Kategori: E-bøker/E-girjjit

Publisert

Maja Kristina Jåma: Sjædtoeh – medisinplanter i sørsamisk område

Digitalt temahefte (PDF) om medisinplanter medisinplanter i sørsamisk område laget Aajege – sørsamisk språk- og kultursenter i Røros. Tekst på sørsamisk.

Kjenner du til de ulike medisinplantene i det sørsamiske området? Vet du hvor du kan finne de ulike medisinplantene? Og vet du hvordan man sanker, ivaretar og tilbereder medisinplanter i trå med sørsamisk tradisjoner?

Heftet innledes med en beskrivelse om bruken av medisinplanter i det sørsamiske området og viktigheten av å samle dem på en forsvarlig måte. Videre beskrives et utvalg av ulike medisinplanter, hvordan de plukkes, ivaretas og tilberedes. Heftet avsluttes med en oversikt over medisinplantene og bruken av dem.

Heftet kan lastes ned herfra: https://aajege.no/portfolio/sjaedtoeh-sorsamiske-medisinplanter/

Aajege, 2020. 40 s. (PDF)

Publisert

Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

Publisert

Siri Broch Johansen: Brev til kommisjonen

Siri Broch Johansen skriver personlige brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene. Særlig er temaene i brevene knyttet til det samiske språket som er forfatterens hjertespråk, men ikke morsmål.

Juho Sire čállá peršovnnalaš reivve Duohtavuohta- ja seanadankommišuvdnii. Ii ge dušše iežas ovddas, ja iežas muitalus, muhto maiddái ollu sápmelaččaid muitalusaid, ja nu maiddái sápmelaččaid ovddas.

«Riddu Riđđu 2019. Jeg har sikret meg den aller siste plassen i Nordlige Folks Senters storsal. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil møte lokalbefolkninga. De har planlagt møtet godt. Flere lokale innbyggere holder forberedte innlegg, noen andre lokale blir intervjua. Her, nå, opplever jeg for første gang i livet at mikrofonen gis også til morsmålsanalfabeter.

Kommisjonens leder, Høybråten, sier at kommisjonen ønsker og trenger våre fortellinger. – Skriv brev til oss, oppfordrer Høybråten. Tanken skyter inn i hodet: Selvsagt! Jeg skriver brev til kommisjonen! Veldig mange brev! Først og fremst vil jeg skrive om morsmålsanalfabetene, som så ofte blir glømt. Jeg skriver om pappa, som ble en av få morsmålsanalfabeter i sin generasjon som fikk lære å lese og skrive morsmålet sitt. Jeg skriver om meg sjøl, hvordan det var å lære samisk i voksen alder, og hvordan det er å være formidler av og på samisk når man sjøl har det som andrespråk. Jeg skriver om dattera mi, som har fått vokse opp som tospråklig same. Men jeg skriver også om alt det andre som knytter opp mot språk og kultur. For hvis vi skal bestå som folk, trengs det mer enn språk og kultur. Tema i brevene gjentas mange ganger. Jeg ser på samfunnet vårt som et knust speil, og prøver å forklare hva jeg ser i hver enkelt speilbit.»

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Reivvet kommišuvdnii (2020).

Alvorlige brev til kommisjonen (Stein Torger Svala, 28.08.20, Ságat)

Alt som er samisk, befinner seg i en blindsone i Norge (Carina Elisabeth Beddari, 23.10.20, Morgenbladet)

Professor Harald Gaski i samtale med Siri Broch Johansen om boka på norsk Samisk litteratursenter 19.08.20): https://www.youtube.com/watch?v=rnSqdbACFZ4

Tilgjengelig som e-bok: https://ebok.no/ebok/brev-til-kommisjonen_siri-broch-johansen/

ISBN: 978-82-8263-354-3. ČálliidLágádus, 2020. 186 s. Heftet. 295.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og gavpi.org)

Publisert

Maren Uthaug: Der det finst fuglar (Epub)

Norsk oversettelse av Maren Uthaugs Hvor der er fugle (2017) i e-bokformat.

