Trusselen om en gruveboom har ført til en mobilisering og blåst nytt liv i samisk aktivisme, hvor kampen om Gállok i 2013 som en milepæl.
Denne antologien fokuserer på identitetsspørsmål og maktforhold i samtiden, og på den kraft, de individuelle og kollektive strategier og det engasjement som finnes i Sápmi i dag. Den tar opp ulike former av motstand som kommer til uttrykk på internett, i kunsten og populærmusikken og hvordan protestene har blitt behandlet i media.
Boka omtaler også fremgangsrike initiativ for revitalisering av samisk kultur der språket, reindriften, handverket, drakten og maten er sterke symboler for det samiske.
Svensk tekst. Marianne Liliequist og Coppélie Cocq er redaktører.
ISBN: 9789173272315. H:ström, 2017. 304 s. Heftet. 179.- (kan kjøpes fra adlibris og Tanum blant andre)
Boka skildrer samenes liv i Pite lappmark for 200-300 år siden og er basert på Edvin Brännströms forskning på 1930-tallet blant fjell- og skogsamer i Arvidsjaur og Arjeplog.
Lærerveiledningen til læremiddelet 
Franskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.
Tamreindrifta i Setesdal strekte seg over ein periode på nesten 100 år, frå dei fyrste samane kom med eigen rein i 1886 til Byklehei reinsamlag måtte avvikle i 1979.
Minnebok fra Tråante 2017, en feiring av 100-årsjubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim som åpnet 6. februar 1917. Redaktør er Morten Olsen Haugen.
Elling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.
Stedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 3 publiseres her hvor vi tar for oss stedsnavn i Karasjok, Karasjokdalen og Iešjokdalen. Tekst på nordsamisk og norsk.
Dei fleste artiklane i denne boka gjer greie for stadnamn og personnamn brukte av språklege minoritetar i Noreg, bl.a. samar, kvenar og romanifolket («taterar»). Ein artikkel tar for seg personnamn blant nyare innvandrarar. Har dei tatt vare på sin eigen namneskikk eller har dei tilpassa seg norsk namneskikk? Boka inneheld også ein artikkel om namn på teiknspråk og ein artikkel om utanlandsk påverknad på fornamna i Noreg. Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen er redaktører.