Kategori: Biografier/Biografiijat

Publisert

Jon Henrik Fjällgren: Månbarn – min berättelse

Den folkekjære samiske artisten og reingjeteren Jon Henrik Fjällgren forteller sin egen historie fra han ble adopert som liten gutt fra en fjellby i Colombia til en sørsamisk reindriftsfamilie i Härjedalen i Sverige.

Kan man flytte et menneskes sjel  fra en fjelltopp til en annen? Fra en urfolksgruppe til en annen?  Det er spørsmål han stiller seg selv i boka. Selvbiografien inneholder også fortellinger Fjällgren ikke har fortalt før.  Den skildrer et liv fylt av mobbing, juling, rusmisbruk, gjengliv og selvmordstanker. Svensk tekst.

Planla å ta sitt eget liv etter talentshow på TV (Wenche marie Hætta, NRK Sápmi, 9.10.20)

Girji áibbas jáhkkemeahttun eallima birra (Wenche Marie Hætta, NRK Sápmi, 13.10.20)

Jon Henrik Fjällgren om nya boken Månbarn: ”Oro, sorg och rädsla” (Elin Samuelson, Allas, 13.10.20)

ISBN: 9789198594805, The Book Affair, 2020. 156 s, Innb. (kan kjøpes gjennom adlibris og gavpi blant andre)

Publisert

Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää «Samefolkets dreng» – Ottar 5/2019

Ottar 5/2019 er viet Nils-Aslak Valkeapää som trolig er den mest innflytelsesrike samiske kunstneren som har levd.

Heftet inneholder 7 artikler om Valkeapää skrevet av Harald Gaski, Ola Graff, Ole Henrik Magga, Seppo «Baron» Paakkunainen og Kjellaug Isaksen. Den inneholder også dikt fra Ruoktu Váimmus (Vindens veier) gjendiktet til norsk av Laila Stien.

Ola Graff er redaktør for dette heftet og har skrevet innledningen.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 328- 5/2019.- 49 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Publisert

Erlend Elias: Erlend Elias – fra Tysfjord til Tigerstaden

Stylist Erlend Elias Bragstad er for mange kjent som realitystjerne, etter deltagelse i blant annet Farmen Kjendis. Han ble kåret til Norges mest innflytelsesrike homofile i 2015. Samtidig har han vært en synlig figur i det samiske miljøet, hvor han har tatt opp kampen mot fordommer både innad og utenfra. Bakgrunnen for det sterke engasjementet i disse sakene er Erlend Elias’ vanskelige oppvekst. Et seksuelt overgrep i ung alder utløste psykiske problemer og førte til mange turbulente perioder gjennom oppvekstår og voksenliv. I denne boken forteller han om utfordringene han har hatt, og hvordan han bevisst har valgt å ikke la det ta overhånd, men heller snu det negative til noe positivt. Boken er skrevet i samarbeid med Tone Solberg.

Tynn, men sjarmerende: Bokanmeldelse: Erlend Elias: «Fra Tysfjord til Tigerstaden» (Sindre Hovdenakk, 03.05.19, VG)

Ukebladaktig flatt, dødt og motstandsløst (Cathrine Krøger, 08.05.19, Dagbladet)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/erlend-elias_erlend-elias/

ISBN: 9788203297700. Aschehoug, 2019.  178 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Publisert

Susanne Hætta: Luondduadjágasat – Synnøve Persen birra/ Dreamscapes – about Synnøve Persen/Drømmelandskap – om Synnøve Persen/Traumlandschaften

Fotograf og forfatter Susanne Hætta tar betrakteren med på en reise i den samiske poeten og kunstneren Synnøve Persens tilværelse, i Sápmi og ute i verden.

Persen forteller om sitt liv og sin kunst gjennom farger og livsfaser, refleksjoner og opplevelser. Leseren trer inn i kunstnerens landskap og inkluderes i Persens refleksjoner rundt skapelsen av sin kunst, ballasten i sin samiske bakgrunn og det heftige forholdet til fargenes språk og poesiens musikk.

Boken har tekst på norsk, nordsamisk, engelsk og tysk.

Boka finnes også som e-bok. Kan kjøpes fra ebok.no og bsebok.no

ISBN:9788269067828. Susannefoto, 2018. 216 s. Innb. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Unni Schøn Fokstad: Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur

fokstadBok om den samiske pioneren Per Fokstad.
Kyndige i samisk historie har ment at samebevegelsen gikk under jorda i 1925 og at den norske stats fornorskingspolitikk dermed var fullbrakt. Sant nok ble det ganske stille i det offentlige norske rom. Flere av pionerene gikk bort i årene mellom verdenskrigene, mange orket ikke stå i stormen skapt av overmakten og gav opp sin samiske identitet.
Hovedpersonen i denne boken, Per Fokstad (1890-1973), var forut for sin tid. Han tilhørte de unge blant pionerene i begynnelsen av forrige år-hundrede. Med han overlevde også det som var sådd av samisk motmakt for 100 år siden. Da samebevegelsen tok til å røre på seg igjen etter 2. verdenskrig og nådde en viktig milepel i 1968 med stiftelsen av Norske Samers Riksforbund var selvfølgelig Per Fokstad med. Slik var han en viktig bidragsyter til den «nye samebevegelsen» som nå fikk vind i seilene.
Norsk tekst.
ISBN: 9788282632447. ČálliidLágádus, 2017. 212 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Publisert

Siri Broch Johansen: Elsa Laula Renberg – sápmelaččaid ovdamanni

elsa_laula_samSiri Broch Johansens biografi om den samiske foregangskvinnen  Elsa Laula Renberg (1877-1931) i nordsamisk utgave.

