Temaer i samiske tall forteller 10 er samisk musikk, samisk teater, samisk som andrespråk, diskriminering av samer med funksjonshemming og jordbruk i samiske områder.
Men først presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet.
I faglig analysegruppe for samisk statistikk sitter Kevin Johansen (leder), Torkel Rasmussen, Julie Aslaksen, Snefrid Møllersen og Per Tovmo.
Artikler:
Ola Graff: Samisk musikk – livskraftig tradisjon og spennende fornying; Ada Einmo Jürgensen: Teater og scenekunst som aktører i identitets- og nasjonsbygging; Kevin Johansen: Samisk som andrespråk; Ketil Lennert Hansen: Diskriminering av samer med funksjonshemming og Svanhild Andersen: Utvikling innen jordbruk i samiske områder
Samiske tall forteller 10 – elektronisk tilgang
Sámi logut muitalit 10 – elektronisk tilgang
Alle artikler og utgaver finnes tilgjengelig på siden: http://samilogutmuitalit.no/nb
Mikal Urheim: Muhtem sáme årrombájkke – bierggim ja barggo Oarjjevuonan 1940-1970
Mikal Urheim har skrevet en bok om levemåte og arbeid etter årstidene på en samisk gård i Tysfjord i årene 1940-1970. Teksten er på lulesamisk.
Girjjetjálle Mikal Urheim le riegádam 17. moarmesmánon 1932 badjegoaden Vuodnabadán, Oarjjevuonan. Sån sja aj åhpadiddje ja bargaj ienemus ájgev Måsken dalloj gå lij ánj danna skåvllå. Manemus niellja jage lij sån stáhtas pendiáh a. Tjállet ulmutjij birra ma li viessum åvdep ájgij le degu båktet sijáv vaj vuojnnep makkára sij lidjin. Dat le degu niehko juohkka tjálle lunna gut hálijt dahkat dalusj bæjválasj sahte ulmutjijt viesso ja de vuosádallat gåktus sij li barggam vaj ietjasa ja lagámusáj hekkav li bierggim.
Dát girjje le dal daj dålusj ulmutjij birra, gudi viessun dalloj ja dalloj ja gåktu sij viessun. Ienemusát giehtoduvvá sijáj bierggima ja bargo birra. Jagen lidjin ja vilá le jábe. Sámij jábe da li gáktsa, ja juohkka jáben galggá dat ja dat bargaduvvat vaj viessoga bierggiji hekkav ja viessu dálvev. Dát girjje dal galggá giehttot majt sij galggin dan ja dan jáben. Gåvvå åvddåbielen vuoset Vuodnabat sijdav nav gåk dat lij 1960-jagij álgon.
Boka er tilgjegelig som lydfiler 8 deler på YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC87bhlSEQfdTdFFkIrvX2VA
ISBN: 978-82-826324-5-4. ČálliidLágádus, 2017. 136 s. Innb.225.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)
Gielas/Kjølen – arkeologi og historie i lule- og sørsamisk område
Denne boken tar utgangspunkt i de samiske grenseområdene mellom Norge og Sverige og er skrevet av forskere fra begge sider av fjellkjeden. Derfor var det naturlig å gi navnet Gielas/Kjølen. Tre forfattere er arkeologer, en er historiker og en er etnolog. I fem ulike fortellinger blir vi kjent med historisk levemåte og skikker i lulesamisk og sydsamisk område. De konkrete eksemplene er både fra innlandet med de store sjøene og høyfjellsområdene, og fjordene i vest. Kronologisk er det et spenn fra middelalderen og til andre verdenskrig. Norsk og svensk tekst. Alle artiklene har sammendrag på lulesamisk og engelsk.
Boken er andre utgivelse i skriftserien Tjálarájddo – Árran lulesamiske senter.
ISSN: 0809-912X. Árran, 2017. 110 s. Innb. 200.- (kan bestilles fra Árran lulesamisk senter. via e-post: poassta@arran.no eller telefon: 75775100)
Cathrine Baglo: På ville veger? – levende utstilling av samer i Europa og Amerika
Cathrine Baglo har gitt ut bok basert på sin doktorgradsavhandling På ville veger? (2011). Boka er gjennomillustrert med fantastiske bilder fra utstillingene, lånt fra museer og arkiver i Europa og USA, de fleste ukjente i Norden.
Temaet er en særegen utstillingspraksis i løpet av 1800-tallet, der representanter for fremmede folkeslag ble brakt til bla dyrehager, verdensutstillinger, fornøyelsesparker, museer hvor de opptrådte med sitt hverdagsliv for store mengder besøkende. Også samer ble involvert i dette. I løpet av årene 1822-1934 (1950) deltok flere hundre på ulike utstillinger. Forfatteren imøtegår oppfatningen at dette kun var utbytting av urfolkene, og har en bred analyse av flere aspekter ved denne praksisen.
Boklansering På ville veger? Rørosmuseet 26.11.17)
ISBN:978-82-8104-280-3. Orkana Akademisk, 2017. 371 s. Innb. 399.-(kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris og Tanum )
Unni Schøn Fokstad: Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur
Bok om den samiske pioneren Per Fokstad.
