Lærebok med eksempler og håndtverksråd for arbeid med samisk hardsløyd. Her vises arbeider av tre, horn bein og metall. Juoni S. Laiti er redaktør. Nordsamiskteskt.
Dán oahppogirjjis leat ovdamearkkat ja duddjonrávvagat Sámi garradujiid birra, maid materiálan leat čoarvi, báhkki, muorra ja bargoreaidostálli. Girjjis leat rávvagat álkit ja váddásut dujiin ja ávnnasteamis.
ISBN: 978-951-53-3696-5. Sámi oahpahusguovddáš, 2017. 163 s. Heftet. 622.- (kan kjøpes fra adlibris.com)
Professor Vuokko Hirvonen har gitt ut boka Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin (Muntlige fortellertradisjoner som kulturarv) som gir et innblikk i samisk muntlig fortellertradisjon i samlinger og forskning fra 1600-tallet og fram til 2000-tallet.
Boka er den første samiske undersøkelsen, hvor hele den samiske fortellertradisjon knyttet til samlinger og forskningsmateriale er samlet innenfor en perm. Nordsamisk tekst.
Man olu lea gávdnamis sámiid njálmmálas árbevierromateriála, goas ja gos dat lea cohkkejuvvon ja gos dat seailluhuvvo, leat gazaldagat maiguin dutki deaivida, go lea bargamin sámi njálmmálas árbevieruin. Njálmmálas árbevierut kultuvrralas árbin lea vuosttas sámegielat guorahallan, mas olles Sámi muitalanárbái guoski coakkáldagat ja dutkanmateriálat leat cohkkejuvvon ovttaid bearpmaid sisa.
Girjjis suokkardallojuvvo diehtu, mii rádjasuvvá vuosttazettiin muitalanárbevirrui guoski coakkáldagaide ja dutkamusaide. .ohkkejuvvon diehtu cadnojuvvo maiddái iezas áigodaga vuolggasajiide ja cielggaduvvo, man várás materiála lea háhkkojuvvon ja geavahuvvon. Oppalaccat teavsttas guorahallojuvvo sámi njálmmálas árbevieruid dutkan- ja coagginhistorjjá 1600-logus gitta 2000-lohkui. Dát girji lea oaivvilduvvon erenoamázit sidjiide geat berostit sámi njálmmálas árbevieruid dutkanhistorjjás.
ISBN: 978-82-8263-296-6. CálliidLágádus, 2018. 150 s. Innb. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)
Ottar 3/2018 er viet sjamanismen som er en raskt voksende religion i den vestlige verden. 4 forskere og en sjaman kaster lys over religiøse forestillinger, kontekster og praksis i sjamanistiske miljø i Norden. Hvilke verdier og tankemåter er viktige og hva er rammene for denne typen religiøse uttrykk?
Bidragsytere er: Trude Fonneland, Siv Ellen Kraft, Torunn Selberg, Eirik Myrhaug og Linda Annunen.
Tromsø museum – Universitetsmuseet nr. 321 – 2018.- 47 s. Bestilles fra ottar@uit.no
Industrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.
Det er mange eksempler på steder som blomstrer i korte perioder. Kun et fåtall mindre steder i Nord-Norge har imidlertid maktet å skape miljøer som har vært i stand til å omstille og videreutvikle kjerneaktiviteter og føye til nye over generasjoner. Furuflaten er et slikt sted. Furuflatens utviklingsbane gjør oss nysgjerrige. Hva har en gjort på Furuflaten som en ikke har fått til andre steder?
ISBN: 978-82-8263-297-3. ČálliidLágádus, 2018. 392 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, og haugenbok)
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har gitt ut denne temarapporten som redegjør for myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk.
Rapporten gir en beskrivelse av situasjonen i dag. Hva hindrer den samiske voldsutsatte å søke hjelp, og hvilke tiltak har myndighetene iverksatt?
Tilgjengelig elektronisk som pdf: Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018. 46 s. Heftet. (trykt utgave kan bestilles fra info@nhri.no)
Flott historiebok om nordlandsbåten hvor forfatteren ønsker å inspirere unge og eldre til å bli interessert i vår fantastiske kystkultur og trekulturelle historie.
Hvordan var det å reise på lofotfiske med nordlandsbåt på 1800-tallet? Sammen med førstereisgutten, skårungen, får du være med på en spennende seilas. Underveis møter du draugen og Sjørokk høvedsmann gjennom den nordnorske fortellerskatten.
