Kategori: Biografier/Biografiijat

Publisert

Mats Jonsson: Da vi var samer

Norsk oversettelse av Mats Jonssons  När vi var samer (2021).

Kritikerrost grafisk roman om samiske røtter og identitet. Da farfaren til Mats dør, åpner familien for første gang den låste og forbudte laupen som alltid har vært i forfedrenes hjem. Der ligger papirer som forteller om reineiere og reinmerking, brev fra lappefogden og fotografier fra reintrø, samleplasser for rein. Det viser seg at Mats stammer fra en slekt av skogsamer i Malå-traktene.

Hvorfor har det blitt holdt hemmelig? Hvorfor sluttet de å være samer? Og hvorfor vet de så lite om sin egen historie? Mats Jonsson reiser tilbake i tid, gjennom Sveriges, Sápmis og sin egen slekts historie, i et forsøk på å bli kjent med sin egen bakgrunn. Familiens manglende kunnskap viser seg å være resultatet av en bevisst politikk, som den svenske staten praktiserte frem til langt inn på 1900-tallet.

Samtidig som fjellsamene ble tildelt den nedverdigende rollen som eksotisk urbefolkning, skulle skogsamene utryddes som kulturell gruppe for å gi plass til nybyggere og skogsarbeid. Det var meningen at de skulle glemmes. Da vi var samer er en krønike om en slekts flere hundre års lange kamp for å bevare sitt levesett, og et empatisk portrett av forfedrene som til slutt måtte gi opp. Boka gir også en bred og lærerik skildring av samenes historie i Sverige, som skolen aldri bidro med.

ISBN: 978-82-05-57262-1. Gyldendal, 2023. 352 s. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
20-jahkásažžii.

Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
buoret boahtteáiggi.

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Josefine Somby: Bojena-Risten – gávcci máná sámi eadni

Josefine Somby lea čállán girji su eatni birra.

Dát girji muitala eatni ja su eallima birra dan rájes go son riegádii 1932:s dassážii go son vádjolii jagis 1994. Mun gii lean okta su mánáin, muittán ahte son humai olu ahte soames galggašii čállit girjji su eallima birra ja maid son lea vásihan. Mun háliidan dán girjji bokte gudnejahttit su muittu. Mun muitalan su bajásšaddan- ja bearašeallimis, oanehaččat eváhkkoáiggis nuppi máilmmisoađis, giella ja identitehta, árvvuid ja olbmo girjás eallima birra.

Mun sávan dán girjji sisdoalu bokte nagodan lohkkiide čábbát ja rehálaččat muitalit eatni eallimis mas vuolggasadji ii lean álki. Su nanu eallinmokta- ja sávrivuohta bargat dagahii goitge ahte manai bures loahpa loahpas. Lea muitalus gos don beasat mojohallat ja vel gatnjaliid čađa bohkosit.

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn,  familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut på norsk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-502-8. ČálliidLágádus, 2022.  66 s. Innb. 245.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Josefine Somby: Bojena-Risten – Livet til en samisk åttebarnsmor

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn, familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Norsk tekst. Boka er også gitt ut på nordsamisk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-510-3. ČálliidLágádus, 2022. 66 s. Inn.b 245.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Niillas A. Somby: I ulvens time

Norsk oversettelse av Gumppe diimmus (2016).

En viktig bok der Niillas A. Somby trekker linjene helt fra motstanden mot utbyggingen av Altaelva, til åpningen av Sametinget og formaliseringen av samiske rettigheter.

Samtidig er det Niillas sin personlige fortelling, hvor vi får følge ham gjennom denne tida, hva han følte, og hvorfor han dro for å forsvare samenes rettigheter på sin spesielle måte. Boka er en interessant skildring av samenes nære historie. (sitert Kirste Paltto).

Somby håper at gjennom den norske oversettelsen så vil hans historie nå ut til et større publikum. Det er nå 40 år siden hendelsene og det samiske nasjonalteatret Beaivváš turnerer med forestillingen Ellos eatnu! Nullpunkt (2022) som blant annet er basert på Sombys historie. Ole Giæver holder også på med innspilling av spillefilmen La elva leve! 

Oversatt til norsk av Anne Osvaldsdatter Bjørkli.

Bitre minner (Ivar Bjørklund, Nordnorsk debatt, 23.04.22)

– Áibbas eará go dalle go čállen girjji (Inger Kristina Gaup-Kaskea, 02.03.22, Ávvir).

ISBN: 978-82-92649-59-6. ABC-Company/E-skuvla, 2022. 175 s. Innb. 387.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Anders Urheim: Muv gieres Erlend – bælostit EMAKU

Anders Urheim mistet sin sønn Erlend i en tragisk bilulykke. Denne boken er en hyllest til sønnen, som ble bare 20 år gammel. Den er også fortellingen om kampen for å bevise at den som kan ha vært føreren av dødsbilen ble frikjent for statsadvokatens påstand om straff for uaktsomt drap.

Den 13 år lange kampen har kostet den tidligere sametingsrepresentanten både økonomisk ruin og helsesvikt.

