Nordsamisk oversettelse av Thomas Engers spenningsroman for ungdom Den onde arven (2013) som vant Uprisen 2014. Oversettelsen er kun tilgjengelig som e-bok.
Med en far hun aldri har sett og en mor som verken tåler lys eller lyd, er livet til 16 år gamle Julie langt fra vanlig. Hun bor i et stort hus sammen med sin bestefar, og på skolen blir hun mobbet. Hennes beste venn er en katt. Men en kveld da nordlyset åpenbarer seg på himmelen, finner hun en mystisk gjenstand som snur opp ned på livet hennes. Det er en gjenstand som er nært knyttet til mørke hemmeligheter.
For aldersgruppen 12-16 år.
ISBN:9788232900169. Davvi girji, 2016. 347 s. 149.- Filformat: EPUB. DRM: NoDrm (kan kjøpes gjennom haugenbok.no)
Samiske tall forteller 9 – kommentert samisk statistikk 2016/Sámi logut muitalit 9 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2016
S
amiske tall forteller 9 inneholder artikler som handler om ulike sider ved oppvekstvilkårene for barn og unge i samiske områder. Boka har også med en presentasjon av Paul Inge Severide av tall fra Statistisk sentralbyrå som viser trender i samisk samfunnsutvikling på forskjellige områder.
Kolbjørn Rafoss og Kjell Hines: Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark
Dag Broch: Den samiske kulturskolen
Bente Ovedie Skogvang: Festivaler med samisk innhold
Kevin Johansen: Samisk lærertetthet
Torkel Rasmussen: Samiske medier for barn og ungdom
Ketil Lennert Hansen: Selvopplevd diskriminering av samer i Norge
Elektronisk tilgang: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-043-4. Sámi allaskuvla, 2016. 171 s./180 s. Heftet.
Marit Kirsten Anti Gaup: Firkkaláhkku
Eventyr på nordsamisk om Elen, Karen Samuel og Johan har vært med faren sin i vedskogen.
På tur tilbake begynner de å leke, men plutselig oppdager de at de ikke lengre er i den grønne skogen, men at de leker mellom steinene ved berget. De lukter lukten av friskt grønt gress og de oppdager nydelige blomster som vokser der. De klarer ikke å motstå og må bare undersøke hva som finnes der.
Du store verden, dette her er jo ikke vanlige steiner og berg. I dette berget finnes det jo vinduer og det går en steintrapp helt opp til en berghylle, og der er det en dør også. Plutselig ser de at døra åpner seg og de hører at den knirker. Bak døra kommer det frem en hånd med små runde fingre som vinker barna inn…
Illustrert av Nils Áilu Utsi. For aldersgruppen 7-13 år. Finnes også som e-bok.
Elen, Káre Sámmol ja Juhán fidnet muorrameahcis áhčiset mielde. Ruovttoluotta boađedettiin stoagadišgohtet ja fuobmájit ahte eai han sii leatge šat ruonas vuovddis viegadeamen, muhto bávttiid gaskka. Sii hakset ruonas njálgga hája, oidnet čáppa rásiid ja eaige máša, muhto mannet geahččat mat doppe leat.
Vuoi gáfat, eai dat leat ge gusto dábálaš bávttit. Dán bávttiin leat glásat ja dain leat boarddaceahkit mat mannet menddo bajás báktesteallái, ja dán bávttis lea uksa maiddái.
Fáhkka oidno uksa rahpaseamen ja dat gullo gihčamin. Uvssa duohken ihtá giehtá mas leat unna jorba suorpmažat. Giehta seavvá mánáid boahtit sisa …
ISBN: 978-82-7374-998-7. Davvi girji, 2016. 48 s. 240.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)/E-bok: 978-82-329-0448-8. Davvi girji, 2020. 210.-(kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok blant andre)
NOU 2016: 18 – Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
Samisk språkutvalg oppnevnt 19. september 2014, ble bedt om å avgi to utredninger. Delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk ble lagt frem 15. februar 2016. Utvalget la frem sin endelige utredning NOU 2016: 18 – Hjertespråket den 10. oktober i Trondheim.
