Boka har 1750 ordtak med forklaringer. De fleste av ordtakene er hentet fra bøkene til Just Qvigstad (1922), J.A. Friis (1856), Fokstad og Otterbech (1920) og Konrad Nielsen (1926-29, 1979). De tyske og norske forklaringene har bokas redaktør oversatt til samisk. I boka finnes det også ordtak som er blitt fortalt av dagens mennesker. Ordtak eller ordspråk er våre foreldres gamle leveregler som gir uttrykk for levesett, skikker og verdier, og som hører til menneskets mest dyrebare arv. Vi er i ferd med å glemme ordtakene fordi de ikke lenger brukes i dagligspråket. Gjennom denne boka blir vi igjen kjent med dem. Boka har et veldig høvelig register der ordtakene finnes etter tema.
Girjjis leat 1750 sátnevadjasa oktan čilgehusaiguin. Váldooassi sátnevádjasiin lea vižžon Just Qvigstad (1922), J.A. Friis (1856), Fokstad ja Otterbech (1920) ja Konrad Nielsen (1926-29, 1979) girjjiin, ja daid duiskkagiela ja dárogiela čilgehusaid lea girjji doaimmaheaddji jorgalan sámegillii. Dáid lassin leat maiddái dáláš áiggi olbmuid muitalan sátnevádjasat. Sátnevádjasat, sátnebárssat dahje sátneláskkut leat min vánhemiid dološ eallinnjuolggadusat, mat čielggadit eallinvuogi, dábiid ja árvvuid, ja mat gullet olbmo divraseamos árbái. Mii leat vajáldahttigoahtán sátnevádjasiid go eai leat šat geavahusas min beaivválaš gielas. Dán girjji bokte oahpásmuvat fas daidda. Girjjis lea maiddái vuogas ohcu mas sátnevadjasiid gavnnat fáttáid mielde.
ISBN: 978-82-7374-758-7. Davvi girji, 2009. 216 sider. Pris: 280.-
Denne boka gir en innføring i samerett. Formålet er å gi leseren en oversikt over hvilke rettslige spørsmål samerett reiser, samt hvilke utfordringer det samiske folk står ovenfor når det gjelder rettighetsproblematikk og det å gjøre sameretten mer tilgjengelig, anvendelig og lettere forståelig.
Boka diskuterer litteraturbegrepet i en samiskspråklig kontekst før den gir en oversikt over tendenser i moderne samisk diktning. Forholdet mellom skjønnlitteratur og fagprosa berøres, og i en viss utstrekning parallelliseres utviklingen innen samisk skriftkultur med det som skjer i urfolkslitteraturen. Boka er skrevet som temahefte i samisk litteratur for videregående skole, men burde ogsŧ passe utmerket for den litteratur-interesserte allmenhet. Boka inneholder oppgaver som er formulert som utfordringer til leserne for å dra i gang en debatt om den samiske litteraturens plass og posisjon internt i det samiske samfunnet, men diskuterer også dens internasjonale potensial. Nordsamisk tekst.
Skolen er en viktig premissgiver for våre forestillinger om nasjonal identitet. Samfunnsfaget har som en særlig oppgave å fortelle oss hvem nordmenn er og hva Norge er. Forfatteren prøver her å se på om regionen Nord-Norge beskrives som en integrert del av norgeshistorien og hva som preger omtalen av samene.
