Samisk reindrift – norske myter

Samisk reindriftReindrift har et dårlig rykte i Norge. Det har lenge blitt hevdet at det er for mange rein i Finnmark, og at dette går utover lavmattene på vidda, produktiviteten i næringen og dyrevelferden.
Denne boka drøfter forestillinger og realiteter om samisk reindrift. I motsetning til bildet som skapes av medier, politikere og forvaltning, argumenterer forfatterne for at den tradisjonsbaserte reindriften er en økologisk bærekraftig aktivitet. Næringen trues derimot av arealinngrep som gruvedrift og feilvurderinger i statens reindriftsforvaltning. Boka viser at det er grunn til å legge om til en reindriftsforvaltning der utøvernes egen tradisjonsbaserte kunnskap tas på alvor.
Boka er skrevet av en bredt sammensatt gruppe fagpersoner og er et resultat av et samarbeid mellom Internasjonalt senter for reindrift og Samisk høgskole i Kautokeino og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Tor Benjaminsen, Inger Marie Gaup Eira og Mikkel Nils Sara er redaktører.
ISBN: 9788234017519. Fagbokforlaget, 2016. 300 s. heftet. 499.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Sámi Art and Aesthetics – Contemporary Perspectives

sami-artI løpet av de siste fem tiårene har vi sett en økning i aktiviteten til kunstnere som ser på seg selv som samiske. Samtidig har har samisk kunst og duodji blitt organisert og institusjonalisert, ikke minst takket være de samiske kunstnerne selv. Boka har denne utviklinga som tema og plasserer dem i en historisk og nåtidig sammenheng for et internasjonalt publikum. Tekstene er på engelsk.
Svein Aamold, Elin Haugdal og Ulla Angkjær Jørgensen er redaktører. Blant bidragyterne er Harald Gaski, Irene Snarby, Ingeborg Høvik, Gunvor Guttorm, Geir Tore Holm og Tuija Hautala-Hirvioja.  Noen av kunstnerne som blir presentert er Johan Turi, Iver Jåks, Outi Pieski, Folke Fjellström, Katarina Pirak Sikku, Geir Tore Holm, Gjert Rognli, Kristin Tåårnesvik og Silje Figenschou Thoresen. Tekst på engelsk
During the last five decades we have witnessed an increase in activity among artists identifying themselves as Sámi, the only recognised indigenous people of Scandinavia. At the same time, art and duodji (traditional Sámi art and craft) have been organized and institutionalized, not least by the Sámi artists themselves. Sámi Art and Aesthetics discusses and highlights these developments and places them in historical and contemporary contexts for an international audience.
ISBN 978-87-7184-252-4. Aarhus Universitetsforlag, 2017. 347 s. Innb. 358.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

Lemet-Jon Ivvár: Sápmi lea bivnnut

sapmi_lea_bivnnutSamer tok vennlig imot reisende som kom til deres siidaer i gamle dager. De fikk servert den beste maten, ble tilbudt overnatting, og fikk med seg gaver når de reiste videre. Når de senere kom tilbake så forlangte de å få gaver slik de hadde fått tidligere. Gaven var blitt til en skatt som kunne kreves for konger og tsaren.
I dag er de reisende i Sápmi er blitt til en næring. Forfatteren har en del råd om hvordan en kan gjøre næringen bedre.
Nordsamisk tekst, med et fyldig sammendrag på norsk.
ISBN: 978- 82- 8263 240-9. Čálliidlágádus, 2017. 239 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralenhaugenbok  og adlibris )

Svein Lund: Ei velsigning for landet?

gull, gråstein og grums 3Tredje bind i serien Gull, gråstein og grums som ser på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid med et kritisk blikk.
I denne boka  forsøker forfatteren gjennom eksempel fra hele landet å bidra til svar på blant andre spørsmålene: Har det vært vanlig at gruver har blitt ført tilbake til naturen etter nedlegging, eller er det vanlige at skrot og forurensing blir værende igjen i hundrevis av år? Har de fleste som har investert i gruvedrift tjent gode penger på det, eller har konkurs og ruin vært vel så vanlig? Har gruvedrift gitt varig rikdom til lokalsamfunnene eller har det vel så ofte endt med fraflytta spøkelsesbyer? Hva har vært drivkrafta bak gruveetableringene – vanlige folks behov for metall og mineral eller opprustning og krig?
Nynorsk tekst.
ISBN: 9788232900756. Davvi girji, 2017. 248 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Aage Solbakk: Buolbmát boazosuohkan Polmak reinsogn – utviklingen av reindriften i Polmak reinsogn – hovedtrekk

polmak_reinsogn_-_omslag Aage Solbakk har gravd fram skriftlig materiale fra tamreindriftens spede begynnelse og fram til vår tid, og gjort den endelige framstillingen levende og fyldig med de mange intervjuene over tid av muntlige kilder som kjente og kjenner Polmak reinsogn fra innsiden. Selv om vi her kun presenterer hovedtrekkene i Polmak reinsogns historie, så gir boka et unikt innblikk inn i en viktig samisk kulturbærer i Tanadalen.
ISBN:  9788282632362. Čálliidlágádus, 2017. 151 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris  og haugenbok)