Utvalgets oppgave var å gjennomgå lovverk, tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk i Norge. Målet med gjennomgangen har vært å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget har lagt vekt på at samiske språk er truede språk. Det trenges flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende språk. Utredningen viser at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk. Økt bruk og styrking av samiske språk i barnehager og skoler vil være blant de viktigste tiltak. Utvalget har vurdert hvordan moderne teknologi kan være med på å heve språkenes status og gjøre det lettere å tilby et godt tjenestetilbud til samiskspråklige. Utredningen viser at det behøves mer personell med samiskspråklig kompetanse i offentlig tjenesteyting.
NOU 2016: 18 Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
Her er det samiske språkutvalgets forslag (Tor Emil Schanche, 10.10.2016, NRK Sápmi)
ISBN: 978-82-583-1293-9. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Informasjonsforvaltning, 2016. 342 s.
Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016
Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken ble første gang gitt ut i 2006 og kommer ut hvert annet år.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016 (PDF)
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-9296-5 (trykt versjon)/978-82-537-9297-2 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2016. 150 s.
Maren Uthaug: Nu dal lei
Nordsamisk oversettelse av Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013).
Handlingen i romanen foregår både i Sápmi og i Danmark.
Når Ristens far Knut forlater sin samiske kone tar han henne med seg når han flytter fra Finnmark til Danmark. Her vokser hun opp. Barndommens minner fra Sápmi, spesielt hennes bestemors råd og de samiske fortellingene, følger henne gjennom oppveksten og farger hennes hverdag. I Danmark kan hun ikke lengre være Risten. Hun må hete Kirsten for å bli ordentlig dansk. Først som voksen reiser hun tilbake til Sápmi for å besøke moren.
Romanen ble gitt ut på norsk i 2014: Sånn ble det.
Maren Uthaug har selv røtter i Sápmi, men har vokst opp i Danmark hvor hun har gjort stor suksess med sine satiriske og humoristiske tegninger.
Čálli lea ráhkadan muitalusa man dáhpáhusat leat sihke Sámis ja Danmárkkus. Risten áhčči Knut váldá nieiddas mielde go fárre Dánmarkui. Doppe son šaddá bajás áhčis luhtte. Mánnávuođa muittut, erenoamážit áhku rávvagat ja sámi muitalusat, leat su čuvvon bajásšattadettiin ja ivdnen su árgabeaivvi. Muhto ođđa báikkis ii sáhtán lean Risten, muhto Kirsten. Ii dattege šaddan gal «albma” dánskalažžan. Ollesolmmožin vuolgá de eatnis galledit.Romána eahpitkeahttá buktá ođđa fuomášumiid sápmelaččaid identitehta «digaštallamii”.
ISBN: 978-82-8263-187-7. ČálliidLágádus, 2016. 268 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)/E-bok. ISBN: 9788282633567. ČálliidLágádus, 2020. 199.- (kan kjøpes via e-bok.no)
Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk med tekst på nordsamisk og norsk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Hovedtemaet for årets rapport er bruk av samisk språk i opplæringen. Utdanning og forsking er tema for de fleste artiklene i denne utgaven av Sámi logut muitalit – samiske tall forteller.
Torkel Rasmussen tar for seg utviklingen av elevtallet for samisk første- og andrespråk i grunnskolen.
Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringa i samiske områder.
Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringa gjennom de siste ti år.
Lene Antonsen skriver om voksenopplæringa i samisk som blir gjort av språksentrene i kommunene.
Kari Morthensen gjør rede for planer, løsninger og resultat fra 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene.
Tore Johnsen har skrevet om kvantitative endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirke og drøfter, på grunnlag av statistikk, kirka sin plass blant folk i forvaltningsområdet for samisk språk sammenlignet med andre område i Norge.
Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen legger frem og drøfter tall som viser endringer i tannlegedekningen i Finnmark og endringer i tannhelse i de delene av fylket der en stor del av befolkninger er samer.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide og Jon Todal (leder)
Elektronisk tilgang: Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
I media:
Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus (Åse Pulk, 15.10.15, NRK Sápmi)
Sámi allaskuvla, 2015. 172 + 171 s.
Korsen é det med helsa di?/Gokte don leak rupmaha bearri?
Senter for samisk helseforskning har gitt ut et hefte med seks lettleste artikler fra forskningen gjort ved senteret siden oppstarten i 2001. De fire første artiklene omhandler forskning med utgangspunkt i SAMINOR-studien og viser bredden i temaer som denne studien representerer. De to siste artiklene har utgangspunkt i to doktorgradsarbeider med temaene selvmordsproblematikk og rus i Nord-Norge.
Forord og sammendragene til artiklene er oversatt til nordsamisk. Redaktører er Ann Ragnhild Broderstad og Anne Silviken.
Elektronisk tilgang: https://intranett.uit.no/Content/432492/Popul%C3%A6rvitenskapelig%20tidsskrift%20_%20Senter%20for%20samisk%20helseforskning%202015.pdf
ISBN: 978-82-996789-1-9. Senter for samisk forskning, Det helsefaglige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, 2015. 57 s. Heftet.
Behtolaččat ja ipmašat – noveallat
Novellesamling på nordsamisk som består av sju noveller skrevet av forskjellige forfattere. Samlingen er et resultat av seminarene det samiske forlaget Davvi Girji hadde om novellesjangeren i 2010 og 2011. Novellenes temaer er kjærlighet, forelskelse, skuffelse og kjærlighetssorg.
Forfatterne er Kirste Paltto, Rauna Paadar-Leivo, Åsá Márgget Anti, Issát Sámmol Heatta, Astrid Johnskareng, Liv Tone Boine og Inga Ravna Eira. Målgruppe fra 13 år.
Noveallačoakkáldagas leat čieža novealla maid iešguđet čállit leat čállán. Čoakkáldat lea boađusin seminárain maid Davvi Girji 2010:s ja 2011:s doalai noveallašáŋgara birra. Čállit leat Kirste Paltto, Rauna Paadar-Leivo, Åsá Márgget Anti, Issát Sámmol Heatta, Astrid Johnskareng, Liv Tone Boine ja Inga Ravna Eira.
Finnes også som e-bok: http://www.davvi.no/index.php?page=shop.product_details&category_id=4&flypage=flypage.tpl&product_id=544&option=com_virtuemart&Itemid=64&lang=se
ISBN: 978-82-7374-996-3. Davvi girji, 2015. 80 s. 180.-
Else Grethe Broderstad, Eva Josefsen, Siri Ulfsdatter Søeng: Finnmarkslandskap i endring – Omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør
Rapporten presenterer og analyserer tre undersøkelser som til sammen gir et bilde av omgivelsenes tillit til Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter, eier og næringsaktør. Undersøkelsene er foretatt blant befolkningen i Finnmark, blant FeFos næringslivskunder og blant aktive naturbrukere.
Analysene viser at det blant befolkningen er en generell lav oppslutning om FeFo som institusjon. Hovedforklaringen på dette kan ses i lys av de forestillinger og forventninger som befolkningen hadde etablert om samiske rettigheter, antakelser om særrettigheter og privatisering. Dette viser at folks oppfatninger er formet av prosesser som fant sted i årene før tilblivelsen av FeFo.
Oppslutningen om FeFos forvaltningstiltak er imidlertid større, noe som spesielt undersøkelsene blant FeFos næringslivskunder og aktive naturbrukere viser. Dette forklares ved at kunder og aktive brukere har en bredere kontakt og dermed erfaring med FeFo enn den jevne innbygger.
Informasjon til befolkningen for å øke deres kunnskap og kjennskap til FeFo foreslås som tiltak for å redusere gapet mellom den diffuse og den spesifikke tilliten.
Finnmarkinger vil kvitte seg med egen Herre (NRK Nordnytt, 30.01.15)
Ny forskningsrapport: Mange mener Sametinget har for stor innflytelse over land og natur (Nord24, 30.01.15)
Elektronisk tilgang fra: http://norut.no/nb/publications/finnmarkslandskap-i-endring-omgivelsenes-tillit-til-fefo-som-forvalter-eier-og
ISBN: 978-82-7571-247-7. Norut Alta rapport, 1/2015. 188 s.