båten og laksen som viktig matressurs i Tanavassdraget.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Tradisjonens fagterminologi (Siri Gaski, 20.06.23, Prosa – tidsskrift for saksprosa)

ISBN: 978-82-8263-500-4. Čálliidlágádus, 2022. 184 s. Innb. 365.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Sara Vuolab: Trangt

Norsk gjendiktning av Sara Vuolabs debutbok Gárži (2019) hvor psykisk helse  og spiseforstyrrelse er tema.

Diktsamlingens sentrale tema er spisevansker, og om hvordan spisevansker er så mye mer enn bare spisevansker. Diktene avslører et savn etter kjærlighet, tilhørighet og medmenneskelighet.

Diktene formidler hvordan spising, sulting, vektøkning og slanking påvirker hverdagen, hvordan dette tærer på kreftene og overtar styringen i livet.

Diktsamlingen var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 fra det samiske språkområdet.

Sara Vuolaba vuosttašgirji Gárži (2019) Dárogillii heivehuvvon mas psyhkalaš dearvvašvuohta ja borranváddu lea fáddán.

Diktačoakkáldaga guovddáš fáddá lea borranváddu, ja mo borranváddu lea nu olu eanet go dušše borranváddu. Divttat almmostahttet ráhkesvuođa, gullevašvuođa ja olmmošvuođa ohcaleami.

Divttat gaskkustit mo borran, nealgudeapmi, buoidun ja ruoidnadeapmi váikkuha árgabeaivvi, mo dat sohpá searaide ja váldá badjelasas stivret eallima.

Diktačoakkáldat lea namuhuvvon sámi giellaguovllu Davviriikkalaš ráđi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođabálkkašupmái 2022.

ISBN: 978-82-8263-490-8. ČálliidLágádus, 2022. 95 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Gávpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Susanne Vallesæter: Elle ja doahttu – Elle og smokken

Susanne Vallesæter lea almmuhan goalmmát njuoratmánáidgirjji nieiddaš Elle birra.

Dán girjjis lea Elle láhppán iežas rukses doahttu. Elle ferte ohcat dan.

Girjjis lea teaksta davvisámegillii ja dárogilli. Das leat stuorra čáppa illustrašuvnnat maid Liv Vatle lea dahkan. Máret Sárá lea jorgalan davvisámegillii.

Susanne Vallesæter har gitt ut sin tredje småbarnsbok om den lille jenta Elle.

I denne boka har Elle mistet den røde smukken sin. Elle må lete etter den.

Boka har tekst på nordsamisk og norsk. Den har store fine illustrasjoner av Liv Vatle. Oversatt til nordsamisk av Máret Sárá.

Barna er årsaken til at hun skriver om Elle (Elin Margrethe Wersland, 02.12.2022, Ságat)

ISBN: 978-82-7601-273-6. Iđut, 2022. 18 s. Innb. 150.- (lea vejolaš oasttit Biblioteksentralen:s earet eará)/(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

June Sommer Strask: Malene ja eatnanvuložat / Malene og de underjordiske

June Sommer Strask nye tospråklige barnebok handler om et vanskelig tema – den handler om et barns frykt for en voksenperson.

Malene er syv år. Hun bor sammen med mor, stefar og lillebror. I huset ved siden av bor far og bestemor áhkku. Så begynner fæle ting å skje. Far havner i koma. De må flytte. Og stefar forandrer seg, han brøler. En dag rømmer Malene. Midt ute i skogen snubler hun og besvimer. I drømme dukker det opp en koftekledd gammel dame. – Jeg er Málu, sier damen. Malene har hørt fortellinger om Málu. Familiens ulda-jente. Og nå sto hun der. Rett foran henne.

Illustrert av Una Isailovic. Oversatt til nordsamisk av Máret Sara. For småtrinn og mellomtrinn.

Hva er det nå jeg har gjort? (Elin Margrethe Wersland, 11.12.22, Ságat)

ISBN: 978-82-7601-276-7. Iđut, 2022. 96 s. Innb. 269.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, Biblioteksentralen)