Kategori: E-bøker/E-girjjit

Publisert

Meld. St. 13 (2022-2023) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Årets melding, Meld. St. 13 (2022–2023), har kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning som tema.

Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.

Ráđđehus bidjá juohke jagi ovdan boahttevuođadiđolaš stuorradiggedieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servodateallima birra. Fáddán dán jagi dieđáhusas, Meld. St. 13 (2022 – 2023), lea gelbbolašvuohta ja rekrutteren mánáidgárddis, vuođđooahpahusas ja alit oahpus.

Sámedikki dieđáhus lea sierra mielddusin.

Sametinget behandler stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv (Sámediggi, 31.05.23)

Stortingsmelding om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Sissel Anne Clausen, Fagforbundet, 27.03.23)

Dokumentet kan lastes ned som PDF, EPUB og Word-dokument på norsk bokmål og nordsamisk fra :

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-20222023/id2967904/?ch=1

Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023. 85 s. Stortingsmeldingen kan bestilles fra https://publikasjoner.dep.no/

Publisert

Bente Pedersen: Fremmed fugl (Raija 1)

Bente Pedersens debutserie Raija (1986-1993) gis ut på nytt av Bladkompaniet. Fremmed fugl er første bok i serien.

Raija kommer til Nord-Norge som liten jente. Foreldrene måtte «selge» henne til flyttsamene på grunn av matmangel og ekstrem nød i krigsherjede Finland. Raija er en fremmed fugl i sitt nye hjemland. Hun er både mytisk og mystisk, og så har hun en nærmest magisk tiltrekningskraft på menn. Raijas personlighet, utstråling og fryktløse og varme vesen gjør at hun velger annerledes enn alle andre – livsvalg som ofte får fatale konsekvenser for henne selv.

«– Hun kan ikke måle seg med deg, Raija, sa Mik’kal med tykk stemme. – Ingen kan måle seg med deg. Stillheten mellom dem var til å ta og føle på. Uten å ta blikket fra Mik’kal, brettet Raija sjalet til side. Det var noe underfundig i de mørke øynene. På skjortebrystet hadde hun festet søljen han ga henne. Raija skulle gifte seg med en annen – men det var hans sølje hun bar.»

Bakerst i boka er en artikkel skrevet av Bente Pedersen om Raija og verden sett fra Nord-Troms hvor hun skriver om bakgrunnen for serien Raija og litt om hennes egen historie. «Jeg tenker at Raija – som sprang ut av min fantasi og mine røtter for førti år siden og første gang kom på trykk i 1986, har skapt noen tankerhos lerserne og har bidratt litt både den sjøsamiske og kvenske våren.»

Boka er også gitt ut som e-bok: Fremmed fugl (Raija 1) og lydbok: Fremmed fugl (Raija 1) (lest inn av Petronella Barker.)

De neste bøkene i serien er: Brukne vinger (Raija 2), Huldreplassen (Raija 3), Futens brud (Raija 4),

ISBN: 978-82-334-3029-0. Bladkompaniet, 2023. 286 s. Heftet. 49.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre. )

Publisert

Samisk senters skriftserie. Nr. 23 (2023): Om den norske sannhets- og forsoningskommisjonen: foreløpige funn

Bilde av polerte steiner i flere farger

Nummer 23 av Samisk senters skriftserie.

Denne publikasjonen er utarbeidet i forskningsprosjektet TRUCOM og er finansiert av Norges forskningsråd (2020-2024). Prosjektet har som hovedmål å se på hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen legger grunnlaget for sannhet og forsoning mellom samene og kvenene/norsk finnene på den ene siden, og majoritetsbefolkningen på den andre siden.

TRUCOM ser på 1) prosessen som ledet fram til opprettelsen av kommisjonen, 2) hvordan kommisjonen løser sitt mandat, blant annet gjennom å studere kommisjonens samspill med ulike aktører i det offentlige rom, og 3) kommisjonens sluttrapport som legges fram 1. juni 2023.