Norsk tekst.

ISBN: 978-82-3002-324-2. Kolofon forl., 2021. 224 s. Innb. 349,- (Kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen,  Ark bokhandelen ).

Publisert

Ella Marie Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same

Ella Marie Hætta Isaksen  er fra Tana og vokalist i bandet Isák. Hun har nå gitt ut bok med Randi Helene Svendsen som medforfatter.

I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.

Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

Ella Marie og ISÁK har også nylig gitt ut nytt album: Roasut (Spotify).

Ella Marie er redd den samiske kulturen skal forsvinne: – En utrolig utfordrende situasjon (samtale i med Knut Gørvell fra Cappelen Damms Boktips. 09.12.21, YouTube)

Anmeldelse: Eit kraftfullt svar på spørsmål du kanskje ikkje har kome på å stille (Marta Norheim, NRK 13.10.21)

Er også utgitt som e-bok: https://www.cappelendamm.no/_derfor-ma-du-vite-at-jeg-er-same-ella-marie-hatta-isaksen-randi-helene-svendsen-9788202659738

ISBN: 978-82-02-65972-1. Cappelen Damm, 2021. 204 s. Innb. 379.- kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugebok blant andre)

Publisert

Synnøve Persen: Biegga savkala/Vinden hvisker

Biegga savkala/Vinden hvisker er en jubileumsbok laget til utstillingen med samme navn.

Kunstneren og poeten Synnøve Persen fylte 70 år i 2020. I den anledning ønsket RDM – Porsanger museum å lage denne retrospektive utstillingen Persens kunstverk  lånt av Samisk Kunstmagasin og fra kunstnerens samling. 

Jubileumsboka inneholder et forord av museumsdirektør Anne May Olli, en hilsen fra ordfører i Porsanger  – Aina Borch, en artikkel av kurator Kjellaug Isaksen  og en artikkel skrevet av professor Svein Aamold fra UiT Det arktiske universitet. Kunstverkene i boka og i utstillingen er nøye utvalgt av kurator Kjellaug Isaksen i nær samarbeid med Synnøve Persen.

Tekstene er på nordsamisk, norsk og engelsk.

ISBN: 978-82-997941-5-2. RiddoDuottarMuseat, 2020. 69 s. Innb. 350.-

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš

Henie Onstad Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum har laget den største retrospektive utstillingen om den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš (1943-2001) til nå. Áillohaš er for mange kjent som skuespiller i filmen Ofelaš (Veiviseren) og for å ha joiket under åpningen av Lillehammer-OL. Andre kjenner han som den første samiske forfatteren som mottok Nordisk Råds litteraturpris og komponisten som mottok Prix Italia.

I Sápmi er Áillohas et kulturikon og en nasjonsbygger. Áillohaš var sentral i å etablere samiske forlag, forbund og festivaler, og kjempet for urfolksrettigheter i internasjonale fora. I tillegg etterlot han seg et betydelig kunstnerskap innenfor joik, billedkunst, poesi, fotografi, lydkunst, bokdesign, skulptur og artist books.

Boken som følger utstillingen viser frem bredden i Valkeapääs omfattende livsverk, og inneholder 11 tekster av Sigbjørn Skåden, Harald Gaski, Marjut Aikio, Lars Mørch Finborud, Geir Tore Holm, Elin Már Øyen Vister, Kristina Utsi, Joar Nango, Astrid Fadnes, Åsa Simma, Lise Dahl og Tone Hansen.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

ISBN: 978-82-8294-036-8. Henie Onstad Kunstsenter/Nordnorsk kunstmuseum, 2020. 340 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi og adlibris blant andre)

Publisert

Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art

Boken handler om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masigruppen (1978–1983) og deres betydning historisk i relasjon til andre samiske kunstnere, samt urfolkskollektiver og utøvende kunstnere globalt.

Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst.

Boken er tuftet på personlige intervjuer og omfattende forskning av forfatteren Susanne Hætta. I tillegg har den et rikt billedmateriale og tekstbidrag fra Yorta Yorta-kurator og skribent Kimberley Moulton, forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog, samt den spansk-britiske kunsthistorikeren Katya García-Antón, som også har vært bokens redaktør. Engelsk tekst.

The book documents the history of the legendary Sámi artist collective Mázejoavku (1978–1983), and deals with the importance of the group historically and also in relation to other Sámi artists and Indigenous collectives and practitioners globally today.

The Sámi Artist Group was the first generation of young Sámi artists to regain pride in their Sámi heritage, to express their Sáminess freely, and to reclaim a renewed space within Sápmi by advocating and negotiating Sámi thinking and being through the arts.

The book is based on individual interviews and extensive research by author Susanne Hætta. In addition it includes a rich selection of archival photographic material, as well as texts by Yorta Yorta curator and writer Kimberley Moulton, Spanish/British art historian Katya García-Antón and Sámi scholar and duojár Liisa-Rávná Finbog.

ISBN: 978-82-90625-97-4. DAT, 2020. 232 s. Innb. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)