Kategori: E-bøker/E-girjjit

Publisert

Ann-Helén Laestadius: Jiekŋaoaggun

 Bildeboken Pimpelfiske (2018) i nordsamisk oversettelse. For aldersgruppen 3-6 år.

Vi følger gutten Malte som skal pimpelfiske for første gang. Sammen med mormor og morfar drar han med scooter til sjøen. Morfar borrer hull i den tjukke isen, så setter han fast en gul larve på kroken og rekker spøet til Malte. Så er det bare å vente.

Et herlig fiskeeventyr fra en sjø et sted i Nord-Sverige.

Boka er illustrert av naturskildreren Jessika Berglund. Oversatt til nordsamisk av Nils-Henrik Sikku.

Finnes også som e-bok.

Boka er også gitt ut på meänkieli: Pimplaus (2019).

ISBN: 978-91-7813-040-5. Lilla Piratförlaget, 2019. 32 s. Innb. 108.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris.no)/E-bok: 9789178132140. Lille piratforlaget, 2021. Kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Anne-Britt Harsem: Den mørke hemmeligheten i Tysfjord

I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politiets etterforskning avdekket 151  seksuelle overgrepssaker knyttet til en læstadiansk menighet i det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Omfanget av sakene viser et omfattende svik mot utsatte barn, der miljøet holdt tett og storsamfunnet lot være å gripe inn.

Gjennom historien til én av de elleve som stod frem, forteller denne boken historien om Tysfjord-saken. Boka vektlegger voksnes ansvar for å beskytte barn, og den særegne formen for konflikt som oppstår mellom lukkede miljøer og storsamfunnet.

Forfatter Anne-Britt Harsem har tidligere skrevet Mammas svik  og Alvdal-trilogien.

Anmeldelse: Rystende rapport fra Tysfjord (Leif Ekle, 28.02.19, NRK)

Tysfjordoffer: – Jeg var utslitt etter jeg leste boken om meg selv (Maret Biret Sara Oskal, NRK Sápmi, 25.02.19)

Tysfjordsaken: – Alle visste, ingen gjorde noe (Anne-Britt Harsem, 24.02.19, VG)

Den mørke hemmeligheten (Eirik Linaker Berglund med flere, VG, 11.06.2016)

ISBN: 9788202599058. Cappelen Damm, 2019. 223 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre) Finnes også som ebok og elydbok.

Publisert

Mikael Niemi: Koke bjørn

Mikael Niemis Koka björn (2017)  i norsk oversettelse.

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.

Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Oversatt til norsk av Erik Krogstad. Er også utgitt som e-bok.

Gudebenådet krim (Cathrine Krøger, 14.02.19, Dagbladet)

Sherlock Holmes frå Pajala (Marta Norheim, 08. 02.19, NRK)

Suveren spenning! Anmeldelse: Mikael Niemi: Koke bjørn (Sindre Hovdenakk, 07.02.19, VG)

Forfatter Mikael Niemi på besøk (Holm, 14.02.19, NRK, podcast)

Finnes som e-bok: https://ebok.no/ebok/koke-bjorn_mikael-niemi/

Finnes som lydbok: https://ebok.no/lydbok/koke-bjorn_mikael-niemi-2/ lest inn av Ivar Nergård

ISBN: 978-82-495-1923-1 . Oktober, 2019. 445 s. Innb. 399.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Ann-Helén Laestadius: Sms från Soppero

E-bokutgave av Laestadius sin populære ungdomsroman Sms från Soppero (2007).

Trettonåriga Agnes lär sig samiska i smyg. Riktigt spännande blir det när hon börjar messa med en snygging i byn Soppero. Men det är inte alldeles okomplicerat. Hur samisk är Agnes egentligen, och hur ska hon vara som same? Och kommer kompisarna hemma i Solna att förstå?

Sms från Soppero vann Nordiska Museets barnbokstävling 2007 på temat «Att vara ung same idag». Den är första delen i serien om Agnes; Hej vacker och Ingen annan är som du är del två och tre. Svensk tekst.

ISBN: 9789129685114. Rabén & Sjögren, 2012. PDF/EPUB. 63.- (kan kjøpes fra adlibris)

Publisert

Ann-Helén Laestadius: Inte längre min (EPUB)

Oppfølger til Tio över ett (2016) som Laestadius fikk Augustprisen for i 2016.

Det har gått ett år siden avslutningen av forrige bok. Maja har flyttet til et nytt hus. Rivingene pågår i Kiruna. Noen gamle trehus flyttes til en ny plass i byen. Det viser seg at Majas gamle hus er ett av dem. Problemet er bare at de andre familiemedlemmene ønsker ikke i flytte tilbake til det gamle huset.

Bestevenninna Julia har flyttet til Luleå og byttet dialekt, begynt å sminke seg og fått en ny venninnne. Maja har vært sammen med Albin ett år. Men hvorfor er han så unnvikende. Hun ønsker seg et nærmere forhold.

