Nina Ødegaard: «Hvis vi ikke har litteratur på samisk, så har vi vel egentlig tapt» – en studie av lesevanene til åtte elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk

Ødegaard har i mange år arbeidet som bibliotekar i videregående skole i et samiskspråklig område.  I denne masteroppgaven fra 2020 undersøker hun lesevanene til elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk. Bakgrunnen for oppgaven er at hun ønsker å sette søkelys på tilgangen på samisk litteratur for ungdom i alderen 16–20 år, og deres mulighet til å velge samiskspråklig litteratur fremfor litteratur på andre språk.

Metoden som ble brukt var kvalitative samtaleintervju med fem enkeltelever og en gruppe på tre elever, med utgangspunkt i et spørreskjema informantene fikk i forkant. Undersøkelsen viste at elevene snakket på samisk, blandet språk når de chattet og de som leste mye, valgte å lese på engelsk fremfor på samisk eller norsk. Favorittsjangeren var fantasy. De fleste elevene var negative til oversettelser, og de foretrakk å lese litteratur på originalspråket.

Alle mente det var viktig at det kom ut mer litteratur skrevet originalt på samisk, og de var positive til at det ble oversatt mer til samisk. Elevene ville ikke nødvendigvis selv lese samisk litteratur, men de ønsket at det var tilgjengelig for andre.

Masteroppgaven er tilgjengelig digitalt: https://oda.oslomet.no/bitstream/handle/10642/9178/%c3%98degaard_mbib2020.pdf?sequence=2&isAllowed=y

OsloMet – Storbyuniversitetet, Institutt for Arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, 2020. 98 s.

Kaare Vennerød: Joik meg

Kaare Vennerød har gitt ut en lyrikkbok skrevet i stikkordsform.

Har den samiske tradisjonen i nord verdier som den moderne verden er i ferd med å miste?

Forfatterens korte penn tar oss gjennom møter med russiske, finske, svenske og norske samer. I et nesten stikkordsmessig formspråk deler han sine erfaringer og spørsmål med leseren: Finnes det et samisk arvesølv, som også er universelt? Forfatteren lander i joikens landskap.

Bok er også gitt ut som e-bok: Kaare Vennerød: Joik meg (epub). ISBN:978-82-8398-087-5.

I sin første bok Den samiske fortellingen (2018), er Vennerød krass i sin kritikk av det norske samfunnets behandling av samene.

Forfatter dediserer ny bok til avdød samisk tolk (David Robert Larsen, NRK Sápmi, 23.03.21)

Engasjert for det samiske, allmenne enkeltmennesket (Mai Britt Hareide, 15.03.21, Bokstaver.no)

«Søring» med diktbok om samer (NRK Sápmi, Ođđasat, 24.03.21)

ISBN: 978-82-8398-052-3. 156 s. Innb. Lyrikkforlaget, 2021. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Tanum blant andre)

Marry Áilonieida Somby: Tjorme Bietse – girtepilote (Epub)

Sørsamisk utgave av Marry A. Sombys «Čerbmen Bizi – girdipilohtta» (2013).

Tjorme Bietse, en ettårskalv, vandrer alene rundt fordi mora har vraket den. Han opplever mye rart i møte med konkurransereinen, villreinen, reinsbukken, elgen, filmstjerne-reinen, turistreinen og gullsimla. Etter å ha møtt turistreinen, Silgon, drar han tilbake til mora. Men på veien går han seg vill.

For barn i alderen 6-9 år. Berit Marit Hætta har illustrert boka.

Boka er også tilgjengelig som e-bok på nordsamisk, lulesamisk og norsk.

Tjorme Bietse oktegh vaanterdeminie dan åvteste ietnebe lea satnem laahpeme. Tjorme jïjnjem onterligs dååjre gosse gaahtjemebovtsem, gedtiem, sarvam, sarvem, filmenaestiebovtsem, turistebovtsem jïh gullieaaltoem råaka. Mænngan turistebovtsem råakeme, Faavre, dle Bietse bååstede ietniebasse vualka. Men gosse edtja dohkoe vaedtsedh dle tjaajene. Lohkh mij Bietsine heannede jïh mejtie ietniebasse vihth båata.

ISBN: 978-82-329-0194-4. Davvi girji, 2021. 41 s. Epub. Vannmerket. 159.- (kan kjøpes gjennom ebok.no)

Marry Áilonieida Somby: Tjermmin Bidtsi – hálediddje (Epub)

Lulesamisk utgave av Marry A. Sombys «Čerbmen Bizi – girdipilohtta» (2013).

Tjermmin Bidtsi, en ettårskalv, vandrer alene rundt fordi mora har vraket den. Han opplever mye rart i møte med konkurransereinen, villreinen, reinsbukken, elgen, filmstjerne-reinen, turistreinen og gullsimla. Etter å ha møtt turistreinen, Silgon, drar han tilbake til mora. Men på veien går han seg vill.