Romanen er et opprørende slektsdrama fra Trøndelagskysten i mellomkrigstida. Fortellinga er basert på historier fra Uthaugs egen slekt som hun har hørt siden barndommen. Historier om hva isolasjon, sterke drifter, hardt vær og tapt kjærlighet kan drive folk til å gjøre.

For å redde sin mor må Johan gifte seg med Marie, selv om han elsker Hannah. Den vesle familien flytter til et fyrt utenfor bygda Uthaug i Trøndelag, der vinden blåser så kraftig at de må binde fast barna for at de ikke skal blåse ut på havet. Sønnen tror han er en kalv og datteren er besatt av menn. Marie lukter ille, og Johan selv sitter på toppen av fyrtårnet og føler seg bedratt av livet. Ettersom historien i rulles frem blir det mer og mer usikkert hvem som egentlig bedrar hvem.

Oversatt til nynorsk språkdrakt av Ingvild Holvik.

Anmeldelse: Mørke hemmeligheter på fyret – ulykkelig kjærlighet kan ha stygge konsekvenser (Katrine Judit Urke, Dagbladet, 20.03.20)

Uthaugs tidsreise (Veronica Karlsen, Varden, 16.03.20, s. 40 – tilgjengelig i pressreader)

Anmeldelse: Maren Uthaug: Der det finst fuglar (NRK Bok – podcast 13.03.20)

Anmeldelse: Kraftfull historie med erotiske forviklingar (Martha Norheim, NRK, 13.03.20)

Anmeldelse: Magisk realisme på Ørlandet (Adresseavisen 13.03.20 – for abonnenter)

Finnes også som lydbok lest inn av Anders Eide. Uthaug, M.; Der det finst fuglar (7:34:41)

ISBN: 978-82-340-0083-6. Samlaget, 2020. 332 s. EPUB. 239.- (kan kjøpes fra blant andre adlibris, tanum, ebok.no og bokkilden

Publisert

Rakel Solstad: I for internatunge (Epub)

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

ISBN: 9788252198317. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 188.- (kan kjøpes gjennom adlibris blant andre)

Publisert

Ingá Elin Marakatt: Sáve Sápmi

Ingá Elin Marakatt fra Karesuando debuterer som forfatter med den nordsamiske ungdomsromanen Sáve Sápmi, hvor tradisjonelt samisk levesett møter den moderne tida.

Romanen handler om 12 år og 13 år gamle Sáve og Nils som bor i Ađevuopmi utenfor Karesuando på svensk side av grensa.

Plutselig er ingenting slik som det vanligvis bruker å være i den lille bygda når Sáves mor mister jobben sin kommunen. Jerven kommer inn i reinflokken og dreper rein. Det begynner å sne i så store mengder at reinen ikke klarer å finne mat. Hvordan skal de klare seg over vinteren? Sáves mor Ellen Marizza, er på sosiale medier hele tiden, og snart har bloggingen overtatt hele livet hennes.  Sáve ønsker at alt skal bli slik som det brukte å være før, men det blir bare verre.

Marakatt har lest inn romanen som lydbok. Den er gratis tilgjengelig på svenske UR Play: Sáve Sápmi

Finnes også som e-bok: Sáve Sápmi (2023).

Go buot su girjjit johte, de ráhkadii jietna­girjji (Kila Anti, 08.05.23, Ávvir)

Ingá Elin Marakatt debuterer med ungdomsromanen Sáve Sápmi (Davvi girji)

Girjis leat áigeguovdilis fáttát ja olu humor (Astrid Helander, 10.02.20, Ávvir)

Sáve Sápmi románas mii oahpásmuvvat 12 jahkásaš Sávii ja Nilsai geat orroba Ađevuomis. Dáppe deaivvada sámi árbevirolaš eallin ođđa áiggiin. Fáhkkestaga ii mihkkege lea dego dábálaččat unna gilážis go eadni šaddá barggu haga. Geatki borrá sin bohccuid ja dat muohttá eanet go goassege ovdal. Mo bohccot galget dálvvi birget? Sáve eatnis, Ellen Marizzas, leat fas sosiála mediat, Youtube ja bloggen váldán badjel su eallima. Sáve sávvá ahte visot galggašii šaddat dego dábálaččat fas. Muhto dat šaddá dušše vel vearrát.

