Yngve Ryd: Bål – samisk ildkunst

bål.jpgNorsk utgave av Eld – flammor och glöd – samisk eldkonst (2005). Boka er illustrert med 220 fargefotografier og kan fungere som en praktisk håndbok for turer i skog og fjell.

På 1990-tallet begynte Yngve Ryd å intervjue eldre samer i Jokkmokk-området i Nord-Sverige om det å lage bål. Disse samtalene utgjør grunnlaget for denne boka. Den forteller om det å bygge arran, eller bålplass, noe som krevde detaljerte kunnskaper om ulike typer brensel og oppbyggingen av ildstedet.

Her beskrives mange ulike fyringsmetoder, fra kraftig stokkild i skogen til kaffebål av centimetersmått ris i snaufjellet. Samtidig dokumenterer boka samisk levemåte fra gammelt av, for eksempel hvordan de organiserte sine stadige forflytninger med årstidene.

ISBN: 9788282654197. Dreyers forlag, 2018. 394 s. Innb. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok)

Hans Petter Boyne: Báikenamat Sámis – oassi 3 – Kárášjohka/Stedsnavn i Sápmi – del 3 – Karasjok

bikenamat_krjogasStedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 3 publiseres her hvor vi tar for oss stedsnavn i Karasjok, Karasjokdalen og Iešjokdalen. Tekst på nordsamisk og norsk.

Báikenamat Sámis leat stuorát prošeakta registreret ja almmuhit báikenamaid, vuosttažettiin Deanu ja Kárášjoga gielddain. Goalmmát oassi almmuhuvvo dán girjjis, mii sisttisdoallá báikenamaid Kárášjogas, Kárášjotleagi ja Iešjotleagi namaid.

ISBN: ČálliidLágádus, 2017. 184 s. Innb. 325.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Yngve Ryd: Doahkke – fågelflock : samiska fågelnamn och myter

doahkkePraktverk om Lapplands fugleverden.  Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.
Yngve Ryds mange bøker om natur og kultur i Lappland har nådd ut til et stort publikum. Ved sin død i 2012 gjensto flere påbegynte manus og intervjumateriale. Denne boka er ferdigstilt av hans søster Lillian Ryd og er et viktig bidrag til den samiske kulturhistorien.
Boksläpp av lulesamisk fågelbok lockade många (Anne Marit Päivio, 14.10.17, Sameradion & SVT Sápmi)
ISBN: 9789187949616. Ord&visor förlag, 2017. 240 s. Innb. 285 SEK (Kan kjøpes fra Biblioteksentralenadlibris og tanum)

Samuli Aikio: Davvisámi báikenamat

davvisami baikenamatBoka forteller om stedsnavn fra det nordlige Sápmi, (Nordkalotten). Bokas forfatter beskriver stedsnavnet kort og samtidig forklares navnets betydning og opprinnelse. Boka er blitt en betydelig og spesiell informasjonskilde. Nordsamisk tekst.
Girji muitala davvisámeguovllu báikkiin ja daid namain. Dás čálli govvida báikkiid oanehaččat ja seammás čielggada namaid vuođu ja bohciideami. Vállje­ jovvon govat čájehit gal dušše oasi válddáhallon báikkiin, dattege ovttas gártagovaiguin ja čálli báikenamaid čielggademiiguin, girji lea šaddan erenoamáš diehtogáldun.
ISBN: 9788282632201. ČálliidLágádus, 2017 272 s. Innb. 335.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Sara K. Hætta: Čuoldin – samisk grindveving

En samling av vevmønstre der målet er å formidle tradisjonell kunnskap om veving og dokumentere en unik samling av ulike vevmønstre. Boka beskriver materialvalg, utstyr og arbeidsmetode fra start til ferdig produkt, og har boka rundt 1 100 forskjellige mønstre fra Kautokeino-området.

Forfatteren, Sara K. Hætta, er snart 92 år gammel, og har gjennom et langt liv tegnet opp og samlet mønstre og skrevet manus med tanke på å bevare denne verdifulle tradisjonskunnskapen for fremtiden.

Minsttarčoakkáldat ja duodjefágagirji man ulbmil lea čilget árbevirolaš čuoldima ja dokumenteret čuolddaminstariid. Girji čilge ávdnasiid, veahkkeneavvuid ja bargovuogi álggu rájes gárvves čuoldaga rádjái, ja girjái leat čohkkejuvvon birrasiid 1 100 iešguđetlágan sárgojuvvon čuolddaminstara Guovdageainnu guovllus.

Girječálli Sara K. Hætta lea fargga 92 jagi boaris, ja lea guhkes eallima čađa sárgon ja čohkken minstariid ja čállán giehtačállosa dainna ulbmiliin ahte seailluhit dán divrras árbemáhtu boahtteáigái.