Kyndige i samisk historie har ment at samebevegelsen gikk under jorda i 1925 og at den norske stats fornorskingspolitikk dermed var fullbrakt. Sant nok ble det ganske stille i det offentlige norske rom. Flere av pionerene gikk bort i årene mellom verdenskrigene, mange orket ikke stå i stormen skapt av overmakten og gav opp sin samiske identitet.
Hovedpersonen i denne boken, Per Fokstad (1890-1973), var forut for sin tid. Han tilhørte de unge blant pionerene i begynnelsen av forrige år-hundrede. Med han overlevde også det som var sådd av samisk motmakt for 100 år siden. Da samebevegelsen tok til å røre på seg igjen etter 2. verdenskrig og nådde en viktig milepel i 1968 med stiftelsen av Norske Samers Riksforbund var selvfølgelig Per Fokstad med. Slik var han en viktig bidragsyter til den «nye samebevegelsen» som nå fikk vind i seilene.
Norsk tekst.
ISBN: 9788282632447. ČálliidLágádus, 2017. 212 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)
Yngve Ryd: Doahkke – fågelflock : samiska fågelnamn och myter
Praktverk om Lapplands fugleverden. Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.
Yngve Ryds mange bøker om natur og kultur i Lappland har nådd ut til et stort publikum. Ved sin død i 2012 gjensto flere påbegynte manus og intervjumateriale. Denne boka er ferdigstilt av hans søster Lillian Ryd og er et viktig bidrag til den samiske kulturhistorien.
Boksläpp av lulesamisk fågelbok lockade många (Anne Marit Päivio, 14.10.17, Sameradion & SVT Sápmi)
ISBN: 9789187949616. Ord&visor förlag, 2017. 240 s. Innb. 285 SEK (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og tanum)
Oainnus nr. 4; Govat ja muitalusat Sámi eallin gaskal 1910-1925/ Foto og fortellinger Samisk liv 1910-1925
Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-
Caroline Serck-Hanssen: Helgen i grenseland : arven fra Trifon av Petsjenga
Den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn. Petsjengaklosteret har gjennom sin lange og dramatiske historie fungert som et åndelig vakttårn.
Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Hvem var denne helgenkårede munken som til dels virket innenfor grensene av dagens Norge? Boken følger historien om klosteret i Petsjenga, kirkestedet Boris Gleb og den ortodokse forsamlingen i Neiden fra 1500-tallet til i dag. På grunn av skoltesamenes økte aktivitet og den religiøse renessansen i Russland har disse stedene på ny blitt viktige pilegrimsmål i Barentsregionen.
Caroline Serck-Hanssen har doktorgrad i kunsthistorie. Hun har tidligere gitt ut boken «Kongelige portretter: monarkiet i kunsten 1814-2014».
Grenselandets helgen (Caroline Serck-Hanssen, Vårt Land, 29.09.17)
ISBN:9788281043053. Orkana, 2017. 319 s. Innb. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris, bokkilden og norli)
Per Lars Tonstad: Hestkuk fra sør – historier, skjemt og alvor fra Nordkalotten 1975-2017
Hestkuk fra sør skildrer journalist og forfatter Per Lars Tonstads møter med mennesker, kultur og natur på Nordkalotten gjennom 40 år.
Blant historiene er Tonstads møter med en overvåkingsagent, før han selv ble mistenkt for spionasje. Han ble samefolkets gjest, men livet i Karasjok var ikke så enkelt. Minoriteter måtte lide under våpenkappløp og supermaktenes spill. Historien om kverulanten som trappet opp sultestreiken, russiske pianolærerinner i Skiippagurra og begravelsen av katten Pjusken. Og om en halsbrekkende flytur til Svolvær med en pilot som febrilsk prøvde å navigere etter NAFs
veibok mens ei ødelagt dør hang under vingen.
Her er galskap og idioti, men også alvor og kunnskap. Forhåpentlig til gjenkjennelse for dem nordpå, og til innsikt for søringene.
Derfor måtte jeg skrive denne boka (Per Lars Tonstad, Nordlys, 04.10.17)
ISBN:ISBN: 978-82-8263-241-6. ČálliidLágádus, 2017. 200 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris og norli)
Brita Pollan: Slik den ene samen har fortalt til den andre samen – stemmer fra den gamle kulturen
Religionshistoriker Brita Pollan gir i denne boka en fremstilling av den samiske kulturen basert på samiske kilder. Andre kilder til samisk kultur er skrevet av prester og misjonærer som ønsket å omvende samene til kristendommen på 1600- og 1700-tallet. Samiske kilder gir en annen kunnskap om hvordan samer selv kan ha opplevd og tolket livet.
Boka er delt i fire deler. Størst plass er viet tolkningen av nedskreven muntlig fortellertradisjon samlet inn av Knud Just Qvigstad i firebindsverket Lappiske eventyr og sagn (1927-29). Del to er viet Johan Turis fortellinger om samer. Del tre er basert på Lars Levi Læstadius sin Fragmenter i Lappska Mythologien. Fjerde del er basert på dekorasjonene til de gamle samiske trommene. En viktig kilde her er Ernst Mankers Die Lappische Zaubertrommel (1950)
ISBN: 9788274191617. Emilia, 2016. 279 s. Innb. 300.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)