ISBN: 9789129713299. Rabén & Sjögren, 2018. 112.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Publisert

Susanne Hætta: Luondduadjágasat – Synnøve Persen birra/ Dreamscapes – about Synnøve Persen/Drømmelandskap – om Synnøve Persen/Traumlandschaften

Fotograf og forfatter Susanne Hætta tar betrakteren med på en reise i den samiske poeten og kunstneren Synnøve Persens tilværelse, i Sápmi og ute i verden.

Persen forteller om sitt liv og sin kunst gjennom farger og livsfaser, refleksjoner og opplevelser. Leseren trer inn i kunstnerens landskap og inkluderes i Persens refleksjoner rundt skapelsen av sin kunst, ballasten i sin samiske bakgrunn og det heftige forholdet til fargenes språk og poesiens musikk.

Boken har tekst på norsk, nordsamisk, engelsk og tysk.

Boka finnes også som e-bok. Kan kjøpes fra ebok.no og bsebok.no

ISBN:9788269067828. Susannefoto, 2018. 216 s. Innb. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Ellen Thorsdalen: Mors døtre

Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.

For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.

Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

Ellen Thorsdalen er  fra Skibotn i Nord-Troms.

Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)

Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)

Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)

Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)

Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/mors-dotre_ellen-thorsdalen/

ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og  adlibris)

Publisert

Inga Ravna Eira: Ii dát leat dat eana

ii_dat_leat_dat_eana_omslag.inddIi dát leat dat eana («Dette er ikke den jorda») er Inga Ravna Eiras diktfortelling som handler om gudinnen Uksáhká sitt fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet ned til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Uksáhká sin tale er en monolog, men hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake.

Boka er gjennomillustrert av Mathis Nango.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019.

Tilgjengelig som e-bok: https://ebok.no/ebok/ii-dat-leat-dat-eana_inga-ravna-eira/

Ii dát leat dat eana lea Inga Ravna Eira diktačálus Uksáhká čuorvuma birra Beaivváža mánáide dahje eatnama mánáide, geat eai oro gullamin šat. Son lea boahtán eatnamii ja son ii dovdda eatnama nu movt oktii lei.

Son, Uksáhkká, vuorjjastuvvo ja sivahallá eatnama mánáid, go sii han galge fuolahit eatnama. Uksáhká sárdni lea monologa, muhto son bivdala vástádusa eatnama, dahje beaivváža mánáin ovdal go vuolgá. Son háliida diehtit maid son galggašii cealkit Ráđđejeaddji bearrašii, dan eatnama birra maid sii ledje guođđán eatnama mánáid háldui.

ISBN: 978-82-329-0080-0. Davvi girji, 2018. 64 s. Innb. 300.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen) /E-bok: 978-82-329-0424-2. Davvi girji, 2021.

Publisert

Kathrine Nedrejord: Forvandlinga

Forvandlinga er Kathrine Nedrejords fjerde roman og handler om å vende tilbake til hverdagen etter en overfallsvoldtekt. Romanen er basert på egne opplevelser.

Forlaget skriver:
K. er en ung, norsk forfatter bosatt i Paris. Etter overfallet tilbringer hun noen måneder i Oslo, omgitt av nære venner og familie, før hun returnerer til Paris og forsøker å leve normalt.
K. har ofte valgt annerledes, drevet av åpenhet og eventyrlyst. Hun har reist mye aleine, møtt nye mennesker, lært seg språk. Hun tenker på livet sitt på samme måte som fortellingene hun skriver: Det er hun selv som driver hendelsene framover og gir mening til det som skjer. Men det brutale overfallet er en hendelse hun ikke selv har valgt, det skriver henne inn i en historie hun ikke ønsker å være en del av, i et språk hun ikke ønsker å bruke.

På en rå og inntrengende måte forteller Forvandlinga om en rystende erfaring, samtidig som den trekker opp overraskende forbindelseslinjer til byråkrati, språk og diktning. Det er en formfullendtroman, skrevet med klokskap og varme.

– Skulle ønske han var død (Regine Stokstad, Universitas, 12.09.18)

Ble voldtatt – tar tilbake makten med ny bok (Mette Ballovarra, Anders Nils Gaup, 14.09.18, NRK Sápmi)

Kall ein spade for ein spade. Eit offer er eit offer, ikkje ein utsett (Andrea Rygg Nøttveit, 18.09.18, Framtida)

Voldtektens historie (Carina Elisabeth Beddari, 28.09.18, Morgenbladet)

– Overgrepet har kanskje gjort meg til en bedre forfatter (Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto), Argus Media, 09.10.2019)

Havmannprisen 2019 til Kathrine Nedrejord (Kari Jørgensen, Rana kommune, 29.04.19)

Også tilgjengelig som e-bok gjennom adlibris,  e-bok.no og bsebok.no.

ISBN:  978-82-495-1969-9. Oktober, 2018. 255 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

temarapport 2018.jpgNorges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har gitt ut denne temarapporten som redegjør for myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk.

Rapporten gir en beskrivelse av situasjonen i dag. Hva hindrer den samiske voldsutsatte å søke hjelp, og hvilke tiltak har myndighetene iverksatt?
Tilgjengelig elektronisk som pdf: Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018. 46 s. Heftet. (trykt utgave kan bestilles fra info@nhri.no)