Kategori: Doktoravhandlinger

Publisert

Jon Petter A. Stoor: Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi

Doktogradsavhandling om selvmord blant samer. Målet med denne studien var å utforske og belyse hvordan selvmord forstås blant samer og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre selvmord blant samer i nordiske deler av Sápmi. Tekst på engelsk.

In suicidological research, it is well known that suicide rates differ, sometimes to a great extent, between countries, sexes, religious and ethnic populations. It has been suggested that in-depth exploration of social, cultural, contextual and historical perspectives on suicide is needed to explain this, and increase efficacy of prevention efforts. Sámi are the Indigenous people who traditionally live in northern parts of Norway, Sweden, Finland and north-western Russia (the Kola Peninsula). Generally, Sámi seem to enjoy good health along with the majority populations, at least in jurisdictions where some data is available (no Russian data is available). However, suicide is considered a major public health issue among Sámi, as it is globally. Sámi men have died more often by suicide than the majority populations in Nordic countries, ranging from 17% excess in Sweden (1961–2000), to 150% excess in Finland (1997–2005). An increased focus on the importance of reducing suicide among Sámi has led to creation of a ‘Plan for suicide prevention among Sámi in Norway, Sweden and Finland’ in 2017. However, research on this issue is still very limited and mainly includes cohort studies on suicide mortality and cross-sectional studies on suicidal behaviour. There are no studies that have evaluated suicide prevention programs among Sámi.

The overarching aim of this thesis was to explore and elucidate how suicide is understood among Sámi and what specific actions have been taken to prevent suicide among Sámi in Nordic parts of Sápmi.

The findings in studies I and II show that there are ways of investigating culture-specific understandings of suicide among Sámi, and that suicide among Sámi is currently understood to be linked to the difficulties of maintaining Sámi identities. As regards prevention, it is suggested that the dominant rationales for suicide prevention were addressing shortcomings on individual and relational levels, and raising awareness in the general public. This threatens to obscure more critical approaches such as broadening perspectives in prevention planning, improving health systems for Sámi, and promoting cultural empowerment among Sámi. To improve evaluation and identify most promising practices, increased support regarding development of plans and implementation for evaluation components is needed.

https://munin.uit.no/handle/10037/19912

Department of Community Medicine, TFaculty of Health Sciences, UiT – the Arctic University of Norway, 2020. 180 s.

Publisert

Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samiskt självbestämmande och samisk självkonstituering

Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.

Avhandlingens utgangspunkt er de ideer samer i Sverige har formulert om hva samisk selvbestemmelse er og hvordan den kan implementeres – hvilke organisatoriske løsninger eller forslag som foreslås  og hva som konstituerer den samiske gruppen som skal ta del i denne selvbestemmelsen.

I tillegg til teori om urfolks juridiske og politiske rett til selvbestemmelse, så anvender avhandlingen seg om samiske begrep som (laahkoe, maadtoe, bearkadidh, dajve, maahtoe, vuekie) for å analysere samiske idéer om selvbestemmelse og selvkonstituering og for å kontrastere rådende juridisk og politisk teori.

Open Access i DiVA: Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samisk självbestämmande och samisk självkonstituering (PDF)

ISBN: 978-91-7912-612-5. Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet, 2021. 247 s. Heftet. 116.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Monica Grini: Samisk kunst og norsk kunsthistorie – delvise forbindelser

Hvordan er samisk kunst fremstilt i norsk kunsthistorie? Så enkelt og så komplekst er spørsmålet som driver denne boken frem. Utgangspunktet er en nysgjerrighet omkring hvordan samisk transnasjonalstatelighet slår ut i kunsthistorien; et spørsmål som ikke tidligere har blitt fremhevet som eksplisitt innfallsvinkel i undersøkelser av samisk kunst.

Begrepet “norsk kunst” virker å være vokst frem parallelt med nasjonsbygging og etableringen av et kunsthistoriefag i Norge. Hvilken plass fikk samiske emner, praksiser, gjenstander og aktører i denne begreps- og institusjonsbyggingen? Hvordan bidro kunsthistoriefaget i skapelsen av “samisk kunst”, slik formasjonen etter hvert materialiserte seg institusjonelt og diskursivt? Slike spørsmål er beveggrunn for undersøkelsen.

At boken ender i det globale, også når nasjonale perspektiv undersøkes, er illustrerende for samiske forholds ambivalente plass i norsk kunsthistorie: Samisk kunst beveger seg stadig i andre kretsløp enn mye av den øvrige kunsten som behandles i denne historien.

Dette er en av svært få historiografiske analyser av kunsthistoriefaget i Norge, og den eneste med samisk historiografi som omdreiningspunkt.

Boken er basert på Monica Grinis doktoravhandling: Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss (UiT Munin, 2016)

Viktig bok om synet på samisk kunst (Magne Christian Øvren Kveseth, UiT, 09.02.22)

Ny bok om samisk konst i förhållande till norskt nationsbygge (01.11.21, Stockholm Universitiy Press Blog).