Forfatteren har brukt både datidige og nåtidige skriftlige kilder, i tillegg muntlige kilder fra både svensk og norsk side for å få et best mulig bilde av personen Elsa. Boken er illustrert med fotografier, mange av disse er ikke blitt publisert tidligere. Britt Inger Stenfjell har samlet det meste av fotomaterialet. Boka kom ut i norsk og svensk utgave i 2015.

Boka er også tilgjengelig som e-bok.

Siri Broch Johansen lea čállán sámi ovdamanni Elsa Laula Renberg (1877-1931) vuosttas oppalaš biografiija. Čálli lea gavahan sihke su áiggi ja otná čálalaš gálduid, dasto maiddái otná áiggi njálmmálaš gálduid sihke ruoŧa ja norgga bealdi vai oččošii dievaslaš gova olbmos Elsas. Girjjis lea olu govat, maiddái dakkárat mat eai leat ovdal almmuhuvvon. Britt Inger Stenfjell lea čohkken eanaš govaid.

ISBN: 978-82-8263-217-1. ČálliidLágádus, 2017. 180 s. Innb. 250.-/E-bok: ISBN: 9788282633574. ČálliidLágádus, 2021. (kan kjøpes gjennom e-bok.no)

Publisert

Niillas A. Somby: Gumppe diimmus

gumppe diimmusNiillas A. Somby  forteller om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.

Dette er Sombys personlige fortelling hvor vi får innsikt i hans følelser da og hvorfor han valgte å forsvare samiske rettigheter på den måten han gjorde. Nordsamisk tekst.

Gumppe diimmus  lea mávssolaš girji, mas Niillas A. Somby muitala Álttá akšuvnna, nealgudeami, šaldebávkaleami ja Kanadai báhtareami birra, ja sárgu bálgá dain gitta Sámedikki rahpamii ja Sámi vuoigatvuođaid formaliseremii.

Seammás dat leat lea Niillasa persovnnalaš muitalus mas beassat čuovvut maid son dovddai ja man sivas son vulggii bealuštit sámiid vuoigatvuođaid nie erenoamáš vugiin. Dehálaš girji sámiid lagašhistorjjás.

ISBN: 978-82-92649-31-2.  ABC Company E-skuvla, 2016. 173 s. Innb. 300.-  (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Aage Solbakk: Sámi beakkánat – 900 – 1900

smi_beakknatBok om kjente samiske menn og kvinner fra 900-1900. Sámi beakkánat betyr samiske «kjendiser», men de  er veldig lite kjente for folk flest. I den norske historien, som samene er en naturlig del av, er disse neglisjert. Boka presenterer 17 samiske personer som fortjener å tekkes fram i lyset fordi de har vært viktige i samefolkets historie.

Vi får lære om Snøfrid Svånsedatter, den hellige Margareta, noaidien Anders Poulsen, prest og botaniker Lars Levi Læstadius, den sørsamiske presten Anders Fjellner, grunnleggeren av den første samiskspråklige avisen Christian Andreassen og predikanten Eriksen Johnsen fra Nord-Troms m. fl.

Har du hørt om noen av disse historiske samiske «kjendisene»? (Dan Robert Larsen, NRK Sápmi, 15.04.16)

Dán girjjis logat sámi beakkániid birra geat dattege eai leat beaggán. Mii leat goit bidjan girjji namman Sámi beakkánat, go mii oaivvildiŧ sii ánssášit gohčoduvvot danin. Eai sii leat beaggán gostige go sápmelaččat eai leat ieža čállán Sámi ja sápmelaččaid historjjá, nu leat eanaš deaŧalaš olbmot min historrjjás jávkan stuorraservodaga suoivana duohkái.

ISBN: 978-82-8263-186-0. ČálliidLágádus, 2016. 121 s. innb. 250.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen, haugenbok.no og adlibris.com)

Publisert

Susanne Hætta: UTSI – veien ut av det kriminelle livet

utsiBiografi om drap- og ransdømte Sven-Erik Utsi fra Tana. Boka skildrer hans tøffe oppvekstår, livet med vold, ran og fengselsopphold og hans vei ut av det kriminelle livet. Biografien er skrevet av  frilandsjournalist og fotograf Susanne Hætta.

Forlaget skriver:
Den første dagen i 1981 ble Sven-Eirik Utsi forlatt av moren. Ni år senere ble en skamslått mann forlatt av en gjeng ungdommer. Han døde av skadene og Utsi ble dømt for drap. Hva hadde skjedd i tiåret mellom disse hendelsene? Hvordan fortsatte Utsis liv etter drapsdommen?
Utsi var Norges farligste mann og satt 15 år bak murene. Boka forteller om hans vanskelige barndom og lange kriminelle karriere. Om veien til erkjennelsen som skulle føre ut av kriminaliteten. Om veien mot friheten og et liv som samfunnsnyttig borger.

Boka er også tilgjengelig som lydbok: UTSI – veien ut av det kriminelle livet opplest av Jakob Arvola

Ble kalt «Norges farligste mann»: jeg har forårsaket mye dritt og jeg beklager (TV2 Sumo)
Han lämnade brottets bana och vände livet till det bättre (22.10.15, Sameradion & SVT Sápmi)
Derfor forteller Utsi åpenhjertig om sin kriminelle fortid (Tor Emil Schanche, NRK Sápmi, 07.10.15)
Utsi: Planla ran nærmest identisk med Nokas-ranet (Bjørn-Martin Nordby, VG, 06.10.15)
Planla gigantkupp mot Norges bank i Bergen (Gunnar Hultgreen, Dagbladet, 06.10.15)
Bokomtale: UTSI – veien ut av det kriminelle livet (Heidi Guttorm Einarsen, redaktør i ČálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-183-9. ČálliidLágádus, 2015. 196 s. Innb. 299.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok.no)