Per Huuva formidler i ord og bilder sin kunnskap og kjærlighet til de mattradisjoner han har vokst opp med i Övertorneå og som har røtter i den samiske og tornedalske matkulturen.
Boken gir grundige beskrivelser av hvordan man håndterer kjøtt, innvoller, fisk, mel, bær og vekster. Den inneholder også fortellinger og hans egne oppskrifter.
Svensk tekst.
ISBN: 9789151908694. Huvvas förlag, 2019. 287 s. innb. (kan kjøpes gjennom Ájtte webshop)
Forfatter Arne Johan Nilsen fra Kjøllefjord synes ikke samene og kvenene har fått den anerkjennelse de fortjener i norsk polarhistorie. De var viktige for gjennomføringene av polarekspedisjonene på 1800-tallet. Derfor har han skrevet boka Samer i isen. Den følger samer og kvener på polferd med Nansen og Amundsen.
Der vi tidligere har lest om heltedåder fra nordmennenes synsvinkel får vi her en tolkning med fokus på samenes bidrag.
Vi får blant annet lese om Samuel Balto og Ole Ravnas møte med Nansen og deres ferd over Grønland.
Nilsen har selv både samiske og kvenske aner. Samer i isen er hans femte bokutgivelse. Han ønsker at denne boka også blir gitt ut på nordsamisk.
Eai ožžon dan fuomášumi maid ánssášedje (Kila Anti, 21.05.21, Ávvir)
ISBN: 9788230349700. Nilsenforlaget, 2021. 229 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)
Samene har i generasjoner brukt smøreske og laget det selv. I boka er det beskrevet håndarbeid av nordsamisk smøreske: skaffe materiale til sløyden, håndarbeidsprosessen og hvordan ta vare på smøreska, samt en kort historie om smøreska.
Vuodjaskáhppu er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i. Nordsamsk tekst.
Sápmelaccat leat mánggaid buolvvaid atnán vuodjaskáhpu ja ieza duddjon dan. Dán girjjis govviduvvo davvisámi vuodjaskáhpu duddjon: ávnnasteapmi, duddjon ja áimmahussan lassin oanehaccat vuodjaskáhpu historjá. Vuodjaskáhppu heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat berostit sisteráhkadeamis.
ISBN:978-82-329-0044-2. Davvi girji, 2021. 28 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)
Samene har i generasjoner brukt samekniven som arbeidsredskap og laget det selv. I boka er det beskrevet hvordan lage en samekniv med slire av skinn. Fra arbeidet med å skaffe materiale til håndarbeidet, håndarbeidsprosessen og hvordan ta vare på kniven og slira, samt en kort historie om kniven og slira.
Niibi ja dohppa er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i .
Sápmelaccat leat mánggaid buolvvaid atnán niibbi bargoneavvun ja ieza duddjon dan. Dán girjjis govviduvvo niibeduddjon riehttdohpain: ávnnasteapmi, duddjon ja áimmahussan lassin oanehaccat niibbi historjá. Niibi ja dohppa heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat berostit sisteráhkadeamis.
ISBN: 978-82-329-0043-5. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)
Nordsamisk oversettelse av Hva er greia med klima? (2019).
En faktabok om natur og miljø, om hva som er i ferd med å skje med klimaet. Hvorfor det skjer, hva som blir konsekvensene og hva som eventuelt kan gjøres.
Teksten og illustrasjonene er humoristiske, hvor illustrasjonene er i tegneseriestil med to gjennomgangsfigurer som forklarer og forenkler vanskelig stoff. Sakprosa for aldersgruppen 6-13 år.
Faktagirji luonddu ja birrasa birra. Mii lea dáhpáhuvvamin dálkkádagain, manne nu dáhpáhuvvá, mat leat váikkuhusat ja maid sáhttit mii bargat dan ektui.
Faktadieđut ovdanbuktojuvvojit somás ja álkkes vuogi bokte sárggusráidun.
ISBN: 978-82-329-0302-3. Davvi girji, 2021. 80 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)
Nordsamisk oversettelse av Stephanie Mertins Kom, bli med! (2012). Boka omfatter en spennende samling med morsomme bevegelsesaktiviteter og bevegelseshistorier som er enkelt å gjennomføre i barnehagen, men også hjemme, med hovedfokus på psykomotorikk. Her skal det være gøy å erfare seg selv gjennom å være i bevegelse for både store og små!
Førskolelæreren og bevegelsespedagog Stephanie Mertins ønsker å inspirere pedagoger, assistenter og foreldrene til en mer fysisk aktiv hverdag for barna med denne boka.
Girjái leat cohkkejuvvon iesgudetlágán gelddolaš ja somás lihkandandoaimmat ja lihkandanmuitalusat maid lea álki mánáidgárddis lágidit, muhto maiddái ruovttuin. Psykomotorihkka lea girjji guovddázis. Galgá leat somá lihkadit, sihke smávibuidda ja stuorábuidda. Ovdaskuvlaoahpaheaddji ja lihkadanpedagoga Stephanie Mertins sávvá dáinna girjjiin inspireret pedagogaid, assisteanttaid ja váhnemiid eanet lihkadit mánáidguin árgabeaivvis.
ISBN: 978-82-329-0115-9. Davvi girji, 2020. 82 s. Heftet. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)
Formålet med denne boka er å revitalisere naturbenevnelser på samisk for bruk i dagligtale, og kanskje spesielt når en ferdes ute i skog og mark.
De samiske naturbenevnelsene i boka er samlet inn for det meste fra innlandet, men også de vanligste benevnelsene som skriver seg fra kystområdene. Naturligvis kan det være forskjeller i betydning, lokal forståelse, i enkelte begreper, men vi har merket av hvor de lokale begrepene kommer fra.