ISBN: 9789176351550. Stockholm University Press, 2021. 284 s. Heftet. 351.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ) /

Boka kan også lastes ned gratis på: https://www.stockholmuniversitypress.se/site/books/m/10.16993/bbm/

Publisert

Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

Publisert

Ellen Inga Turi: State Steering and Traditional Ecological Knowledge in Reindeer-Herding Governance Cases from western Finnmark, Norway and Yamal, Russia

Avhandling 2016 1SAMMANFATTNING: The Arctic regions are currently undergoing transformative changes linked to globalization and climate change, which pose challenges for current governance structures. This thesis investigates governance in times of change through the lens of reindeer pastoralism, and the traditional ecological knowledge (TEK)- based management in reindeer herding. While studies increasingly highlight the benefits of incorporating TEK into governance, a central challenge remains in finding ways to ensure integration. To contribute such knowledge, this thesis analyses how reindeer-herding local management systems interact with multiple processes of governance steering reindeer pastoralism, and the ways TEK is negotiated in such interactions.Theoretically, the thesis draws on literature on multi-level governance as an analytical framework for engaging with different types of governance processes and actors, and the literature on TEK to conceptualize local social institutions. Methodologically, a qualitative bottom-up methodological strategy (with local reindeer-herding groups and constellations – siidas, brigadas – forming the central starting point for the research) was adopted, focusing on cases from reindeer pastoralism in western Finnmark in northern Norway and Yamal in northwest Siberia.The results show that local reindeer herding organizations are incorporated into processes of governance through participatory, representative and deliberative processes for decision-making. Yet, such incorporation has not facilitated integration of the TEK to processes of governance. A central challenge is that current governance processes are formalized in a way that do not accommodate non-scientific ways of knowing, or non hierarchical consensus-based decision- making. The thesis thus highlights the need for holistic strategies for how to include TEK in governance. Co-management and participatory processes alone are not enough.
Avhandlingen kan hämtas från Avhandlingar.se i fulltext PDF
Information på Umeå universitets hemsida
ISBN: 978-91-7601-474-5

Publisert

Lotta Omma: Ung same i Sverige – livsvillkor, självvärdering och hälsa

Två undersökningar av levnadsvillkor och hälsa ligger till grund för avhandlingen. Hälften av samiska skolbarn i åldern 13-18 år och lika stor del av de unga vuxna samerna i åldern 18-28 år hade erfarenhet av dålig behandling på grund av sin samiska härkomst Trots stor erfarenhet av diskriminering och utsatthet rapporterar unga samer som grupp en förhållandevis god hälsa. Jämfört med svenska ungdomar uppger de bättre fysisk hälsa men också mera stress och oro. De samiska skolbarnen däremot har en lägre hälsorelaterad livskvalitet än andra svenska skolbarn. Framför allt när det gäller välbefinnande och fungerande i skolan är skillnaden stor mellan grupperna.
Det finns också tydliga hälsoskillnader inom den samiska gruppen. De som hade erfarenhet av etnisk diskriminering var oftare nedstämda, oroliga, bekymrade, stressade och i den gruppen var självmordsplaner dubbelt så vanliga som bland samer utan sådana erfarenheter. Andelen med självmordsplaner var dubbelt så hög bland kvinnorna och renskötarna samt hos samer i Västerbottens län, Jämtlands län och Västernorrlands län. Självmordsförsök var drygt tre gånger vanligare bland samiska kvinnor och bland renskötare jämfört med samiska män och icke renskötare.
Elektronisk tillgång via Umeå universitet: Ung same i Sverige
Umeå universitet, Institutionen för klinisk vetenskap, Psykiatri, 2013. ISBN 978-91-7459-548-2. 58 s. + 4 artiklar.

Publisert

Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.
Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.
Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.

Publisert

Susann Funderud Skogvang: Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann

Retten til fiske i fjorder og kystnære farvannI «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» drøftes rettsgrunnlaget for private rettigheter til fiske i saltvann.

Hovedregelen er at saltvannsfiske er en allemannsrett, og at fisket er fritt for alle norske innbyggere. Men kan faktisk fiske ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for privatrettslige rettigheter? Hva er i så fall det rettslige grunnlaget for slike rettigheter? Kan man benytte rettsinstitutter som alders tids bruk og lokal sedvanerett, gjennom analogier fra erverv av rettigheter på land?

Boka er beregnet for forskere og studenter, men også personer som er opptatt av sjøsamiske fiskerettigheter vil ha nytte av boken.

Skogvang er fra Manndalen i Nord-Troms og arbeider som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Boka er basert på hennes doktoravhandling «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» fra 2012.

ISBN: 978-82-1502-126-3. Universitetsforl., 2012. 320 s. 599.- (kan også kjøpes fra bl.a haugenbok)

Publisert

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940, Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad

Samiske nasjonale strategar er den første samlede framstillingen av den politiske kampen for samisk språk og kultur på første halvdel av 1900-tallet. Den er basert på  omfattende ny forsking om den samiske opposisjonens deltakelse i det samiske og norske ordskiftet, både lokalt og nasjonalt. Den utfordret den norske skole- og fornorskingspolitikken,  synet på forholdet mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en homogen stat.

Boka presenterer ny kunnskap om de fremste samiske strategene – Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, samisk og norsk politisk historie, om statsråd J. K. Qvigstad, fornorskingspolitikken, arbeiderbevegelsen i Nord- Norge og om norsk minoritetspolitikk.

Boka er basert på Ketil Zachariasens doktoravhandling fra 2011 ved Universitetet i Tromsø – Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Samiske nasjonale strategar (forskning.no, 30.03.12)

Norsk kulturråd kjøper inn Samiske nasjonale strategar (CálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-117-4. ČálliidLágádus, 2012. 368 s. 300.-

Publisert

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Doktorgradsavhandling levert ved Universitetet i Tromsø høsten 2011. Temaet for avhandlinga er den samiske opposisjonens kamp for samisk språk og kultur i det offentlige rommet fra 1900 og fram mot 1940. Det var en kamp som på ulike vis involverte politikk, kultur og vitenskap. Den utfordra tidens skolepolitikk,  synet på forholdene mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en kulturelt homogen stat. Blant de samisk nasjonale strategene er Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad.

Samiske nasjonale strategar (forskning.no)

Samiske nasjonale strategar (Labyrint nr.1 2012)

Universitetet i Tromsø, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2011. 353 s. (kan kjøpes fra Ketil Zachariassen)