For barn i alderen 6-9 år. Berit Marit Hætta har illustrert boka. Anne Silja Turi har oversatt boka fra nordsamisk til lulesamisk.

Boka er også tilgjengelig som e-bok på nordsamisk, sørsamisk og norsk.

Finnes også som p-bok: https://www.bibsent.no/boker-medier/boker/barn-og-ungdom/tjiermmim-bidtsi-halediddje-9788273748614

Tjiermmim Bidtsi tjermak aktu vájalt, gå ieddnes la suv gabnnjim mannat. Sån edna ibmahijt váset gå iejvvi gilpos-boahttsuv, gåttev, sarvváv, filmmanásste-boahttsuv, turissta-boahttsuv ja gålleáldov. Mannel gå Tjiermmim Bidtsi l Silgun-turisstaboahttsuj gujttim, de mierret iednes lusi máhttsat, valla sijddaj manádijn tjádján. Lågå gåktu Tjiermmim Bidtsijn manná ja jus iednes lusi jåvsåt.

ISBN: 978-82-329-0427-3. Davvi girji, 2021. 41 s. Epub. Vannmerket. 159.- (kan kjøpes gjennom ebok.no)

Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole

Heftet er utviklet i samarbeid med Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og består av syv artikler fra forskjellige områder i Sápmi som tar utgangspunkt i den lokale kulturen.

Artiklene har mange gode anbefalinger og eksempler på hvordan og hva man kan jobbe med i barnehage og skole i forhold til samisk kulturforståelse.

Birgit Andersen: Samisk blikk i barnehagen; Maja Dunfjell: Ornamentikk – samisk tradisjonskunnskap i barnehage og skole; Elle Sofe Sara: Dans med samisk- og urfolkstematikk; Lisbet Hansen og Anne Birgitte Fyhn: Kan det lages mønster på ski?; Karen Anne Buljo: Muntlig tradisjon puster liv i kulturen; Máret Rávdá M. Buljo: Samisk mat og tradisjoner – med samisk tradisjonell tankegang i fremtiden?; Siri Nystø Ráhka: Samisk språkarena.

Denne første utgaven er nordsamisk og norsk. Heftet skal også utgis på lulsamisk/norsk og sørsamisk/norsk.

 Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole (PDF)

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, 2020. 75 s. Heftet.

Inga Ravna Eira: Gáhttára Iđit/Vokterens Morgen/The Guardian’s Dawn

Inga Ravna Eira har fulgt sporene bakover i tid, for å finne verdier som kan trøste oss og få oss til å føle oss trygge. Vi må stoppe opp og tenke hvilke konsekvenser klimaendringene skaper for oss i fremtiden.

Diktsamlingen er trespråklig. De nordsamiske diktene er gjendiktet til norsk av forfatteren selv og til engelsk av Kari Wattne.

Gáttára Iđit er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021 fra det samiske språkområdet. Eira var også nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2019 for Ii dát leat dat eana (2018).

I begrunnelsen for nominasjonen står det:

«Boka er et speilbilde av de mange lagene med dobbeltkommunikasjon som nettopp er egenarten ved samisk poesi og joikestrofene. Denne boka utfordrer leseren til å lytte til og føle på hva det er for slags hjerteslag det samiske livet representerer fra en svunnen tid, i gjeting av reinflokken, naturens spiskammer og naturmenneskets overlevelsesånd.»

Disse kjemper om Nordisk råds litteraturpris (Oddvin Aune, 25.02.21, NRK).

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/gahttara-idit-vokterens-morgen-the-guardians-dawn_inga-ravna-eira/

Girjecálli lea geahccalan guorrat luottaid manos gávdnan dihtii árvvuid mat jeddesivcce ja oadjudivcce. Mii fertet bisánahttit ja smiehttat makkár váikkuhusaid dálkkádatrievdadusat buktet boahtteáiggis.

The author has followed a trail back to the past in order to find values that might comfort us and make us feel secure. We are forced to stop and think about what the consequences of climate change might mean for us in the future.

ISBN: 978-82-329-0106-7. Davvi girji, 2019. 72 s. innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, og haugenbok blant andre)

Niillas Holmberg: Halla Helle

Niillas Holmberg er en prisbelønnet samisk poet som nå debuterer som romanforfatter på finsk.

Prestesønnen Samu fra sør i Finland flytter til Lappland. En merkelig sterk kraft trekker han mot Utsjok – kunstneren Elle Hallala. Hun er den mest omtalte samen i Finland.

Elle avstår fra all sin kunstnerisk virksomhet. Hun flyter alene til fjells for å leve livet som forfedrene gjorde. Hun sender Samu drømmer som er skrevet i diktform.

Halla Helle beskrives som samfunnsroman med kloke refleksjoner om konflikter som berører både individer og samfunn.