Til slutt håper vi boka blir et spennende hjelpemiddel for å motivere til å ta i bruk de samiske naturbenevnelsene, som ikke er i daglig bruk lenger.
Tekst på nordsamisk og norsk.
Luonddunamahusat – Samiske naturbenevnelser (Forfatterne samtaler om bok og tema på nordsamisk på Girjjálašvuođaguovddáš- Samisk litteratursenter- YouTube)
Dáinna girjjiin lea munnos doaivva ealáskahttit luonddunamahusaid beaivválaš sámegiela geavaheamis, ja soaitá erenoamážit go mehciin jođaša.
Girjái leat čohkkejuvvon luonddunamahusat eanaš siseatnamis Sámis, muhto leat maiddái váldon mielde dábáleamos namahusat riddoguovlluin. Lea dieđusge nu ahte sáhttet leat namahusat main leat báikkálaš sierranas áddejumit, ja moai letne dakkár erohusaid merkestallan guđe guvlui gullet. Loahpas sávve girjji šaddat gelddolaš gaskaoapmin movttáskahttit olbmuid fas geavahišgoahtit luonddunamahusaid mat leat jávkamin.
ISBN: 9788282634359. ČálliidLágádus, 2021. 269 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen)
Ødegaard har i mange år arbeidet som bibliotekar i videregående skole i et samiskspråklig område. I denne masteroppgaven fra 2020 undersøker hun lesevanene til elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk. Bakgrunnen for oppgaven er at hun ønsker å sette søkelys på tilgangen på samisk litteratur for ungdom i alderen 16–20 år, og deres mulighet til å velge samiskspråklig litteratur fremfor litteratur på andre språk.
Metoden som ble brukt var kvalitative samtaleintervju med fem enkeltelever og en gruppe på tre elever, med utgangspunkt i et spørreskjema informantene fikk i forkant. Undersøkelsen viste at elevene snakket på samisk, blandet språk når de chattet og de som leste mye, valgte å lese på engelsk fremfor på samisk eller norsk. Favorittsjangeren var fantasy. De fleste elevene var negative til oversettelser, og de foretrakk å lese litteratur på originalspråket.
Alle mente det var viktig at det kom ut mer litteratur skrevet originalt på samisk, og de var positive til at det ble oversatt mer til samisk. Elevene ville ikke nødvendigvis selv lese samisk litteratur, men de ønsket at det var tilgjengelig for andre.
Masteroppgaven er tilgjengelig digitalt: https://oda.oslomet.no/bitstream/handle/10642/9178/%c3%98degaard_mbib2020.pdf?sequence=2&isAllowed=y
OsloMet – Storbyuniversitetet, Institutt for Arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, 2020. 98 s.
Bok om garving av reinskinn. Skinngarving er tradisjonskunnskap som er videreført fra generasjon til generasjon fra gammelt av. Garvemetodene beskrevet i boka er luting, garving i vann og under snøen, og garving med kjemikalier.
Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i skinngarving.
Nordsamisk tekst.
Sápmelaččain lea máŋggabealat árbevirolaš máhttu sisteráhkadeamis. Sii leat sistti ráhkadan máŋgga vuogi mielde, ja dát máhtu lea fievrriduvvon buolvvas bulvii. Sistenavildeapmi govviduvvo dán girjjis njealji vuogi mielde; loktit, čázis navildit, muohttaga vuolde navildit ja kemikálaiguin navildit, ja mat eará barggut leat maŋŋá navildeami.
Sisteráhkadeapmi heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat beroštit sisteráhkadeamis.
ISBN: 978-82-329-0040-4. Davvi girji, 2021. 28 s. Innb. 220.-. (kan kjøpes gjennom Gavpi )
Forfatteren Inger-Mari Aikio fra Utsjok har, med hjelp fra sin far Niilo Akio, laget denne boka om sin hjemplass ved Polmakvannet på finsk side.
Polmakvannet var tidligere en fjord, og er eneste innsjø hvor det finnes flyndre. Innsjøen som smålaks og mellomstor laks klatrer til og hvor man kan også kan fiske ål. Her har naturen alltid vært livets grunnmur. Rypa, reven og lagesild var i gamle dager viktige for folks eksistensgrunnlag her. Ved dette vannet har det levd mange forskjellige slags store personligheter.
Boka gir plass til folks fortellinger. Til ting de har opplevd, hvordan de husker dem eller hva de har hørt. I tillegg finnes det tekster og informasjon om fugler, vekster, gamle boplasser, næringsveier og nyere tilflytting til området.
Girječálli Inger-Mari Aikio lea veahkkálagaid áhčiinis Jávrri-Juhán Niillasiin čohkken girjji iežaska ruovttubáikki Buolbmatjávrri birra.
Buolbmatjávri – jávri mii dolin lei vuotna. Áidna jávri gos eallá finddar. Jávri gosa goargŋu diddi ja luosjuolgi ja gos leat goddon maid ággarasat. Áidna báiki Suomas, gos saddá miesttadaŋas. Buolbmatjávrri luondu leamašan álo eallima geađgejuolgi. Rievssat, rieban ja reaská, dat lei dolos olbmuid birgenláhki. Buolbmatjávri – báiki gos leat eallán máŋggalágan stuorra persovnnat.
Girji addá saji olbmuid muitalusaide. Dasa mo olbmot leat vásihan áššiid, mo sii daid muitet dahje maid sii leat gullan. Dasa lassin fárus leat čállosat ja dieđut lottiin, šattuin, dološ ássansajiin, ealáhusain ja ođđa áiggi joavdamis Buolbmatjávrái.
ISBN: 978-82-93830-00-9. DAT, 2021. 397 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, og haugebok blant andre )