TRUCOMs forskning handler ikke om fornorskningspolitikken og konsekvensene av denne, men hvordan kommisjonen forstår sitt oppdrag og utfører sitt arbeid. Prosjektet er en respons på kommisjonens mandat hvor Stortinget uttrykker et ønske om at det gjøres følgeforskning og hvor kommisjonen oppfordres til å bidra til at slik forskning kan utføres underveis.

Innledning av Eva Josefsen.

Hans Kristian Hernes: Paradokser med en kommisjon.

Elin Skaar: Kunnskap og forsoning

Stein Roar Mathisen: Om fortellinger til kommisjonen i et maktperspektiv

Kjell Olsen: Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?

Else Grete Broderstad, Eva Josefsen: Sagt om kommisjonen: intervjudata og foreløpige funn

Digital tilgang: https://septentrio.uit.no/index.php/samskrift/issue/view/654

UiT – Norges arktiske universitet.

Publisert

Saia Stueng: Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii

Saia Stueng har gitt ut oppfølger til Hamburgerprinseassa (2017).

«Dette var ingen vanlig kveld, dette var den siste kvelden da alt var ved det normale og trygt. Den kvelden da alt ble snudd på hodet. Mitt liv endret seg, og mor ble som en fremmed person..»

Máren opplever det som hun hele livet har fryktet, og må bestemme seg for om hun vil leve med det eller dø. Hun gir livet en siste sjanse. Vi blir kjent med Márens barndom, med moren og årsaken til spiseforstyrrelsen. Nå er det ikke lenger Máhtte som bestemmer, nå har hevnen nettopp startet.

«Før jeg rekker å tenke på noe som helst, så kommer Ánne nærmere meg og kysser meg. Verden stopper opp, og virvelvinden i meg stilner.»

Romanen handler om temaer som kjærlighet til samme kjønn, det å være annerledes, traumer, digital mobbing og om å finne livsgleden.

Almmuha nuppi girjji Hamburgerprinseassa triologiijas (Saia Stueng i samtale med Merethe Kuhmunen, Sameradion, Sveriges Radio, 22.04.23)

Ii dát lean dábálas eahket, dát lei dat manimus eahket goas buot lávii leat dábálas ja oadjebas. Dat eahket go buot rievddai. Mu eallin rievddai ja eadni sattai amasolmmozin.»

Máren vásiha dan mas olles eallima lea ballan ja ferte mearridit áigu go eallit dainna vai jápmit. Son addá eallimii maŋimus vejolašvuoda. Mii oahpásmuvvat Márena mánnávuodain, etniin ja borranváttuid álgguin. Dál ii leat sat Máhtte gii mearrida visot, dál lea mávssaheapmi aiddo álgán.

«Ovdal go háhppehan jurddasit dobbelii, de boahtá Ánne lagabui ja cummesta mu. Máilbmi bisána, ja jorribiegga mu siste golke.»

Romána giedahallá fáttáid nugo seamma sohkebeali ráhkesvuoda, earálaganvuoda, traumaid, digitála givssideami ja eallinmovtta gávdnama.

ISBN: 978-82-329-0549-2. Davvi girji, 2023. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen). Boka er også gitt ut som ebok: Saia Stueng: Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii (2023). ISBN: 978-82-329-0548-5.

Publisert

Finnmarkskommisjonen: Rapport felt 4 Karasjok – Interne rettsforhold i reindriften (3 bind)

Finnmarkskommisjonens rapport med konklusjoner om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 Karasjok ble offentliggjort 1. desember 2022.

Rapporten behandler 27 saker om interne rettsforhold i reindriften, og er andre (og siste) delrapport for felt 4 Karasjok.