I Nord-Norge bodde det samer, kvener og nordmenn, og alle hadde et forhold til nordlandsbåten? Men hvem bygde og hvembrukte den? En entusiastisk gjeng unge mennesker fra Kåfjord i Nord-Troms drar på jakt etter den sjøsamiske nordlandsbåten.
Boka er basert på forfatterens hovedoppgave i historie Med nordlandsbåten mellom praksis og symbol. Nordnorske fiskeres strategier mot fare og grenseforståelse 1830-1900 (2003). Arne-Terje Sæther er båtbygger, seiler og fotograf og har tatt de aller fleste bildene i dette rikt illustrerte verket.
ISBN: 978-82-997328-2-6. KASAVI/Båt og bilde, 2018. 216 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Båt og bilde og Biblioteksentralen)
Et praktverk om lokal mathistorie fra Nord-Troms. Boka inneholder hele 260 oppskrifter. 215 av dem var opprinnelig samlet inn på begynnelsen av 90-tallet og publisert i heftet Mat og tradisjoner i Nord-Troms (1997). Boka inneholder også artikler om lokal mathistorie og hvordan folk levde i gamle dager i Nord-Troms.
Her finnes oppskrifter på tradisjonell kjøttmat, fiskeretter, bakverk, supper, desserter, drikker og ost.
Fotograf Jan R Olsen fra Kåfjord har tatt bildene og designet boka som har mange bidragsytere.
Kvensk, samisk og norsk tradisjonsmat i ny kokebok (Laila Lanes, 18.06.18 NRK Kvensk)
ISBN: 978-82-303-3884-1. Mattradisjoner i Nord-Troms, 2018. 199 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen og haugenbok).
Forfatteren av boken «Den samiske fortellingen» fikk et syn. Det handlet om samenes fremtid i Norge. Et annet narrativ. En annen oppfatning av hva samene i Norge er og skal være.
Det stilles spørsmål om norsk politikk og forvaltning følger Grunnlovens sameparagraf. Er Sannhetskommisjonen for samer og kvener er spill for galleriet? Er spillet for en elite av samer og for norsk politisk anseelse i utlandet? Er nordmenns kunnskap om samer er basert på myter? Gjør definisjonen av samer som urfolk at samer diskrimineres fra å bli oppfattet som vanlige mennesker?
Forfatter ønsker respekt for samene slik som de faktisk er i dag, og samtidig en rehabilitering av den samiske kulturen som arvesølv, slik at den samiske kulturen i Norge kan overleve.
Forfatter: Fornorskningen var et folkemord (Carl-Gøran Larsson, NRK Sápmi, 01.06.18)
ISBN: 9788269126501. Kaare Vennerød, 2018. 237 s. Innb. 395.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen, Tanum og haugenbok blant andre)
Sven Henriksen er kjent som skuespiller, dramatiker og samfunnsdebattant som de siste 10 årene vært aktiv med egen blogg, som leses og deles i stor skala i sosiale medier. Hans tekster trykkes også av en rekke aviser. I denne utgivelsen finner du hans beste tekster fra bloggen, tidligere upublisert materiale, dikt og utdrag fra hans dramatikk for scene.
Henriksen er en tydelig stemme fra venstresiden, og hans meninger elskes og hates når han kommenterer samfunnsaktuelle spørsmål. Hans høye litterære kvalitet gjør tekstene til god lesning, både for meningsfeller og motstandere. Dette er en bok for både hjerte og hjerne.
ISBN: 978-82-998581-8-2. Utafor allfarvei, 2018. 240 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)
Bok om adopsjon blant samiske foreldrer. Hvordan tar det samiske samfunnet imot de adopterte barna? Hvor finner man samenes fortellinger om internasjonal adopsjon?
Anna Sofie Bull Kuhmunen forsøker å svare på det gjennom egne erfaringer og intervju med andre samiske par som har adoptert utenlandske barn.
Tekst på svensk og sørsamisk.
Mannasinie akte gærja adopsjovnen bïjre gåessie joe dan gellieh gærjah daaroen gïelesne dan aamhtesen bïjre gååvnese? Daate gærja lea saemiej gïelh jïh saakestimmieh adopsjovnen bïjre.
ISBN: 978-91-639-5937-0. Mandatus, 2018. 308 s. Heftet. 254.- (kan kjøpes fra adlibris)
