Kategori: Doktoravhandlinger

Publisert

Hanna Horsberg Hansen: Fluktlinjer – forståelser av samisk samtidskunst

Doktoravhandling om forståelser av samisk samtidskunst av Hanna Horsberg Hansen.

Første kapittel peker på utfordringer som tradisjonell, vestlig kunsthistorie og urfolksmetodologi byr på i møte med samisk kunst. Konklusjonen er at for å skrive fram forståelser for samisk samtidskunst som et kunsthistorisk felt, må det gjøres fra heterogene perspektiver.

Kapittel 2 stiller spørsmålet om deres teori om den mindre litteraturen, omskrevet til en mindre kunst, kan få fram det kritiske potensial i samisk kunst og samtidig være et dekonstruktivt redskap i forhold til kunsthistorien. Kriteriene for en mindre litteratur, eller en mindre kunst, er at den deterritorialiserer den store kunstens språk gjennom fluktlinjer skapt av energi, til et mindre språk. Den har en politisk latens og uttrykker seg kollektivt. Et viktig prinsipp i urfolksmetodologien er at all forskning skal skje i samarbeid med og tilbakeføres til urfolksgruppa det forskes i.

Ut fra dette prinsippet baserer kapittel 3 seg på dialoger med de fire kunstnerne; Aage Gaup, Synnøve Persen, Stein Erik Wouthi og Kristin Tårnesvik. 4 kapittel omhandler verk av de fire kunstnerne. Fluktlinjer og energier som oppstår når verkene settes inn i kunsthistoriske kontekster eksperimenterer jeg med å forstå med begreper fra Deleuze og Guattaris tankeunivers. Eksperimentet viser at samisk samtidskunst ikke uten videre lar seg kategorisere innefor kunsthistoirens begreper om stil, sjanger og nasjon, men utfordrer faget som en form for indre kritikk.

Elektronisk tilgang i Munin: Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst

Universitetet i Tromsø, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, August, 2010.  229 s.

Publisert

Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse

Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.

Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske  i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.

Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.

Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967

Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4

Samisk religion er død (NRK 08.03.11)

Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.

Publisert

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.

Publisert

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.