ISBN: 978-82-998828-1-1.  Guldal Rec, 2016. 263 s. Innb. 399.-

Erik Schytte Blix: Samiske stedsnavn i Kåfjord i Troms/Sámi báikenamat Gáivuotna Romssas (2. bind)

Samiske stedsnavn i Kåfjord Nyutgivelse av det samiske stedsnavnmaterialet innsamlet av Erik Schytte Blix (1921-1983) når han var prest i Kåfjord fra 1951 til 1956. Han brukte en stor del av sin fritid her på å samle inn samiske stedsnavn i kommunen.
Torleif Lyngstad har bearbeidet listene som Kåfjord kommune nå har gitt ut. Han har også skrevet en innledning om Erik Schytte Blix og hans stedsnavnlister for Kåfjord.
Listene er trykket i 2 bind – et bind med alfabetiske lister (sortert for hver bygd) og et bind med usorterte lister. Norsk og nordsamisk tekst.
Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune, 2017. 2 bind. Heftet. 300.- Listene selges av Kåfjord bibliotek

Odd Mathis Hætta: Samer og samiske forhold i navn og tall

samer og samiske forholdOdd Mathis Hætta har lagd dette leksikonet tilegnet unyttig kunnskap, som han selv sier. Boka er et referanseverk inndelt i 33 deler fordelt på 4 avdelinger. Faktaopplysningene er ájourført fram til februar 2017.
Den første avdelingen omhandler heder og ære, fortjenestemedaljer, vinner av Sámi Grand Prix og reinkappkjøring, Cd’er med samisk musikk, Beaivvaš sine forestillinger og frimerker med samisk motiver.
Den andre avdelingen handler om samiske hovedorganisasjoner, om sametingene i Norge, Sverige og Finland, og en analyse av Samefolkets sang.
Tredje avdeling handler om samisk utdanning og forskning om samiske forhold, om samisk presse og andre medier, om den tidlige litteraturen på samisk og presentasjon av gamle skrifter om samene.
Siste avdeling  er viet Barentsregionen, Nordkalotten og Sametingets språkforvaltningskommuner i Finnmark.
ISBN: 978-82-690678-1-1. Susannefoto AS, 2017. 351 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Samiske tall forteller 9 – kommentert samisk statistikk 2016/Sámi logut muitalit 9 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2016

Ssamiske-tall-forteller-9amiske tall forteller 9 inneholder artikler som handler om ulike sider ved oppvekstvilkårene for barn og unge i samiske områder. Boka har også med en presentasjon av Paul Inge Severide av tall fra Statistisk sentralbyrå som viser trender i samisk samfunnsutvikling på forskjellige områder.
Kolbjørn Rafoss og Kjell Hines: Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark
Dag Broch: Den samiske kulturskolen
Bente Ovedie Skogvang: Festivaler med samisk innhold
Kevin Johansen: Samisk lærertetthet
Torkel Rasmussen: Samiske medier for barn og ungdom
Ketil Lennert Hansen: Selvopplevd diskriminering av samer i Norge
Elektronisk tilgang: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-043-4. Sámi allaskuvla, 2016. 171 s./180 s. Heftet.

Samiska rötter – släktforska i svenska Sápmi

samiska-rotter
Håndboken Samiska rötter er laget for å gjøre det enklere å slektsforske på samiske røtter i Sverige. Håndboken er en guide til forskjellige kildematerialer og gir også kunnskap om samisk kultur, historie og samfunn. Disse kunnskapene er viktige når de forskjellige kildematerialer skal tolkes og forstås ut fra et samisk perspektiv.
I 10 tematiske kapittel tilbys slektsforskeren grunnleggende innsikt og veiledning for å nærme seg og forstå sin samiske slektshistorie. Svensk tekst.
Ny bok lanseras på Släktforskardagarna: Ska göra det enklare att forska på samiska rötter (17.08.16)
ISBN: 9789188341037. CEDAR & Vaartoe, 2016. 135 s. 255 SEK (kan kjøpes gjennom rötterbokhandeln)

Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. 2 bind

samebygder-pa-finnmarksvidda
Odd Mathis Hætta har gitt ut et tobindsverk om samebygder på Finnmarksvidda. Bøkene er et referanseverk for natur, bosetting og kultur på vidda.
Bind 1: Samebygder på Finnmarksvidda – natur, bosetting og kultur sett i et økologisk perspektiv gir en oversikt over naturgrunnlaget på vidda med vekt på oversikter over geologi, landskapsformer, klima, vegetasjonssoner -og typer, plante og dyreliv. Del II av bindet gir en oversikt over gård, hus og folk og viser hvordan et bygdesamfunn på et av landets kaldeste steder kunne eksistere og utvikle seg, og hvordan man kunne utnytte begrensede naturressurser.
Bind 2: Samebygder på Finnmarksvidda 2 – materiell og immateriell kultur sett i et økologisk perspektiv viser hvordan bygdenes innbyggere taklet og utnyttet ressursene i et økologisk perspektiv. I del III er det lagt vekt på aktiviteter for å skaffe mat, brensel og forråd i et selvforsyningssamfunn og utnyttingen av ressurser med sikte på å bedre økonomien gjennom varebytte og handel.Del IV omhandler tradisjoner, skikker, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting, religion og folketro.
Bind 1: ISBN: 978-82-690262-0-7. Eget forl., 2016. 305 s. Heftet. 289.-
Bind 2: ISBN: 978-82-690262-1-4. Eget forl., 2016 325 s. Heftet. 289.-
Bøkene kan  bestilles fra Lindbak Finnmark avd. Kautokeino: post.finnmark@lindbak.no