Bind 1 – kapittel 1-6 – om bakgrunn, historiske utviklingstrekk, reindriftslovgivningen, oversikt over krav som er reist for kommisjonen og utgangspunkt for kommisjonens rettslige vurderinger. 130 s. PDF

Bind 2 – kapittel 7-21 –  kapittel 7 om grunnlaget for kommisjonens vurderinger (kapittel 7 på samisk), kapittel 8-21 inneholder kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 302 s. PDF

Bind 3 – kapittel 22-37 – fortsettelse av kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 298 s. PDF

Finnmárkokomišuvdna/Finnmarkskommisjonen. 2022. 3 bind.

Publisert

Reindriftsutvalget: Forslag til endret reindriftslov

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har opprettet et samisk offentlig lovutvalg som skal se på behovet for å endre på dagens reindriftslov.

Utvalget har utredet reindriftsloven av 15. juni 2007 nr. 40 med henblikk på behov for endringer. Herunder skulle utvalget vurdere foreslåtte, men ikke vedtatte lovforslag, og eventuelt gjøre framlegg om ytterligere endringer som bidrar til å styrke den enkelte reindriftsutøvers rettsstilling og som har legitimitet i reindriftsnæringen.

Utvalget skulle spesielt klargjøre skillet mellom privatrettslig styring og
offentligrettslig forvaltning, samt vurdere siidaandelenes stilling. Utvalget  foreslår endringer i reindriftsloven som vil styrke reindriftens arealvern. Det skal også vurdere lovbestemmelsene om fastsetting av reintall.

Digital tilgang: Forslag til endret reindriftslov (Sametinget)

Sametinget, 2022. 453 s./Samediggi, 2022

Publisert

Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Publisert

Åse Mette Johansen, Hilde Sollid: Samisk i norskfaget – fra plan til praksis

Ressursbok som skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Gjennom opplæringa skal elevene i den norske skolen få innsikt i samenes historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. De skal også lære om mangfoldet og variasjonen i samisk kultur og samfunnsliv. Denne ressursboka skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Åse Mette Johansen er førsteamanuensis og Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet.

ISBN: 978-82-450-3855-2. Fagbokforlaget, 2022. 160 s. Heftet. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

E-bok: ISBN: 9788245043990. Fagbokforlaget, 2022. 339.-

Publisert

Čoahkkin lea biddjon! – giehtagirji čoahkkinvieruin, čoahkkinjođiheames ja jienastanteknihkas. (PDF)

Nordsamisk oversettelse av KS-heftet Møtet er satt!  (2020).

Den er en håndbok i møteskikk, møteledelse og voteringsteknikk, og vil være et hjelpemiddel for alle folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.

Boka handler om møter i folkevalgte organer etter kommuneloven, og tar for seg elementer som bidrar til et godt møte.

I tillegg er det tatt inn et kapittel om møteledelse i fjernmøter i folkevalgte organer. I håndboka finner du også en huskeliste for møteledelse i folkevalgte organer.

Heftet er oversatt til nordsamisk av Karen Anne Buljo.

Dát giehtagirji gullá KS álbmotválljejuvvonprográmmii, ja lea jurddahuvvon veahkkeneavvun álbmotválljejuvvon áirasiidda suohkaniin ja fylkasuohkaniin. Giehtagirji lea álbmotválljejuvvon orgánaid čoahkkimiid birra mat čuvvot suohkanlága, ja lea ávkkálaš buot álbmotválljejuvvon áirasiidda geat leat miellahtut ovtta dege máŋga álbmotválljejuvvon orgánain dege eará
suohkan osiin.

Čoahkkin lea biddjon!:  KS – Håndbok – Møtet er satt_samisk_F41_web

ISBN: 978-82-93866-14-5. KS, 2022. 39 s.

Publisert

Meld. St. 16 (2021–2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Tilråding fra Kommunal- og distriktsdepartementet 22. juni 2022, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre)

Melding til Stortinget

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse av Sametingets politiske mål.

Ganske stø kurs i statens samepolitikk (Steinar Solås, Ságat, 29.06.22)

Dokumentet kan lastes ned som PDF, EPUB og Word-dokument på norsk bokmål og nordsamisk fra :

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20212022/id2919975/

Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022. 20 s.