Heidi Guttorm Einarsen: Okto – soahtefámuid gaskkas

Noktoordsamisk oversettelse av Heidi Guttorm Einarsens dokumentarbok for barn og ungdom om Finnmark under andre verdenskrig «Alene mellom krigsmaktene» (2015).
Hvorfor ble det krig? Hvorfor kom det så mange tyske soldater til Finnmark? Hva var evakuering? Disse og mange andre spørsmål får du svar på i denne dokumentaren om Finnmark før og under andre verdenskrig.
Finnmárkku nuppi máilbmesoađis. Manne šattai soahti? Manne Bohte nu ollu duiskka soalddáhat Finnmárkui? Mii lei eváhko? Dáidda ja ollu eará gažaldagaide gávnnat vástádusaid dán nuoraiddokumentáras mii lea Finnmárkku birra ovdal ja soađiáigge.
ISBN: 9788282632348.  ČálliidLágádus, 2017. 120 s. Innb. (kan kjøpes fra haugenbok og Biblioteksentralen)

Samuli Aikio: Davvisámi báikenamat

davvisami baikenamatBoka forteller om stedsnavn fra det nordlige Sápmi, (Nordkalotten). Bokas forfatter beskriver stedsnavnet kort og samtidig forklares navnets betydning og opprinnelse. Boka er blitt en betydelig og spesiell informasjonskilde. Nordsamisk tekst.
Girji muitala davvisámeguovllu báikkiin ja daid namain. Dás čálli govvida báikkiid oanehaččat ja seammás čielggada namaid vuođu ja bohciideami. Vállje­ jovvon govat čájehit gal dušše oasi válddáhallon báikkiin, dattege ovttas gártagovaiguin ja čálli báikenamaid čielggademiiguin, girji lea šaddan erenoamáš diehtogáldun.
ISBN: 9788282632201. ČálliidLágádus, 2017 272 s. Innb. 335.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Sara K. Hætta: Čuoldin – samisk grindveving

En samling av vevmønstre der målet er å formidle tradisjonell kunnskap om veving og dokumentere en unik samling av ulike vevmønstre. Boka beskriver materialvalg, utstyr og arbeidsmetode fra start til ferdig produkt, og har boka rundt 1 100 forskjellige mønstre fra Kautokeino-området.

Forfatteren, Sara K. Hætta, er snart 92 år gammel, og har gjennom et langt liv tegnet opp og samlet mønstre og skrevet manus med tanke på å bevare denne verdifulle tradisjonskunnskapen for fremtiden.

Minsttarčoakkáldat ja duodjefágagirji man ulbmil lea čilget árbevirolaš čuoldima ja dokumenteret čuolddaminstariid. Girji čilge ávdnasiid, veahkkeneavvuid ja bargovuogi álggu rájes gárvves čuoldaga rádjái, ja girjái leat čohkkejuvvon birrasiid 1 100 iešguđetlágan sárgojuvvon čuolddaminstara Guovdageainnu guovllus.

Girječálli Sara K. Hætta lea fargga 92 jagi boaris, ja lea guhkes eallima čađa sárgon ja čohkken minstariid ja čállán giehtačállosa dainna ulbmiliin ahte seailluhit dán divrras árbemáhtu boahtteáigái.

ISBN: 978-82-998828-1-1.  Guldal Rec, 2016. 263 s. Innb. 399.-

Trond- Viggo Torgersen & Vivi Zahl Olsen: Romáj

rumajTrond-Viggo Torgersen og Vivi Zahl Olsen bok Kroppen (1983) i lulesamisk oversettelse. Det er masse ting om kroppen barn vil ha greie på. Denne boken forklarer barn hvordan vi blir til, hvordan kroppen vår fungerer, og beskriver en rekke sykdommer og plager som kan ramme barn.. Oversatt til lulesamisk av Lillian Urheim.
Máná sihti diehtet ålov rubmaha birra. Ijla ållessjattugijda agev álgge vásstedit – soajttá sij e diede jali le muhtem ássjij birra ij la nav álgge ságastit.
Dát buorre ja tjáppa girjje rubmaha birra, mij almoduváj vuostak jn 1983, le moatte buolva diehtevájnok mánájda vaddám suohtas ja jiermmás vásstádusá.
ISBN: 78-82-8263-169-3. ČálliidLágádus, 2017. 46 s. Innb. 280.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Erik Schytte Blix: Samiske stedsnavn i Kåfjord i Troms/Sámi báikenamat Gáivuotna Romssas (2. bind)

Samiske stedsnavn i Kåfjord Nyutgivelse av det samiske stedsnavnmaterialet innsamlet av Erik Schytte Blix (1921-1983) når han var prest i Kåfjord fra 1951 til 1956. Han brukte en stor del av sin fritid her på å samle inn samiske stedsnavn i kommunen.
Torleif Lyngstad har bearbeidet listene som Kåfjord kommune nå har gitt ut. Han har også skrevet en innledning om Erik Schytte Blix og hans stedsnavnlister for Kåfjord.
Listene er trykket i 2 bind – et bind med alfabetiske lister (sortert for hver bygd) og et bind med usorterte lister. Norsk og nordsamisk tekst.
Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune, 2017. 2 bind. Heftet. 300.- Listene selges av Kåfjord bibliotek