Den finnes også som e-bok og e-lydbok på finsk. https://www.adlibris.com/no/e-bok/halla-helle-9789512423699

Palkitun saamelaisrunoilijan tenhoava esikoisromaani. Papin poika Samu jättää etelän taakseen ja muuttaa Saamenmaalle. Merkillisen vahva voima vetää häntä Utsjoelle: Suomen puhutuin saamelainen Elle Hallala, taiteilijanimeltään Halla Helle.

Elle hylkää taiteen teon ja erakoituu tunturiin viettämään esi-isiensä mukaista elämää. Hän lähettää Samulle runomuotoon kirjoitettuja unia. Freud ja Jung apunaan Samu alkaa tulkita unia auttaakseen Elleä. Välittyykö tulkinnoista vain hänen oma halunsa saada Elle lähelleen, ja mitä toisen kulttuurista on omaksuttava ymmärtääkseen sen symboleja?

ISBN: 9789512418695. Gummerus, 2021. 455 s. 231.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Maren Uthaug: Ein lykkeleg slutt

Maren Uthaugs tredje roman En lykkelig slutning (2019) er oversatt til nynorsk språkdrakt av Ingvild Holvik.

Nicolas er gravferdskonsulent,  som sin mor Lone Helle, og sin morfar, Christian 5. Nicolas nedstammer fra syv generasjoner gravferdskonsulenter. Nå har han fått et problem. Lik har begynt å tiltale han på en ny måte. I et forsøk på å forstå seg selv og sine skyggesider begynner han å forske i familiens historie.

Uthaug formidler med grotesk humor historier om  døden i alle varianter, i denne fantasifulle slektsromanen som strekker seg over 200 år. Den forteller om epidemier, nekrofili, spøkelser, gravferdsritualer og nyvinninger i  begravelsesbransjen. Den inneholder også minst syv kjærlighetshistorier.

Uthaug fikk Læsernes Bogpris for denne i Danmark i 2020.

Gravferdsmoro (Gerd Elin Stava Sandve, 17.03.21, Dagsavisen)

Om Maren Uthaugs Ein lykkeleg slutt i Åpen bok (26.02.21, NRK)

Maren Uthaug skildrer tabu med dødsforakt (Marta Nordheim, 24.02.21, NRK)

Den finnes også som e-bok: Maren Uthaug: Ein lykkeleg slutt

ISBN:978-82-340-0380-6. Samlaget, 2020. 375 s. Innb. 332.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Ark, Adlibris og haugenbok blant andre)

Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene

Norsk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvangsförflyttningarna i Sverige (2020).

1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake.

Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige.

Labba fikk for denne Augustprisen i 2020 for årets svenske faktabok. Oversatt til norsk av Trude Marstein.

Finnes også som e-bok: Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit (epub). ISBN: 788253042497

Anmeldelse: En gave til oss alle (Knut Hoem, 01.02.21, NRK)

I nordsamisk oversettelse: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra (2020)

ISBN: 978-82-530-4248-0. Pax, 2021. Innb. 323.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, Tanum og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 788253042497. Pax, 2021 (kan kjøpes gjennom blant andre bsebok og ebok.no)

Ann-Helén Laestadius: Stöld

Ann-Helén Laestadius har gitt ut sin første roman for voksne. Den er basert på virkelige hendelser og skildrer et miljø nord i Sverige hvor spenningene mellom samer og de andre innbyggerne har forgiftet de innbyrdes forhold i generasjoner.  Reinsdyr tjuvslaktes og drepes på brutalt vis uten at politiet tar seg bryet med å etterforske.  Svensk tekst.

Som niåring blir Elsa vitne til at en mann dreper hennes egen reinkalv. Hun trues til taushet og blir smertelig bevisst på at hennes etnisitet vekker et glødende hat.

Trusselen forandrer Elsa for alltid og gjennom årene bærer hun med seg et mykt reinøre som en påminnelse. Familien og slekta kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser desperasjonen fram.

Kåret til Årets bok 2021 av leserne i Bonniers bokklubbar.

Romanen er utgitt som også som e-bok og lydbok.

Adlibrispriset 2021 til Ann-Helén Laestadius (Romanus &Selling, 25.01.22)

Laestadius skriver med driv om Sápmis sorg och ilska (Yukiko Duke, 02.03.21, SvD)

Almmuha romána boazo­suollagiid birra: – Suhtuin čállen dán girjji (Elin Marakatt,  04.02.21, Ávvir)

Ann-Helén Laestadius om nya boken: «Samehatet har inte dykt upp ur ingenstans» (Erika Joseffson, Boktugg, 04.02.2021)

Stöld av Ann-H\elen Laestadius er Årets bok 2021 (Bonniers bokklubbar)

ISBN: 9789189051348. Romanus Selling, 2021. 440 s. Innb. 218.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)