Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

Publisert

Nils-Henrik Sikku & Katarina Pirak Sikku: Torvkåtornas torvkåta och renägarinnan från Skåne

Ekteparet Sikku har gitt ut en dypt personlig dokumentarbok med tekst og bilder som skildrer  deres kjærlighet til den samiske byggekunsten og overlevelseskunsten.

I bokas sentrum står familien Walkeapääs fine torvkåte som står ved landets største kunstige fjellsjø ved Sarekmassivet. Familen har vinterbosted i Bårjås/Porjus og deres sommerbeitemarker vest for den oppdemte Store Lule elv. Boka begynner med at Katarina minnes en uvanlig lys torvkåte som hun besøkte en gang i tenårene. Den står ennå i dag.

Vi møter Elisabeth fra Skåne som har giftet seg inn i en stor reindriftsfamilie i en utfordrende tidsperiode. Her formidles fortellinger om reinpest, spanskesyken, nød, død, uforsonlige myndigheter, nomader, fastboende, forbud mot å bygge å bo i egne hus, tvangsforflyttinger og voldsomme vannreguleringer.

Boka skildrer et land som de siste hundre år har gjort nesten alt for å hindre urfolket i nord å leve et godt liv, å eie egen jord, bygge egne hjem, rett til huslån, ta seg god utdanning og ta del i den sosiale velferden på samme vilkår som svensker.

Svensk tekst.

ISBN: 9789198341706. KulaCultura publishing – Sámi girjelágádus, 2020. 128 s. Innb. (kan kjøpes fra adlibris og Ájtte)

Publisert

Nina E. Eide, Inger Lise Belsvik: Sluemege – vaerien vaajmoe

Sørsamisk oversettelse av Nina E. Eides bok Lemen – fjellets hjerte (2020).

Når det er lemenår myldrer det av illsinte lemen i fjellet. Men plutselig er alle borte, og det kan ta flere år før du ser et lemen igjen. Hvorfor er det slik?

Lemenet er en liten gnager med en stor personlighet, og den har en kjempeviktig rolle i naturen. Fra langt tilbake i tid har det vært lemenår hvert fjerde eller femte år, og løper det rundt millioner av lemen som påvirker landskapet, dyrelivet og plantelivet i fjellet. Men plutselig er de borte alle sammen, og det kan gå flere år før man ser dem igjen. Denne boka er gjennomillustrert og inneholder bilder og fakta om lemen.

Illustrert av Inger Lise Belsvik. For aldersgruppen 6-13 år.

ISBN: 978-82-329-0199-9. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 249.-

Publisert

Nina E. Eide, Inger Lise Belsvik: Goddesáhpán – duoddara váibmu

Nordsamisk oversettelse av Nina E. Eides bok Lemen – fjellets hjerte (2020).

Når det er lemenår myldrer det av illsinte lemen i fjellet. Men plutselig er alle borte, og det kan ta flere år før du ser et lemen igjen. Hvorfor er det slik?

Lemenet er en liten gnager med en stor personlighet, og den har en kjempeviktig rolle i naturen. Fra langt tilbake i tid har det vært lemenår hvert fjerde eller femte år, og løper det rundt millioner av lemen som påvirker landskapet, dyrelivet og plantelivet i fjellet. Men plutselig er de borte alle sammen, og det kan gå flere år før man ser dem igjen. Denne boka er gjennomillustrert og inneholder bilder og fakta om lemen.

Illustrert av Inger Lise Belsvik. For aldersgruppen 6-13 år. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.

Háliidat go eanet oahpásmuvvat goddesáhpániin?

Go lea goddesáhpánjahki, de lađaidit bahás goddesáhpánat duoddaris. Muhto báifáhkka jávket ja sáhttet gollat máŋga jagi ovdal go das oainnát goddesáhpána. Manne lea nu?

Dán girjjis mii čuovvut goddesáhpána bárisjagis ja vuollejagis. Oahpat maiddái mo dálkkádatrievdadusat sáhttet jávkadit goddesáhpániid, ja manne goddesáhpán lea nu dehálaš eallimii duoddaris ahte gohčoduvvo duoddara váibmun.

ISBN: 978-82-329-0190-6. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 249.-

Publisert

Maanaj gaavhtan – Mánáj diehti – Unna olbmožiid dihtii – med tanke på barna

Sametinget har i forbindelse med barnehageprosjektet SáMOS utgitt boka Maanaj gaavhtan/Mánáj diehti/Unna olbmožiid dihte/Med tanke på barna. Bøkene er tenkt for barnehagepersonell. Teksten er på sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og norsk.

Forfatterne av boka ønsker å utvikle en egen pedagogikk for de samiske barnehagene basert på tradisjonell samisk filosofi, samiske verdier og kunnskap.

I innledningen «Å gjøre tradisjoner om til pedagogikk» skriver Asta Balto: Visjonen for samisk tradisjonell oppdragelse er at nye generasjoner skal lære seg «Olmmožin eallit» dvs. å leve som ansvarlige mennesker. Å leve «olmmožin» er å leve opp til det samiske idealet av et godt menneske, nemlig: «et menneske som lever i gjensidig harmoni både med seg selv og i et felleskap med andre mennesker, med omgivelsene og med alt som lever».

Asta Balto, Anne Ingebjørg Svineng Kuhmunen, Gurdrun Kuhmunen  og Carina Sarri er bidragsytere til denne boka som først og fremst er tiltenkt barnehagepersonell. Boka sendes gratis til barnehager. Andre interesserte kan kjøpe boka.

ISBN: 978-82-91200-33-0. Sametinget, 2019. 96 s. Innbundet. Boka kan bestilles direkte via e-post: ellen.janne.siri@samediggi.no.

Publisert

Kåre Sundelin: Samernas och Samelands historia – källforskning 2016–2020

Bok som beskriver Nord-Sverige i middelalderen, da staten og kirka begynte å interessere seg for samene med hensyn til skatt, land og kristning.

Fra 1600-tallet, når koloniseringen av Norrland begynte, kom nybyggerne til å innvirke på samene og det samiske samfunnet. Boka gir innblikk i samenes og nybyggernes livsvilkår fra den tid og fram til i dag med høyesterettsdommen i Girjasmålet.

Kåre Sundelin gått i gjennom ca 12.500 sider med litteratur med tilknytning til samer som finnes. Ut fra det har han silt ut rådata og lagd komprimerte referat.

ISBN: 978-91-86481-05-6. On Line forl.: , 2020. 98 s. Heftet. 220.- boka kan bestilles fra info@onlineforlag.se

Publisert

Mikael Svonni: Davvisámi giellaoahppa

Davvisámi giellaoahppa  er den første større grammatikken som er gitt ut på nordsamisk, og som tar for seg nordsamiske lyder, former og setninger, og hvor orddanning er en viktig del. Denne boka bygger på Davvisámegiella – sánit ja cealkagat (Svonni 2015).

Denne grammatikken er tiltenkt til de studentene som leser nordsamisk som morsmål på universitetet. Mikael Svonni er professor i samiske språk ved Norges arktiske universitet i Tromsø.

Davvisámi giellaoahppa lea vuosttaš stuorit giellaoahppa mii dal addojuvvo olggos sámegillii, ja mas gieđahallojuvvojit davvisámegiela jietnadagat, hámit ja cealkagat, ja mas lea sátneráhkadeapmi deaŧalaš oassi. Dán giellaoahpa duogáš lea girji Davvisámegiella – sánit ja cealkagat (Svonni 2015). Maŋŋel dan girjji lea Mikael Svonni čállán ruoŧagielat grammatihka, Modern nordsamisk grammatik (2018), Sáhttá dadjat ahte seamma áššit gieđahallojuvvojit visot dán golmma girjjis. 

Dát giellaoahppa lea jurddašuvvon daidda studeanttaide guđet lohket (davvi)sámegiela eatnigiellan universitehtas. Girji sáhttá gal geavahuvvot iežá nai oahpahusas, erenomážit sámegiela oahpaheddjiid oahpahusas ja maiddái gymnása dahje joatkkaskuvlla dásis, ja maiddái rávesolbmuid oahpahusain, ja sáhttá maiddái leat veahkkin lohkkiide guđet beroštit sámigiela giellaoahpas.

Čálli lea Mikael Svonni, Romssa universitehta sámigiela professor emeritus.

ISBN: 9789198279641. Ravda lágádus, 2019. 277 s. Innb. 417.- (kan bestilles gjennom adlibris)

Publisert

Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)

Publisert

Elin Anna Labba: Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige

For hundre år siden begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Elin Anna Labba har gitt ut bok som forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte. Boka har svensk tekst.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

 

ISBN: 978-91-1-310168-2. Norstedts, 2020. 190 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris)

E-bok – ISBN: 9789113101781. Norstedts, 2020. (kan kjøpes gjennom adlibris)

Lydboka er lest inn av forfatteren selv:
ISBN: 9789113105260. Norstedts, 2020 (3 t, 35 min). Kan også kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Tanum og  adlibris blant andre)

Publisert

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

Bokomtale: Formidabel bok om samer i Vesterålen (Jorun Eikjok, 22.09.20, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og Gavpi blant andre)

Publisert

«En Trængslernes Historie» – en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen

Yngvar Nielsen var en sentral og omstridt figur i norsk kulturvitenskap og politikk fra 1870-tallet og frem til sin død i 1916. Han var utdannet historiker, og ble professor i etnografi og geografi. I nesten 40 år var han bestyrer ved Etnografisk Museum ved universitetet i hovedstaden. Han var også en viktig figur i etableringen av Den Norske Turistforening, Det norske Geografiske Selskab og Norsk Folkemuseum.

Kulturvitenskapenes samfunnsformende kraft er et overordnet tema for denne boken. Yngvar Nielsen bedrev strategisk historieskriving, og han ordnet det norske folk og andre folkeslag hierarkisk. Han kartla naturen som industri- og turistlandskap, og han etablerte kulturhistoriske og etnografiske samlinger.

Bokens forfattere tar utgangspunkt i ulike deler av Nielsens mangfoldige og ofte kontroversielle akademiske verk. Hans tilsynelatende fragmenterte virksomhet har sine sammenhenger, og disse blir utforsket i boken.

Inneholder blant annet bidrag av Steinar Pedersen: En norsk åndshøvding og samene, Sverre Fjellheim: Når en professors teori blir en samisk tragedie og Leif Pareli: «At der endnu var meget at redde» Yngvar Nielsen og innsamlingen av samisk kulturarv.

Redaktøter er Camilla Ruud, kulturhistoriker og museolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og Gro Ween, antropolog og førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

ISBN: 978-82-8104-399-2. Orkana, 2020. 272 s. 279.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, og haugenbok blant andre)