Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

Publisert

Haldis Balto: Sávzzas ullui

Sauen har vært et viktig husdyr i samiske områder. Sauen ga både mat, varme klær og inntekter.

Blant samene i nordsamiske områder er ikke sauehold så veldig gammelt. Denne næringsveien kom med nordmenn og kvener som flyttet til de samiske områdene.

I dette heftet lærer vi om sauehold og klipping av sau. I heftet lærer vi også ord og begreper som ikke er så vanlig å lære hjemme mer.

Heftet inngår i serien Min dološ árbi. En serie som lærer barn og ungdom om tradisjonell kunnskap i Sápmi. Nordsamisk tekst.

Sávza lea leamaš dehálaš šibitdoalliide. Sávza lea addán sihke biebmu ja bivuid, ja maiddái sisaboađu. Sámiid šibitdoallu ii leat nu boaris Davvi-Sámis. Šibitdoalu bukte dážat ja kveanat Sápmái. Dalá šibitdoallu lea meastá oalát jávkan Sámis. Ođđa áigi buvttii teknihkalaš áiggi Sápmái ja rievdadii šibitdoalu dálá áigái.

Fáddágirjjis oahpásmuvvat sávzadollui ja beaskideapmái. Fáddágirjjis maiddái oahpat doahpagiid maid ii leat nu lunddolaš šat oahppat ruovttus.

ISBN: 978-82-329-0158-6. Davvi girji, 2019. 24 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Publisert

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Haldis Balto: Návethastin iđit eahket

Temahefte om gårdsdrift fra gammel tid og til moderne tid.

Fjøsdrift er ikke en opprinnelig samisk næring. Denne næringsveien har samene lært fra nordmenn og kvener som flyttet til de samiske områdene å bosatte seg her.

Hefte inngår i serien Min dološ árbi. En serie om tradisjonell samisk kunnskap for aldersgruppen 9-13 år.

Fáddágirji návetdoalu birra ovddeš áiggis dálá áigái.

Návetdoallu ii leat leamaš álggu rájes sámiid ealáhussan. Návetdoalu leat sámit oahppan dážain ja kveanain mat johte Sápmái ja ásaiduvve deike. Sámit elle ovdalaš áigge guolástemiin ja meahcástemiin.

ISBN: 978-82-329-0157-9. Davvi girji, 2019. 24 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Publisert

Isak Saba: Optegnelser – Isak Sabas folkeminnesamling/Čállosat – Isak Saba álbmotmuitočoakkáldat

Isak Saba (1875-1921) var lærer, politiker og folkeminnegransker født i Nesseby, Finnmark. Han var den første samiske stortingsrepresentanten og arbeidet hele livet for samenes sak. Saba gjorde en viktig innsats for å bevare og fremme samisk – særlig skoltesamisk – kultur.

Han samlet inn sagn og eventyr i Varanger-området, og i denne boken blir de presentert for første gang for et allment publikum slik han selv skrev dem ned på sine samlerturer. Optegnelserer en parallellutgave med både norsk og samisk tekst, i den språkform fortellingene ble overlevert Saba tidlig på 1900-tallet og oversatt av ham selv. Innledning av Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo. Etterord av Marko Jouste, Markus Juutinen og Miika Lehtinen, Oulu universitet, Finland.

Isak Saba (1875–1921) lei oahpaheaddji, politihkkár ja álbmotmuitobargi. Son lei riegádan Unjárggas, Finnmárkkus. Son lei vuosttaš sápmelaš, guhte válljejuvvui Stuorradiggái ja barggai olles eallinagi buoridit sámiid dili.
Saba áŋgirušai nannet ja ovddidit sámegiela – erenomážit nuortalašgiela – ja -kultuvrra. Son čohkkii muitalusaid ja máidnasiid Várjjagis. Dán girjjis dát muitalusat ja máidnasat maid son čohkkii ja čálii, almmustuvvojit almmolaččat vuosttaš geardde.
Čállosat lea guovttegielat gáldoalmmuheapmi, maid Norsk folkeminnelag ovttas Isak Saba Guovddážiin Unjárggas, Sámi arkiiva Guovdageainnus ja Norsk Folkeminnesamling Oslos leat almmuhan. Kulturhistorihkkár Line Esborg lea čállán álggahusa čoakkaldahkii ja redigeren girjji.

ISBN:9788230402207. Scandinavian Academic Press, 2019. 301 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok blant andre)

Publisert

Marit Alette Utsi: Siiddastallamis gárddástallamii

Reindriften har fra gammelt av alltid vært hele familens ansvar – en familiebedrift. Alle arbeidsoppgaver som skal gjøres både i siidaen og  hjemme hører til reindriften og følger årstidene.

I dette temaheftet får vi lære om reindriften og arbeidsoppgavene som hører til. Heftet inngår i serien Min dološ árbi – en serie om tradisjoenll samisk kunnksap for aldersgruppen 9-13 år. Nordsamisk tekst.

Boazodoallu lea álo leamaš olles bearraša doaibma don dološ rájes, bearašealáhus. Buot barggut maid ferte bargat, leaš dál siiddas dahje ruovttus, gullet boazodollui ja čuvvot jagiáiggi. Bohcco luondu, mannolat ja guohtun stivrejit mo badjeolmmoš heiveha iežas barggu dan mielde.

Dán fáddágirjjis oahpásmuvat siiddastallamii ja gárddástallamii ja bargguide mat gullet daidda.