ISBN: 978-82-329-0175-3. Davvi girji, 2020. 176 s. Heftet. 210.- (kan bestilles gjennom Adlibris og Biblioteksentralen,)

E-bok – ISBN: 9788232901678. Davvi girji, 2023. 175 s. (tilgjengelig i ebok og bsebok)

Publisert

Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)

Publisert

Elin Anna Labba: Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige

For hundre år siden begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Elin Anna Labba har gitt ut bok som forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte. Boka har svensk tekst.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

 

ISBN: 978-91-1-310168-2. Norstedts, 2020. 190 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris)

E-bok – ISBN: 9789113101781. Norstedts, 2020. (kan kjøpes gjennom adlibris)

Lydboka er lest inn av forfatteren selv:
ISBN: 9789113105260. Norstedts, 2020 (3 t, 35 min). Kan også kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Tanum og  adlibris blant andre)

Publisert

Sara Vuolab: Gárži

Sara Vuolab fra Karasjok debuterer med diktsamlingen Gárži  (trangt) som har psykiske vansker og sykdom som tema. Diktene er skrevet på nordsamisk.

Lengselen etter noe antydes i diktene. Også kjærlighet og mellom menneskelig forhold finnes i tekstene. Tap, utelatelse, starte eller reise er temaer som utforskes fra ulike perspektiver. Mat, slanking og spiseforstyrrelser nevnes som kommentar til nevnte temaer.

Sara møtte veggen – nå vil hun hjelpe andre (NRK Sápmi, 16.12.19)

Sara Vuolab er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 fra det samiske språkområdet: Sara Vuolab: Gárži (norden.org)

Massin, guođđin ja vuolgin dahje mannan leat maid fáttát jorahuvvojit ja giehtadallojit eanet go ovtta perspektiivvas. Borran, buoidun, nealgudeapmi/ruoidnadeapmi duo dá ain iđistit dego kommentáran duoid eará namahuvvon fáttáide, ja lasihit vel dimenšuvnna mun-persovnna iešáddejupmái ja –govvideapmái.

ISBN: 9788282633390. ČálliidLágádus – Forfatternes forlag, 2019. 95 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Ark, Norli og haugenbok blant andre)/Ebok: ISBN: 9788282633598. ČálliidLágádus, 2019. 95 s. kan kjøpes gjennom gavpi, ebok.no)

Publisert

Karen Anne Buljo: Amulettspeilet

Karen Anne Buljos Šiellaspeajal (2017) i norsk oversettelse. Diktsamlinga var nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019. fra det samiske språkområdet.

Diktsamlinga inneholder 65 dikt. De fleste diktene er mytiske dikt der forfatteren også har lagt til elementer fra overtroen. Boka inneholder dikt om ære og aktelse, kjærlighetsdikt og andre eksistensielle dikt. Forfatteren leker også med ord og allitterasjoner.

Inga-Wiktoria Påve har illustrert omslagsbildet i boka.

Karen Anne Buljos dikt glir rett inn i dagens klimakamp (Lill Tove Fredriksen, 25.10.19, Periskop)

Samisk crossover (bokanmeldelse av Amulettspeilet, Linn T. Sunne i Barnebokkritikk 22.10.19 )

ISBN: 978-82-329-0173-9. Davvi girji, 2019. 86 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)/E-bok: ISBN: 978-82-329-0415-0. Davvi girji, 2021 (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok)