Elin Sandvik: Ále vuollán fál!

I boka forteller forfatteren hvordan det var å få beskjed om at hun hadde fått kreft. Første følelse var sinne, deretter oppgitthet, men mest dødsangst. Ikke frykten for egen død, men mest frykt for å forlate sine kjære. Man blir svært følsom og ømtålig. Man begynner å gråte oftere da det føles som om alt man opplever og gjør, er for siste gang.  

For Elin var det svært viktig å skrive ei dagbok hvor alle hendelser og opplevelser ble notert. Disse tekstene har nå blitt bok. I  boka skildrer hun opplevelser på sykehuset og hjemme.  Hva hun klarte å gjøre, hvordan det er å være syk og bli frisk, hva som var viktig for å holde humøret oppe og ikke mister livsgnisten og troa på fremtiden. Hva er viktig for å ikke ikke miste håpet. I boka vektlegger hun hvor viktig det er å ha noen ved sin side når en blir syk.

Nordsamisk tekst.

Ale vuollán fal! Det handler om ikke å gi opp selv når døden banker på (Stein Torger Svala, Ságat, 01.05.21)

Boka finnes også som e-bok.

Girjjis Ále vuollán fal! muitala čálli Elin Sandvik mo lea oažžut dieđu ahte lea kreafta ožžon. Vuosttaš mii bážii jurdagii lei suhttu, dasto áŧestus, muhto eanemus jápminballu. Ii fal ballu ieš jápmimii, muhto eanemus ballu guođđit iežan ráhkkásiid. Olmmoš šaddá maiddái hui hearki ja njuoras. Olmmoš čirro dávjjit go navdá ahte buot maid dagat ja vásihat, lea maŋimuš geardde.

Elinii lei hui dehálaš čállit beaivegirjji buot dáhpáhusain ja vásáhusain ja nu dáid čállosiin de riegádii girji. Girjjis čállá maid lea vásihan buohcciviesus ja ruovttus. Maid nákcii dahkat ja maid ii nákcen ja dan birra mo lea buohccát ja fas dearvvasmuvvat ja mat áššit leat dehálaččat dasa ahte olmmoš ii masse doaivaga. Girjjis maid deattuha man dehálaš lea ahte muhtin lea bálddas go buohccá.

ISBN: 978-82-329-0124-1. Davvi girji, 2020. 224 s. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi )/E-bok – ISBN: 978-82-329-0153-1. Davvi girji, 2020. (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok)

Sami logut muitalit 13 – Čielggaduvvon sámi statistihkka 2020/Samisk tall forteller 13 – kommentert samisk statistikk 2020

Den 13 utgaven av Sami logut muitalit/Samiske tall forteller.  I denne utgaven skriver Snefrid Møllersen og Iulie Aslaksen om bruk av samisk statistikk i et overordnet perspektiv. Lene Antonsen og Trond Trosterud skriver om bruk av digitale ressurser for samisk språk. Trosterud skriver i tillegg om samiskspråklig litteratur utgitt i Norge. Kevin Johansen ser på situasjonen for samisk språk i barnehagen og Anders Sønstebø skriver det årlige kapitlet om samiske tall.

Nordsamisk utgave: http://samilogutmuitalit.no/se/2020/sami-logut-muitalit-13-2020

Norsk utgave: http://samilogutmuitalit.no/se/node/4120

Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

Romanen er blant de nominerte til Kulturdepartementes priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020

Romanen var blant de nominerte til Havmannprisen 2021.

Romanen er blant de nominerte til Bokslukerprisen 21/22

Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

Nedrejord med rå ungdomsroman: – vi må snakke om det (Veronica Karlsen, RingeriksAvisa, 25.11.20)

Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! og som lydbok: Lappjævel! 

ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

Lydbok: ISBN: 9788203376894. Aschehoug, 2021. (lest inn av Stig Frode Henriksen)

Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivváš mánát/Leve blant reptiler

Mary Ailonieida Sombán Mari har gitt ut en dobbelt-bok – Beaivváš mánát som innholder dikt på nordsamisk  og Leve med reptiler som inneholder dikt på norsk.

Tema for diktene i begge bøkene er fornorskningen.

Da Trondenes seminar, forgjengeren til Lærerhøgskolen i Tromsø, ble opprettet i 1826, var det med ett tydelig hovedmål: å utdanne lærere som kunne gi skolegang på norsk, tuftet på norsk språk og norske verdier til samiske barn.

Fornorskningsprosessen som den samiske befolkningen ble utsatt for i de neste 150 år er velkjent. Samiske barn ble tatt fra familiene sine og plassert i internatskoler hvor de som oftest ble fysisk avstraffet om de snakket samisk på skolens område.

I de to diktsamlingene ser hun på seminarets historie med samisk blikk. Diktene er både harde og vakre og gir en måte å forstå grunnen dagens lærerutdanning er bygget på. De gir ansikt til historisk rasisme og maktmisbruk, samtidig som de er en hyllest til landskapet hvor alt utspiller seg, og mest av alt til sola som spirituell kraft og kilde til liv.

Hun har selv laget maleriene som illustrerer boka. Diktene, en joik og bildene en del av kunstprosjektet «Nordnorsk Lærdom», et Koro-prosjekt (Kunst i det offentlige rom) som utsmykker det nye bygget for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT – Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

Boka er tilgjengelig som PDF: Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivvás mánát/Leve blant reptiler

Jeg var rasende når jeg skrev noen av diktene (Elin Margrethe Wersland, 09.03.22, Ságat)

Kunstverk i KORO-prosjekt nominert til Nordisk råds litteraturpris (Kunstavisen, 03.03.22)

Boka er blant de nominerte til Nordisk råds litteraturpris 2022: Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivvaš mánat

Fargeløst og klart (Sumaya Jirde Ali, Vinduet, 21.01.22)

For første gang i historien er en samisk bok kåret som årets vakreste bok (Kreativt Forum 28.10.21)

Nye dikt, joik og bilder fra Mary Áilonieida (Hilde Kat. Eriksen, 23.10.20, Nordnorsk forfatterlag)

-In leat nagodán skuvlla vázzit (Astrid Helander, Ávvir, 28.01.21)

Kritisk kvartett 2. mars 2021 (Litteraturhuset i Bergen. Med Frode Helmich Perdersen, Carina Beddari, Eirik Vassenden og Katrine Heiberg. YouTube. Beaivváš mánát/Leve med reptiler er en av fire skjønllitterære utgivelser som diskuteres. Fra 19:50 )

ISBN: 978-82-6920940-2. Mondo, 2020. 79 s.350.- (Kan bestilles fra mondotromso@gmail.com, Gavpi,

Meld. St. 31 (2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv — Digitalisering


Meld. St . 31 Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en framoverskuende melding om samepolitikken. Meldingen omtaler utviklingstrekk og utfordringer for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Årets tema er digitalisering. Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.

Med denne meldingen vil regjeringen peke på de mulighetene som ligger i digitalisering for samiske språkbrukere. Regjeringen vil også trekke fram de gode tiltakene som allerede er satt i gang for samiske språkbrukere. I tillegg vil meldingen belyse de utfordringene stat og kommune står overfor når de skal tilby digitale tjenester til samiske innbyggere, og de problemene samiske innbyggere støter på i en digital hverdag.

Meldingen som PDF.

Meldingen finnes også i nordsamisk versjon:

Meld. St. 31 (2019–2020). Sámi giella, kultuvra ja servodateallin — Digitaliseren

Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement, 2020. 36 s. Heftet.

Trykt utgave kan bestilles fra: publikasjoner.dep.no

Ellen Hofsø: Soldråper

Ellen Hofsø har skrevet en frittstående fortsettelse av romanen Elvesang (2017). Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinne¬skjebner i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten med reindriftssamer for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.

Året er 1872. Kaarinas status som kventaus er nederst på rangstigen. Hun kjemper for egenverd og frihet, og følger sine instinkter i ei flerkulturell bygd som har sine bestemte oppfatninger av minoriteter og kvinner.

I Pajala sørger Ulrika over barna hun sendte fra seg, men klarer å oppnå brevkontakt med dattera, noe som gir henne styrke og åpner nye muligheter. Tidene er blitt bedre, sulten er ikke lenger så påtrengende. Den største utfordringen er etterdønningene etter Læstadius’ prekener som har spredd seg som en farsott. De som ikke er blant de «vakte» blir utsatt for fordømmelse og utstøtning. Ulrika blir krenket på det groveste, men tar i bruk sin kvinnekraft. Noe som fortonet seg som en katastrofe, forandrer alt og gir henne et nytt fundament.

Målgruppe for romanen er ungdom og voksne.

Romanen finnes også som e-bok og kan kjøpes via ebok.no

ISBN: 978-82-8263-396-3. ČálliidLágádus, 2020. 376 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise

Kunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin tredje roman.

Fortelleren i denne boken får beskjed fra sin mors nordnorske lege på sykehjemmet inne i fjorden at moren dessverre var på det siste. Legen antok at han kunne nå henne i livet om han reiste nordover straks. Han reiste.

Reisen nordover blir for fortelleren samtidig en reise tilbake i tid. Tilbake til hans hjemlige trakter, til barne- og ungdomsårene, tiden med foreldrene i den lille bygda i «Læstadiuslandet». For det var nettopp det det var, hadde i hvert fall vært i fortellerens oppvekst. Nå var han tilbake.

Finnes også som e-bok: Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise (ebok.no)

ISBN: 978-82-8263-402-1. ČálliidLágádus, 2020. 119 s. Innb. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og adlibris blant andre)

Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

Nordsamisk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige (2020).

For hundre år siden  begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Boka forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Oversatt til nordsamisk av Lea Simma.

Den er også gitt ut som ebok: Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

I norsk oversettelse: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene (2021)

Cuohti jagi áigi sirdigohte boazosámiid bákkuin. Eiseválddit gohcodit covdosa dislokasuvdnan, muhto sámegillii cieggá sátni bággojohtin. Vuosttazat geat bákkus saddet guoddit ruovttuideaset vulget dainna jáhkuin ahte besset fas ruoktot.

Hearrát dat bidje min muitala dál historjjá sirdolaccaid calmmiiguin. Elin Anna Labba lea cohkken muitalusaid, govaid, reivviid ja luohtedajahusaid ja das ilbmá olles koara jienaiguin, sis geat eai sat máhte muitalit. Moras mii ciegaduvvo muhto goitge manná buolvvas bulvii.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

ISBN: 978-91-1-310243-6. Norstedts, 2020. 190 s. 234.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap

Ellen Thorsdalen har gitt ut oppfølgeren til Mors døtre (2018).

Den sjøsamiske småbrukerfamilien fra Nord-Troms som vi møtte i Mors døtre, står overfor nye utfordringer, samtidig som fortiden tynger, for hva var det egentlig som skjedde da moren døde?

Familiens voksne døtre sliter i forholdet til menn, og det blir ikke bedre da tyske soldater kommer nordover etter krigsutbruddet i 1940.

Signy, den yngste datteren, som har oppnådd skolens mål, er en sentral person i romanen, som også slutter med hennes dramatiske flukt fra gården i søken etter nye utfordringer.

Ny bok: Fornorskningen, læstadianismen og krigen er bakteppet i ny roman (Elin Margrethe Wersland, 17.09.20, Ságat)

Tigjengelig som e-bok: Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap (ebok.no)

ISBN: 9788282634007. ČálliidLágádus, 2020. 349 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi.org og adlibris blant andre)

Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)