ISBN: 978-82329-0159-3. Davvi girji, 201|9. 32 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Juhán Niillas Wigelius: Rievssatgárdun

Snarefangst hører til tradisjonell samisk livsstil, og blandt samene finnes mye kunnskap om snarefangst. Samene har holdt på med snarefangst i mange tusen år.

I dette heftet lærer vi om snarefangst og får kunnskap om hva som trenges  i den forbindelse og hvordan, når og hvor sette snarer for ryper.

Heftet inngår i serien Min dolos árbi, om tradisjonelle samiske arbeidsoppgaver og fangstmetoder. For aldersgruppen 9-13 år.

Gárdun gullá sámi árbevirolaš eallinvuohkái, ja sámiin lea olu diehtu gárdumis. Sámit leat gárdon máŋga duhát jagi dáppe Sámis.

Dán gihppagis beasat oahppat gárduma birra. Das oaččut dieđuid maid dárbbašat go áiggut gárdut, ja mo, gosa ja goas sáhtát gárdut. Maiddái oahpat gárdunsániid ja dadjanvugiid.

Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0003-9. Davvi girji, 2019. 24 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Rolf Anders Hætta: Giđđalodden

Fuglejakt og eggsanking har siden gammelt av vært tradisjon i Sápmi, både i innlandet og ved kysten. Fangstmetoder har vært både med snarer og jakt med gevær.

I dette heftet er det vårjakta på fugl i Kautokeino som er tema. Vi lærer om fuglejakt i gammel og i moderne tid. Vi lærer også om sanking av fugleegg.

Min dolos árbi er en serie temabøker om tradisjonelle samiske arbeidsoppgaver og fangstmetoder. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 9-13 år.

Lodden ja monnen lea leamaš don dološ rájes árbevirolaš bivdovuohkin Sámis. Leat sihke siseatnamis ja riddoguovlluin lodden ja monnen biepmu dihtii. Bivdovuogit leat leamaš gárdun ja bissuin báhčit.

Dán fáddágihpagis beasat oahppat giđđaloddema birra Guovdageainnus, muhto maiddái loddema birra, mii lea leamaš ovdalaš áigge dábálažžan.

Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0155-5. Davvi girji, 2019. 20 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Marlette Utsi: Mearrabivdu

Sjøen har alltid vært viktig for sjøsamenes overlevelse. Sjøen gir og har gitt mat, åte og dyrefôr. Sjøfiske har vært en hovenæring for sjøsamene, i tillegg til husdyrhold. De hører til de tradisjonelle samiske næringer og samisk livsstil.

I dette temaheftet lærer vi om sjøfiske. Hvor man fisker og hvilke fiskeredskaper som benyttes til forskjellige typer fiske. De forskjellige områdene har egne benevnelser for fiskeredskapene. I heftet benyttes termer fra nord i Finnmark.

Heftet inngår i serien Min dološ árbi – om tradisjonelle samiske arbeidsoppgaver og fiske- og fangtsmetoder. For aldersgruppen 9-13 år. Nordsamisk tekst.

Mearra lea álo leamaš mearrasápmelažžii birgenláhki. Mearra addá ja lea addán biepmu, sevttiid ja fuođđariid. Mearrasápmelačča váldoealáhus lea leamaš ja lea ain mearrabivdu, lassin vel šibitdoallu. Dát gullá sámi árbevirolaš ealáhusaide ja eallinvuohkái.

Dán fáddágirjjážis oahpásmuvat mearrabivdui, maid bivde goas ja maid bivdoreaidduid geavahedje man bivdui. Iešguđet guovlluin leat sierralágán namahusat bivdoreaidduide. Dán fáddágirjjis leat namahusat davvi-Finnmárkku guovlluin.

Min dološ árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolaš bargguid ja
bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0162-3. Davvi girji, 2019. 24 s. heftet. 135.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Publisert

André Landefort & Lisbeth Landefort & Esko Valtaoja: Sámi almmi máidnasat/Fortellinger om den samiske himmelen/Lapin taivaan tarinat/Saami tales of the night sky

Fortellinger om den samiske himmelen inneholder en bok og spillkort om stjernehimmelen og dens fenomener.

Jakta på den store elgen er hovedfortellingen i boka, og med boka og kortene ønsker vi å gjøre folk kjent med denne stjernehimmelen, for den er helt ulik fra andre folkeslag som omringer samene. Boka inneholder opplysninger og fortellinger, og gjennom spillet lærer man navn og fenomener på samisk.

Boka har fire språk – nordsamisk, norsk, finsk og engelsk.

Sámi almmi máidnasat lea girjjáš speallankoarttaiguin nástealmmi ja dan ihtagiiid birra. Stuorra sarvva bivdu lea girjjáža váldomuitalus ja dáinna girjjážiin ja koarttaiguin mii háliidat dahkat dovddusin dán nástealmmi go dat han lea áibbas eará go eará álbmogiin mat birastahttet min sámiid. Girjjážis leat dieđut ja muitalusat sámi nástealmmi birra ja spealaiguin oahpat namaid sámegillii.

Saami Tales of the Night sky consists of a booklet and a set of playing-cards about the night sky and its various phenomena. The main story dealt with by the booklet is that of the great moose hunt, and our aim, both with the booklet as well as with the playing-cards, is to bring this particular view of the night sky to a wider audience, as it is a completely different view to that of our neighbouring peoples.  The booklet contains information and tales about the Saami night sky, and with the help of the playing-cards, you will be able to learn the names of stars and of other astronomical phenomena in Saami.

ISBN:978-82-329-0129-6. Davvi girji, 2019 56 s. Heftet. 245.-